mandag 31. juli 2017

"Tåkens hersker" av Carlos Ruiz Zafón

Tåkens hersker
Carlos Ruiz Zafón
Ungdomsbok
240 sider
Oversatt fra spansk av Kjersti Velsand, MNO
juritzen forlag
2017

Carlos Ruiz Zafón (født 25. september 1964 i Barcelona, Spania) er en spansk forfatter.

Han ble verdensberømt etter at "Vindens skygge" kom ut i Spania i 2001, og siden i de aller fleste land.

Som barn pleide Ruiz Zafón å fortelle skrekkhistorier til klassekameratene sine til de gråt, og mødrene deres kom løpende til fru Zafón og ba henne få sønnen til å holde opp, fordi barna deres fikk mareritt. Ruiz Zafón har studert informasjonsvitenskap og arbeidet med PR, inntil han en dag bestemte seg for bare å skrive. Den første romanen hans, ungdomsboken El príncipe de la niebla ("Tåkeprinsen"), ble raskt en bestselger og ble tildelt Edebé-prisen i 1993. Ruiz Zafón har også skrevet ungdomsromanene El Palacio de la Medianoche ("Midnattspalasset"), Las Luces de Septiembre ("Lyset i september") og Marina. I dag bor han i Barcelona. "Vindens skygge" har til nå solgt i flere millioner eksemplarer i hele verden og mer enn 200 000 solgte i Norge. I 2008 kom oppfølgeren, "Engelens spill".

Året er 1943, andre verdenskrig herjer, og vi befinner oss i Spania. Familien Carver flytter fra storbyen til en mer fredelig landsby ved Atlanterhavskysten. De har kjøpt et gammelt hus ved stranden.

Familiens tre barn, Max, Alicia og lille Irina, finner raskt ut at det er noe mystisk ved huset. Huset er nemlig hjemsøkt av de tidligere beboerne, især av sønnen Jacob, som under mystiske omstendigheter døde i en drukningsulykke.

Sammen med deres nye venn, den jevngamle Roland, som bor i enden av stranda, i fyrtårnet, begynner Carver barna å etterforske Jacobs dødsfall, og på deres vei møter de Tåkens hersker - en djevelsk skikkelse som har returnert fra skyggenes verden for å oppkreve en gjeld fra fortiden.

De tre barna blir trukket inn i et eventyr som vil forandre livene deres for alltid.

"Tåkens hersker" forteller en spøkelseshistorie som forutsetter at det er mer mellom himmel og jord, men som likevel kan leses av alle som liker en god historie. Selv om jeg fant handlingen litt rotete, var det flere sekvenser der jeg måtte holde pusten.

Som ofte er tilfelle med ungdomsbøker, flyr handlingen avgårde for å nå inn til selve kjernen; nemlig mysteriet, spenningen og forløsningen.

Det sentrale handlingselementet er det godes kamp mot det onde.

Det er en enkel historie som fortelles, og som på mange måter minnet meg om Narnia-bøkene til C.S. Lewis.

Boken er velskrevet. Selv om språket ikke er noe spesielt originalt, er det likevel fengende, og i høy grad malende, om enn på en litt barnlig måte.

Dessuten er flere av karakterene mer nyanserte, enn man ofte opplever i ungdomsbøker.

"Tåkens hersker" er en svært stemningsfull og fartsfylt fortelling, noe som gjør den umulig å legge fra seg. Boken er primært en ungdomsroman, men kan også lett underholde et voksent publikum.

Den vekket iallfall den barnlige lesegleden i meg.

En anbefalelsesverdig ungdomsbok, som jeg håper mange vil kaste seg over.

fredag 28. juli 2017

"Ett skritt for langt" av Tina Seskis

Ett skritt for langt
Tina Seskis
Thriller
352 sider
Oversatt av Sidsel Mellbye
juritzen forlag
2017

Tina Seskis er en britisk forfatter. Hun bor i Nord-London sammen med sin mann og sønn.

Har du noen gang vurdert å stå opp om morgenen, sette deg på toget og forlate alt? Starte på nytt i en ny by, med nytt navn, ny jobb, nye venner. Rett og slett et nytt liv, der ingen vet om fortiden din?

Emily synes å ha funnet lykken med sin mann Ben, deres nydelige lille sønn Charlie, deres solide karrierer og vakre hjem i Manchester. Hennes barndom var litt kaotisk - faren var nærmest fraværende i foreldrerollen og moren virket ganske enkelt overveldet. Emilys tvillingsøster, Caroline, var et vanskelig barn - men har blitt en enda vanskeligere voksen. Men hva var det som fikk Emily til å forlate alt det hun hadde ønsket seg i livet, og slette samtlige spor av sitt gamle jeg?

Hun starter et nytt liv i London under navnet Cat, og det er ingen som vet at hun egentlig er en annen. Men noe kan aldri slettes: Fortiden og minnene. Og for Emily nærmer det seg en dato som kan forandre alt...

"Ett skritt for langt" er uten tvil en intrikat komponert thriller. Gjennom tilbakeblikk blir vi kjent med Emilys fortid. Hennes eneggede tvillingsøster, Caroline, som hun aldri har hatt et nært forhold til. Kampene deres som raste lenge før de ble født, og som ble forverret av foreldrenes uvitenhet om at de ventet tvillinger, i stedet for ett barn. Dermed fikk moren aldri noen spesiell tilknytning til Caroline. Det, i tillegg til det ekstra stresset med et ulykkelig ekteskap, hadde en meget stor innvirkning på de to søstrene som etter hvert utviklet seg til å bli svært ulike. Emily vokste opp til å bli en vellykket ung kvinne. Men for Caroline har hennes uplanlagte og uønskede eksistens vært en tung bør å bære.

Forfatteren klarer å bevare spenningsmomentet, slik at det er vanskelig å regne ut noe som helst. Fra første side har man en fornemmelse av at noe er galt. Det er bare ikke så lett å sette fingeren på hva det er. Dette er en psykologisk thriller, som er godt skrevet, ikke for beskrivende men likevel slik at man hele tiden fornemmer spenningen. Jeg beundrer også forfatterens evne til å skru et plott sammen, som ikke bare er godt, men som på elegant vis fører leseren gjennom flere overraskende vendinger.

Historien virker å være meget gjennomtenkt, om enn en smule urealistisk, men dette bør ikke skremme bort de som liker en god krim eller thriller. Den fortelles i et rolig og solid tempo, som bygger seg opp til et spennende klimaks. Man har hele tiden en følelse av at noe er fryktelig galt.

Personbeskrivelsene er gode. Bokens hovedperson, Emily (eller Cat) blir vi godt kjent med, og dette til tross for at det er mulig å begynne å tvile på hvem den virkelige Emily er, da hun av ulike årsaker endrer karakter flere ganger. På mange måter er Emily en svært selvopptatt kvinne og ikke alltid særlig sympatisk. Handlingen ses fra hennes synspunkt stort sett hele boken igjennom.

I utgangspunktet mislikte jeg Emily. Jeg kunne ikke forstå hvorfor hun hadde valgt å reise fra et liv som tilsynelatende virket å være svært godt. Hun brydde seg heller ikke om at hun hadde forlatt mennesker som var glad i henne og som var bekymret for hennes velvære. Men etter hvert som historien skred frem, forsto jeg at det lå så mye mer bak enn det jeg først trodde.

"Ett skritt for langt" er en intens og uforutsigbar psykologisk roman som krever en viss tålmodighet av sine lesere, ettersom det overordnede plottet gradvis blir avslørt. Vi presenteres for Emily, og lærer om hennes tidligere "jeg" i tilbakeblikk. Til å begynne med hadde jeg store problemer med å forstå at de to ulike utgavene av denne karakteren kunne være en og samme person. Heldigvis blir alt forklart før siste side, og alle løse tråder blir bundet sammen. Det hele skjer på et følelsesmessig og hjerteskjærende, men likevel oppløftende vis. Jeg lot meg iallfall imponere.

Dette er en velskrevet roman om skyld, forløsning og utvikling. Boken er svært så vanedannende, og jeg hadde tidvis store problemer med å legge den fra meg.

"Ett skritt for langt" er definitivt en anbefalelsesverdig bok, især for den som er glad i psykologisk spenning.

Tina Seskis er en forfatter for alle som elsker et godt psykologisk plott!

lørdag 22. juli 2017

"Jeg gikk meg over sjø & land" av Tina Marie Tsiplakis

Jeg gikk meg over sjø & land
Tina Marie Tsiplakis
Illustratør Charlotte Håkonsen
Forfatter Siddhant Rihel Kumar
Barnebok
60 sider
Mangfold Forlag
2017

De som står bak dette prosjektet håper denne boken vil bli et godt verktøy for foreldre og voksne til å kunne ta opp samfunnsrelaterte temaer med barn. Prosjektet startet ganske enkelt med spørsmålet "hva er en flyktning?", fra en 5 år gammel gutt. Tina Tsiplakis, som fikk ideen til boken, ville svare så fordomsfritt som mulig på dette viktige spørsmålet. Det ble utgangspunktet for denne boken ved starten av 2016.

Med liten kjennskap til bokbransjen, kastet Tina seg ut i det, og bygget opp et stort nettverk som kunne hjelpe henne med å skape boken. Charlotte Håkonsen, Siddhant Rihel Kumar og Aiman Shaquara ble en del av teamet for å realisere "Jeg gikk meg over sjø og land". Alle har lagt ned mye arbeid for å realisere dette prosjektet.

Denne boken har blitt til takket være folkefinansieringen gjennom funde.no.

Han kom fra et land hvor latteren var blitt til gråt. Men i det nye landet ville han kanskje finne latteren igjen?

Det er sjelden jeg leser en barnebok som både har åpenbare litterære og pedagogiske kvaliteter. "Jeg gikk meg over sjø og land" tilhører så absolutt denne kategorien.

Det gode ved boken er at forfatteren Siddhant Rihel Kumar klarer å skrive lettforståelig og lettleselig, mens leseren ledes gjennom en god og lærerik historie. Det er en vanskelig balansegang å være både enkel i sitt språk og fortelle en viktig historie. Og historien fenger og er interessant for leseren - den behandler tematikk som krig, det å være flyktning, vennskap og det å være redd for noe ukjent. Den egner seg derfor utmerket for videre samtale med barn.

Før Isak på 8 år kom til Norge, levde han et helt annet liv i et land med krig. Likevel var han lykkelig. Han elsket å leke med katten sin, Leo, og hadde mange gode venner. Han la merke til at ting skjedde rundt ham, selv om de voksne ikke pratet om det mens han var der. Plutselig en dag ble det skumle han hadde sett på TV veldig ekte. Isak og foreldrene måtte derfor legge ut på en reise med en usikker fremtid i møte. De måtte flykte. Derfor lever Isak og hans foreldre nå i Norge. Krig er skremmende, men det er også overveldende å måtte lære et nytt språk, få nye venner og begynne på en ny skole, og Isak må alt på en gang.

Er det mulig å skrive en barnebok som både er relevant og godt fortalt? Selvfølgelig, og i høy grad er "Jeg gikk meg over sjø og land" en slik bok. Historien om Isak og det han opplever er rørende. Det kan være vanskelig for norske barn å gjøre seg kjent med problemene som asylsøkere og flyktninger kastes ut i når de skal integreres i det norske samfunnet, men med historien om Isak får de muligheten til å bli informert uten å bli belært, da det hele serveres som en god historie, som de selv kan lese og forstå.

Det er befriende og forfriskende å lese en lettlest bok som rommer en så stor dybde at det er sannsynlig at historien vil ha stor innvirkning på barna som leser den. En ting er å lese - i teknisk forstand å dekode bokstaver og sette dem sammen til meningsfulle sammenhenger - en annen viktig og verdifull ting er å nyte det man leser og bli beriket av det. Så man får lyst til å vite mer.

Med Isaks egne ord hører vi om følelsene av fremmedgjøring og separasjon og lidelsene krig påfører flyktningebarn og deres familier, og det spinkle håpet som får dem til å holde ut i prøvelsene.

Isak betyr "Han som vil le". Hva vil det si å være flyktning? Å flykte fra fare og sorg med et håp om sikkerhet og glede er noe som gjelder for svært mange mennesker i verden. Denne fortellingen er skapt med et mål om å vise barn hva det betyr å være flyktning. Kanskje vi ikke er så ulike som vi tror? Vi vil vel alle le? Og et godt grunnlag for å le sammen, er å forstå hvorfor din venn gråter.

Boken tar for seg alvorlige tema, men forfatterens fengende og lette tone gjorde også at jeg smilte lett. Selv om Isak havner i en ulykkelig situasjon, gir han ikke opp. Dette gjorde at jeg noen ganger glemte alvoret i historien - men kanskje gjorde det også slik at historien var til å holde ut.

"Jeg gikk meg over sjø og land" forteller en historie som man bare ikke kan slippe. Hovedpersonen, Isak, er en person som man virkelig liker, og hans kamp for å overleve er både ikonisk og spennende. Med sine beskrivelser av krig, ødeleggelser og psykiske traumer, høres kanskje boken noe dyster ut i sitt utgangspunkt, men alt det mørke og uhyggelige beskrives så elegant og følsomt at boken ikke blir for dyster. Og det er litt av en prestasjon, når man tar i betraktning at målgruppen er barn.

For øvrig er "Jeg gikk meg over sjø og land" flott illustrert av Charlotte Håkonsen. Tegningene hennes puster liv i Isak og hans historie med både alvor og et smil om munnen.

Denne flotte historien med flere lag og interessant symbolikk, bør i likhet med alle andre gode barnebøker, også leses av voksne.

Anbefales varmt!



søndag 16. juli 2017

"Den perfekte reisen til Island" av Björg Thorhallsdottir

Den perfekte reisen til Island
Björg Thorhallsdottir
Reisehåndbok
237 sider
Pitch Forlag
2017

Björg Thorhallsdottir er en norsk-islandsk kunstner og en av Norges mest populære grafikere. I tillegg er hun en etterspurt foredragsholder og inspirator. Hun ble født i Isafjordur på Island i 1974, men familien flyttet snart til Norge, og hun vokste opp i Lommedalen i Bærum og Sørøst-Asia. Björg har tiårig kunstutdannelse fra blant annet kunstakademiet i Barcelona og Toulouse. Kunsten hennes er blitt utstilt både i inn- og utland. Hun har hatt en rekke separatutstillinger, og etterspørselen etter grafikken er stor. Hun har også utsmykket flere kirker og bygninger. I 2010 åpnet hun galleriet Lykkehaven i Sandvika. Björg beskriver kunstprosjektet slik:

Mitt store kunstprosjekt er å inspirere andre. Jeg lager bilder for å minne menneskene på hvor vakre de er, og hvor heldige vi er som har fått livet i gave.

Da Björg ble enke tretti år gammel og alenemor for to år gamle Tolli, etablerte hun Hjertefred på Allehelgensdagen i

2006, slik at sønnen og andre som har mistet noen skulle ha et sted å minnes sine kjære i glede. Hjertefred har vokst til å bli en landsforening, og i dag arrangeres Hjertefred over hele landet.

I tillegg til kunsten har Björg lansert sin egen Cava, Lykkebobler, og Skravlevin, produsert på vingårder i Spania og Italia. Hun har også skrevet og illustrert flere bøker, blant annet "Veien til lykke" som utkom i 2015. I 2017 er hun fast spaltist i magasinet Tara.

Det er så mange gode grunner til å besøke Island minst én gang i livet. Det vakre landet i Nord-Atlanteren har en natur som ingen andre kan tilby, en vakker hovedstad, massevis av opplevelser og imøtekommende mennesker.

Thorhallsdottir har samlet opplevelser, bilder og annet materiale i årevis for å kunne lage denne boken. I snart 25 år, siden hun var 18, har hun laget og planlagt turer til Island for venner.

Derfor gir "Den perfekte reisen til Island" deg en grundig introduksjon til dette landet, som ikke er så langt unna, men likevel er annerledes. I boken viser Thorhallsdottir deg sitt Island og tar deg med til steder du ellers ikke ville ha besøkt. Hun vil nemlig at flere skal få oppleve magien på sagaøya.

Björg Thorhallsdottir har med "Den perfekte reisen til Island" skrevet en reisehåndbok som henvender seg til lesere, som ønsker å vite mer om Island enn de vil kunne få i en ordinær reisehåndbok. Fra de som ønsker å bruke den som utgangspunkt for sin egen reise til Island; til de som ønsker å få et innblikk i både det gamle og det moderne Island; og til de som generelt er interessert i historie og kultur. Thorhallsdottir skriver også litt om islendingenes forhold til naturen, havet, turismen, kulturelle påvirkninger, nasjonal selvforståelse, økonomisk krise, og mye mer. Sånn sett er dette også en kulturell reisehåndbok som ikke bare gjør oss lesere klokere på islendingene, men som også setter deres kultur og selvbilde i perspektiv.

Thorhallsdottir har for øvrig en enestående evne til å finne de spesielle stedene; der hvor det ikke er så mange turister; enten det er en restaurant; et landskap eller et spesielt vakkert hjørne av Reykjavik.

"Den perfekte reisen til Island" er en omsorgsfull guide over Island, og i boken deler Thorhallsdottir sine favorittsteder og sine hemmelige tips. Side for Side viser hun oss rundt og anbefaler butikker, restauranter, museer, folkebad, hoteller og alt hva hjertet ellers kan begjære.

Thorhallsdottir skriver likefremt og ærlig, med de detaljene som skal til, og jeg merker hele tiden et ekte menneske bak linjene.

Boken er dessuten illustrert med vakre foto og Thorhallsdottirs egen kunst.

"Den perfekte reisen til Island" er en intens nytelse. Og en øyeåpner. Se Island gjennom Björg Thorhallsdottirs øyne, og snart er du på vei ut døren med kofferten pakket! Boken er et must for de som kjenner og elsker Island, og en gave til dem som har det til gode.

For øvrig passer boken for alle, og har detaljerte opplegg for alt fra venninne- til familieturer; korte som lange.

Dette er en sjarmerende og svært usedvanlig reisehåndbok. En unik opplevelse i bilder, kunst og kloke ord. Anbefales på det varmeste!



søndag 9. juli 2017

"Mens vi venter på Bojangles" av Olivier Bourdeaut

Mens vi venter på Bojangles
Olivier Bourdeaut
Roman
160 sider
Oversatt av Agnete Øye
Cappelen Damm
2017

Olivier Bourdeaut (f. 1980 i Nantes) sluttet på skolen som 16-åring og hadde en rekke midlertidige jobber, bl. a. var han eiendomsmegler i mange år, før han bestemte seg for å satse på skrivingen.

"Mens vi venter på Bojangles" har på ett år solgt mer enn 300 000 eksemplarer. Den ble nominert til flere litterære utmerkelser, blant annet den prestisjetunge Goncourt-prisen for debutanter.

Boken er under oversettelse til 30 språk.

"Mens vi venter på Bojangles" er en sjarmerende og humoristisk oppvekstroman, men ikke uten alvor og dybde. Det handler om den store kjærligheten, frihet - og at vi har våre nærmeste bare på lånt tid.

To personer danser seg gjennom livet, og deres sønn forteller deres historie. En liten familie, med flere særegenheter enn de fleste, men med et samhold utover det vanlige.

"Mens vi venter på Bojangles" handler om en gutt som bor sammen med sin mor og far i en stor bygårdsleilighet i Paris. Men hans oppvekst er absolutt ikke som alle andres. Moren er en eksentriker som skifter navn hver dag, og hun holder seg unna hverdagslige ting som å gå på arbeid eller åpne posten. Men hun lever også med en sinnssykdom som iblant tvinger henne til taushet. Faren Georges, skriver på en roman og forteller skrøner om alt mellom himmel og jord. Leiligheten er innredet med alle slags merkelige ting, og familien har en afrikansk trane, de har gitt navnet frøken Overflødig, som husdyr. Gutten går på skole som barn flest, men når han kommer hjem, er ikke alt slik det skal være. Foreldrene har nemlig vendt ryggen til voksenansvar og konvensjoner for å gjøre hver dag til en fest og et eventyr. De har som oftest mange venner på besøk, og fester til langt på natt. Foreldrene elsker å danse. De danser hele tiden og overalt. Sammen med venner om kvelden, bare de to om morgenen og ettermiddagen. Og de danser til Nina Simones "Mr. Bojangles", som for øvrig er den eneste platen som får lov til å bli spilt på deres gamle grammofonspiller. All annen musikk er henvist til et mer moderne og litt kjedelig hi-fi-anlegg.

På skolen er gutten ofte trøtt og lærerne klager - da tar foreldrene ham ut av skolen. De bestemmer seg for å lære ham skolefagene i hjemmet.

Men én dag banker virkeligheten i form av skattevesenet på døren og det viser seg at alle de uåpnede konvoluttene inneholder ubetalte regninger. Moren blir sprø og sykdommen hun bærer på forverres. Hun sklir over grensen til galskap og ender opp på institusjon.

Hva gjør den unge hovedpersonen og faren da? Jo, de legger en storartet plan for å få henne ut - og dermed sitt gamle liv tilbake.

"Mens vi venter på Bojangles" er en flott og forunderlig roman som treffer rett i hjertet.

Romanen handler primært om følelser, som uttrykkes poetisk og fortelles i et lett tilgjengelig språk med eleganse.

Kapitlene veksler mellom den unge hovedpersonens historie og noen notater fra faren som er skrevet i kursiv. Dermed oppleves det hele fra to ulike perspektiv.

Karakterene skiller seg så definitivt ut, og den barnlige fortelleren får alt med seg, slik det fortoner seg gjennom hans tillitsfulle øyne: de mange festene, de glade gjestene, alkoholen, alt det morsomme og ville i foreldrenes liv. Men like under overflaten lurer bekymringene, for når festen er over, er det ikke alltid mat på kjøkkenet, de morsomme gjestene forsvinner, og når læreren bemerker at sønnen har vanskeligheter, blir han sporestreks tatt ut av skolen. Abrakadabra, vekk med den irriterende virkeligheten.

Og man trenger ikke å være psykiater for å se hvor ille ting er, mens guttens fortelling om det søte liv langsomt faller fra hverandre.

Allerede fra første side forsvant jeg inn i bokens univers, og ble grepet av en leseopplevelse, som ellers ligger fjernt fra den litteraturen, jeg normalt velger. Men jeg hadde ikke forestilt meg at den ville berøre meg så kraftfullt.

Man starter boken med å tro at man leser om en glad, men litt eksentrisk familie. Fortalt fra den unge guttens perspektiv, hvis navn og alder man aldri får vite, men som virker merkelig moden likevel. Han forteller om moren og faren som elsker hverandre ømt og hardt, og danser til Nina Simones "Mister Bojangles". De lever et vitterlig bekymringsløst liv, fullt av champagne og cocktailer, dansing og hensynsløs pengebruk.

Til alt går galt. For under bokens tilsynelatende bekymringsløse og lekfulle overflate ligger det nemlig en svært alvorlig tone om problemer knyttet til psykiske lidelser og hvordan en familie takler dem.

"Mens vi venter på Bojangles" er en herlig og melankolsk roman om livet og kjærligheten. Den gir en leseopplevelse utenom det vanlige, og kan varmt anbefales!

torsdag 6. juli 2017

"Mitt (ikke så) perfekte liv" av Sophie Kinsella

Mitt (ikke så) perfekte liv
Sophie Kinsella
Roman
464 sider
Oversatt fra engelsk av Embla Skjong Bjørnerem
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Sophie Kinsella (pseudonym) er en britisk forfatter og journalist født i 1969. Hun har skrevet åtte bøker om shopoholikeren Rebecca Brandon/Bloomwood. I tillegg har Kinsella skrevet sju frittstående romaner og en ungdomsbok.

I mars 2009 hadde filmen "En shopoholikers bekjennelser" premiere på norske kinoer. Filmen er basert på de to første bøkene om Rebecca Bloomwood. Sophie Kinsella bor i London sammen med mann og fem barn.

"Mitt (ikke så) perfekte liv" er en humoristisk bok som fokuserer på jakten etter det perfekte liv, og forteller hvorledes mange, i dagens teknologiske verden, foretrekker å projisere ideelle øyeblikk av sine liv på sosiale medier, fremfor den faktiske virkelighet.

Hovedpersonen Katie Brenner er en kvinne i midten av tyve årene, med en praktikantstilling i et markedsføringsfirma i

London. Ved å fremstå som en vellykket karrierekvinne i London, forsøker Katie etter beste evne å holde sin landsbyidentitet skjult. Ifølge Instagram lever hun nemlig det perfekte liv, med en leilighet i London, en glamorøs karriere i PR-bransjen og daglige opplevelser.

Men Katies liv er imidlertid ikke fullt så glamorøst som det hun forsøker å projisere overfor andre. For det livet hun deler på Instagram, er egentlig ikke hennes. Den bistre virkeligheten derimot, er at hun blir ydmyket på jobben og at leiligheten hun bor i strengt tatt bare er et rom. Dessuten er hun knapt nok i stand til å betale regningene sine og har små utsikter til en umiddelbar bedring av livssituasjonen.

I sterk kontrast til dette står Katies sjef, Demeter Farlowe. Hun er prototypen på alt det Katie ønsker å være. Demeter er en kvinne som utviser stor selvtillit, perfeksjon og suksess.

Når Demeter for første gang på lang tid befinner seg i en presset situasjon, er det Katie som må lide under konsekvensene av hennes vrede. Så hun gir Katie sparken.

Knust, men fast bestemt på å forholde seg positiv, tvinges Katie til å forlate London og returnere til foreldrenes gård i Somerset. Der bestemmer hun seg for å starte helt på nytt, og bruke sine PR-kunnskaper til å hjelpe foreldrene med å forvandle gården til en glamorøs camping for stressede byboere. Ideen blir en suksess. Alt går strålende og Katie begynner faktisk å nyte livet igjen, inntil den dagen da en uventet gjest sjekker inn: hennes tidligere sjef Demeter.

"Mitt (ikke så) perfekte liv" er enda en velskrevet og underholdende roman av Sophie Kinsella.

Du vet hva du får når Kinsella skriver, og om du liker det eller ikke er et spørsmål om smak.

Historien er veldig hyggelig, søt og inneholder mange av de elementene som forventes av en chick-lit roman.

Verken personer eller plott inneholder store overraskelser. Likevel fungerer boken fint på sjangerens vilkår.

Kinsellas karakterer føles omtrent som virkelige mennesker, og det er lett å kjenne seg igjen i dem.

Gjennom hovedpersonen Katie, lærer vi at streben etter det perfekte liv, ikke nødvendigvis fører oss dit vi vil. Snarere, vil de tøffe leksjonene vi lærer for å komme dit, likevel gjøre denne livsreisen verdt det. Således gir historien også rom for ettertanke.  

Jeg ble veldig godt underholdt hele veien gjennom, og jeg vil absolutt anbefale den til alle (kvinner) som er på utkikk etter en god chick-lit bok.

Som lidenskapelig chick-lit leser, gledet jeg meg enormt til denne boken, og mine forventninger ble så definitivt oppfylt. Det eneste som irriterte meg med denne boken, er at den var så underholdende at det bare tok meg noen få dager å lese den.