lørdag 21. oktober 2017

"Hans og Grete" av Neil Gaiman

Hans og Grete
Neil Gaiman
Illustrert av Lorenzo Mattotti
Barnebok, 6+
53 sider
Oversatt av Stian Omland, MNO
Vigmostad & Bjørke
2017

Neil Gaiman ble født i England i 1960, men har de siste årene bodd i USA. Etter at han slo gjennom med tegneserien "Sandman", har han skrevet en rekke kritikerroste bøker for barn og voksne, inkludert "Neverwhere - London Under", "Stjernestøv", "Amerikanske guder", "Kirkegårdsboken" og "Coraline". Han har en stor tilhengerskare over hele verden og blir av mange regnet som en av de største fornyerne av fantasysjangeren.

Lorenzo Mattotti er en italiensk tegneserieskaper og kunstner. Han har illustrert forsider til publikasjoner som New York Times, Le Monde, Vogue og Vanity Fair og regnes for å være en av de mest nyskapende illustratørene innenfor bransjen. Han vant den prestisjetunge Eisner-prisen for tegneserieromanen "Dr. Jekyll & Mr. Hyde" og samarbeidet med Lou Reed om en gjendiktning av Edgar Allen Poes "The Raven".

"Hans og Grete" ble utgitt for første gang i 1812, i Grimm-brødrenes første samling av tyske folkeeventyr, "Fortellinger

for barn og hjem". Historikere mener at fortellingen kan ha sin opprinnelse i middelalderen, da hungersnøden i 1315 drev vanlige mennesker til å forlate barna sine og spise menneskekjøtt.

Som så mange folkeeventyr er "Hans og Grete" full av symbolsk betydning. For eksempel symboliserer knokkelen Hans bruker til å lure den gamle damen styrke, ettersom knoklene er noen av kroppens mest varige deler, så oppmerksomme lesere kan føle seg trygge på at Hans kommer til å overleve fangenskapet. Den gamle damen dør på en måte som illustrerer hvor enormt ond hun er - å bli brent var den vanligste henrettelsesmetoden for hekser, mens jern, som i ovnsdøren, ifølge overtroen hadde makt til å beskytte mot onde ånder.

Det er egentlig litt rart at et slikt makabert eventyr om svik og ondskap har fascinert så mange barn og voksne gjennom årenes løp. Men siden brødrene Grimm publiserte eventyret om Hans og Grete, har det blitt gjenfortalt flere ganger av forskjellige forfattere, men også i ulike medier som film og teater, og det har blitt illustrert i utallige barnebøker og eventyrsamlinger.

Neil Gaiman og Lorenzo Mattotti har nå gått sammen om en enestående gjendiktning av dette kjente eventyret.

Neil Gaiman har gang på gang vist at han er en mesterlig forteller for alle aldersgrupper, og med eventyret om Hans og Grete beviser han det til det fulle.

Som nevnt ovenfor har Hans og Grete sin rot i grufulle historier fra middelalderens mørke tidsalder om hungersnød og fattigdom. I Grimms versjon av dette eventyret, etterlater faren barna i skogen. Den første gangen finner de veien hjem med hjelp av småstein, som den ukuelige Hans har etterlatt seg som spor. Den andre gangen derimot finner de ikke tilbake siden skogens dyr har spist sporet av brødsmuler, og de er nå helt alene i den skumle skogen. Etter en lang vandring ender de opp ved det uimotståelige pepperkakehuset, som de begynner å spise av, sultne som de er. Og derfra følger Hans og Gretes tøffe kamp for overlevelse.

Gaiman forteller eventyret i en mer virkelighetsnær versjon uten en ond stemor eller heks, der mennesker vi vanligvis ser på med kjærlighet og varme følelser, har blitt forvandlet til onde karakterer: En følelseskald mor står bak planen om å sette barna ut i skogen, og i pepperkakehuset bor det en gammel dame som hungrer etter å sette tennene sine i Hans. Dette gjør historien ikke mindre skummel. Tvert imot. Det gir nemlig gysninger gjennom kroppen å lese om den fryktelige moren som upåvirket ofrer sine egne barn for å unngå å bli sulten, eller om den skumle gamle damen som mer enn gjerne spiser seg mett på menneskekjøtt.

De fengslende og trolske illustrasjonene av Lorenzo Mattotti understreker uhyggen og passer veldig godt til historien.

Nesten enhver historie ville ha vært i gode hender med Neil Gaiman, men han virker spesielt godt egnet til oppdraget med å bringe en foruroligende, men likevel virkelighetstro "Hans og Grete" til dagens barn. For Gaiman har skapt en eksepsjonell historie, eminent illustrert av Lorenzo Mattotti. Eller mer korrekt sagt; en velfortalt og moderne nyfortolkning av Brødrene Grimms eventyr fra 1812, som helt klart lever opp til eventyrets tradisjon om å skremme og fortrylle sine lesere på en og samme tid.

Hvis du allerede har eventyret om Hans og Grete i bokhylla, er det ikke for tekstens skyld du bør gå til anskaffelse av denne utgaven, men derimot for illustrasjonene som virkelig understøtter historien perfekt.

Denne boken gir deg en flott versjon av eventyret i en særdeles lekker layout. De markerte og skumle tegningene gir historien ekstra dybde. Både illustrasjonene og omskrivningen, henvender seg mot barn som er litt eldre enn typiske bildebok-barn.

Hvis du ønsker å gi noen en litt skummel bok til Halloween, bør du definitivt vurdere Gaiman og Mattottis "Hans og Grete"!


"Norrøne guder" av Neil Gaiman

Norrøne guder
- fra Yggdrasil til ragnarok
Neil Gaiman
Ungdomsbok
312 sider
Oversatt av Stian Omland, MNO
Vigmostad & Bjørke
2017

Neil Gaiman ble født i England i 1960, men har de siste årene bodd i USA. Etter at han slo gjennom med tegneserien "Sandman", har han skrevet en rekke kritikerroste bøker for barn og voksne, inkludert "Neverwhere - London Under", "Stjernestøv", "Amerikanske guder", "Kirkegårdsboken" og "Coraline". Han har en stor tilhengerskare over hele verden og blir av mange regnet som en av de største fornyerne av fantasysjangeren.

"Norrøne Guder - fra Yggdrasil til ragnarok" gikk rett til topps på salgslistene både i Storbritannia og i USA. Boken er Gaimans gjenfortellinger av historiene fra Edda-diktningen.

I denne gjenfortellingen av gamle norrøne myter begynner Gaiman på klassisk vis med verdens skapelse - og ender med ragnarok. Men med sin komprimerte og humoristiske fortellerstil får Gaiman frem nye sider ved historiene. "Norrøne guder - fra Yggdrasil til ragnarok" er en fantastisk introduksjon til norrøn mytologi for dem som ikke allerede kjenner den - og en ny og annerledes tilnærming for andre.

Den norrøne mytologien er myter om et kaldt sted, med lange, lange vintre og endeløse sommerdager, myter om mennesker som ikke helt stolte på, eller engang likte, gudene sine, selv om de respekterte dem og var redde for dem. Så vidt vit vet, kom gudene i Åsgard fra Tyskland, spredde seg inn i Skandinavia, og videre ut til de delene av verden som vikingene dominerte - til Orknøyene og Skottland, Irland og Nord-England - der inntrengerne etterlot seg stedsnavn oppkalt etter Tor eller Odin. På både engelsk og norsk har gudene etterlatt seg navnene sine i ukedagene vår. De gamle norrøne mytene har inspirert nyere historier, som Tolkiens Ringenes Herre, Game of Thrones og Marvels tegneserieunivers.

"Norrøne Guder - fra Yggdrasil til ragnarok" er gamle historier for nye lesere! Men Neil Gaiman gir dem en ny og annerledes tilnærming. Med utgangspunkt i bøker som Snorre Sturlassons Den yngre Edda og Den eldre Edda, gjenforteller han de mektige mytene og diktene; deres eventyr, kjærlighetsforhold, intriger og onde plutselige dødsfall. Boken begynner med Yggdrasil og fødselen av de ni verdener og slutter med Ragnarok - endetiden som består av en rekke betydelige hendelser, blant annet et stort slag som er forutbestemt og til sist fører til at en rekke av de største og viktigste æsene (de norrøne gudene) dør og går under, blant annet Odin, Tor, Frøy, Heimdall og Loke. 

I "Norrøne Guder - fra Yggdrasil til ragnarok" møter vi Odin - den mektigste av de mektige, vis, modig og beregnende; Tor - Odins sønn, utrolig sterk, men ikke den smarteste; og Loke - sønn av en jotne, men samtidig Odins fostersønn og en luring og manipulator. Vi vet hvordan Lokes tre barn; Fenrisulven, Midgardsormen (Jormundgand) og Hel stjal fra jotnenes rike, hvordan Odin ofret sitt øye i Mimes brønn, hvordan Idunns ungdomsepler - de magiske eplene - ble returnert til Åsgard og flere historier fra vikingetidens trossystem. 

I norrøn mytologi er Loke listig, sjarmerende og klok, men også full av djevelskap. Uten skikkelig grunn dreper han den vakre og rettferdige Balder. Ikke nok med det, han får nemlig Balders blinde bror Hod til å skyte det avgjørende skuddet. Historien om Balders død og andre klassiske historier om de norrøne gudene har Neil Gaiman samlet i denne boken, gjenfortalt med hans sedvanlige humor. 

"Norrøne Gunder" er en samling av de mest kjente historiene fra Edda. Her er røverhistorien om når Tor må kle seg ut i dameklær for å få tilbake hammeren sin Mjølner og historien om hvordan Odin skaffet gudene skaldekunstens mjød, eller da han ofret et øye for å drikke av Mimes brønn (kunnskapens brønn). Gaiman skriver bl.a. om Lokes barn, og når Tor taper en brytekamp mot jotunkvinnen Elle. Selvfølgelig er også Balder og hans skjebne med.

Man har det morsomt når man leser, men er du en stor Neil Gaiman-fan, hadde du kanskje foretrukket litt mer av Gaiman i historiene. Men hans lunefulle humor kommer derimot meget godt frem i denne norske oversettelsen.

Gaimans bøker har stort sett pageturner kvaliteter, det samme kan sies om "Norrøne guder". Hvert kapittel i boken er en frittstående novelle, men involverer for det meste de samme karakterene. Og med hver historie, vil du som leser, gradvis få et større bilde av de norrøne gudene, deres verden og innbyrdes relasjoner. Gaiman gjør også hver enkelt historie frisk og spennende i måten han skriver dem på. Noen av historiene fortelles i en lunefull stil, andre er mer bygget opp som klassiske eventyrfortellinger, og han avslutter det hele med et stort epos.

Neil Gaiman har et veldig livlig språk, som etterlater tanker og spor, som slår seg løs i fantasien.

Boken kunne godt ha vært noe lengre, med tanke på det omfattende kildematerialet. Jeg skulle likt å se at Gaiman hadde rettet litt mer oppmerksomhet mot noen av de mer fordunkle karakterene og hendelsene i dette universet, i stedet for å bruke flest sider på Odin, Tor og Loke. Likevel gjør boken hva den har til hensikt å gjøre, nemlig å gi deg en idé om eller en introduksjon til norrøn mytologi og dens største, mest kjente karakterer.

"Norrøne guder - fra Yggdrasil til ragnarok" er en velskrevet bok som passer godt for barn og voksne som ønsker å fordype seg i eller få gjenfortalt de gamle norrøne mytene. 

Dette er både en underholdende og anbefalelsesverdig bok. Gaiman kan sitt fag og presenterer sin versjon av den norrøne mytologien med overbevisning og glimt i øyet.

fredag 13. oktober 2017

"Da Tina ble drept" av Erlend Frafjord

Da Tina ble drept
- en kriminaldokumentar
Erlend Frafjord
Sakprosa
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Erlend Frafjord (f. 1972) er journalist og forfatter. Han er utdannet siviløkonom fra NHH i Bergen, og har arbeidet som journalist i bl.a. Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Magasinet Plot.

"Da Tina ble drept" er en dokumentarisk beretning i medrivende stil.

Norge er et forholdsvis fredelig land, hvor det årlig kun begås få mord. De fleste drapssaker oppklares innen en relativt kort periode, mens kun et fåtall aldri oppklares. En av de mest omtalte - og stadig uoppklarte - drapene i nyere tid fant sted natt til søndag 24. september 2000 på Sølyst i Stavanger.

Den 20 år gamle Tina Jørgensen forsvant sporløst natt til 24. september 2000 da hun var på vei hjem fra Stavanger sentrum til leiligheten sin på Grasholmen. En måned senere, den 26. oktober, ble hun funnet drept og dumpet i en

dreneringskum ved Bore kirke i Klepp. Drapet har aldri blitt oppklart til tross for omfattende etterforskning. Forfatteren, Erlend Frafjord, arbeidet som journalist i Stavanger Aftenblad da dette drapet rystet Norge. Siden har han gjennom mange år inngående beskjeftiget seg med saken, og har kartlagt og intervjuet dens sentrale aktører, og gått igjennom over 8000 sider saksdokumenter. Han har aldri klart å få drapet helt ut av tankene. Hvem drepte Tina? Hva hendte i hennes siste timer i live? Hva var kjærestens rolle? Hvem var de to mennene som sto ved en BMW og sa «Ta det rolig, hun er godt gjemt»? Våren 2017 ble Frafjord intervjuet av politiets Cold Case-team om sitt kjennskap til saken. Han har for øvrig som eneste journalist kommet i direkte kontakt med noen av politiets mest aktuelle kandidater.

I denne boken kommer vi nærmere inn på Tina og hennes mulige drapsmenn enn noen andre tidligere har gjort. Den beskriver i detalj forløpet og etterforskningen, men kritiserer på enkelte områder også politiets arbeid. For mange opplysninger ble holdt tilbake for lenge, og det kunne kanskje ha kommet nye viktige spor, hvis man eksempelvis hadde offentliggjort fantomtegningen av den ukjente mannen Tina skal ha snakket med utenfor Burger King ca. klokken 01.30 natten hun forsvant. I tillegg kommer Frafjord med flere kvalifiserte teorier om hvem morderen kan være. Boken er dessuten ispedd bilder (noen av dem fra private album), samt vitnemål og korrespondanse som vedrører saken.

Cold Case-enheten i Kripos går for tiden gjennom etterforskningen i Tina Jørgensen-saken på nytt for å se om det kan være mulig å løse drapsgåten ved hjelp av moderne teknologi og nye etterforskningsmetoder. For Kripos er det svært viktig å få oppklart Tina-drapet. Dette er ett av kun tre overfallsdrap på kvinner i Norge utendørs de siste 30 årene hvor gjerningsmannen fortsatt går fri. Bare drapene på Birgitte Tengs på Karmøy i 1995 og på Trude Espås i Geiranger i 1996 er i samme kategori.

Som krimjournalist i Stavanger Aftenblad fikk Erlend Frafjord førstehåndskjennskap til drapet, og han har siden aldri klart å få ut av hodet tankene på hva som kan ha skjedd natt til søndag 24. september 2000. Hvem tok livet av Tina, bare 200 meter fra leiligheten der hun bodde? Og hvorfor ble liket skjult flere mil unna åstedet?

I boken avslører Frafjord mye som ikke har vært offentlig kjent, blant annet hvilke kandidater politiet fremdeles regner blant de mest aktuelle gjerningsmennene. Han har også gravd frem flere interne politidokumenter som viser hvordan politiet fra 2003, skandaløst nok, destruerte mesteparten av beslagene i saken, inkludert det biologiske materialet som ble funnet på den drepte Tina. For Kripos blir jobben utvilsomt mer komplisert når mye av det tekniske bevismaterialet er kastet av politiet selv.

Åstedsgranskerne fra Kripos gjorde funn de mente pekte i retning av et seksuelt motiv, noe som retter oppmerksomheten mot ustabile drapsmenn utenfor Tinas bekjentskapskrets. Kan en uberegnelig seksualforbryter ha kjørt etter Tina over bybrua i Stavanger og slått til idet hun var på vei ned den avsidesliggende bakken mot Grasholmen hvor hun bodde? Frafjord mener at det absolutt er mulig. I boken dokumenterer han at det på drapskvelden befant seg flere farlige seksualforbrytere i Stavanger sentrum som oppførte seg påfallende i tidspunktet rundt og etter drapet. Han forteller historiene om disse mennene, og hva de - hver for seg - gjorde i Stavanger denne kvelden og helgen. Forfatterens inntrykk er at etterforskningen mot dem ikke har vært intensiv nok.

Å kjøre så langt som fra Stavanger til Bore kirke i Klepp for å dumpe liket i en kum, en tur på nesten tre mil, avviker fra overfallsforbryteres normale handlingsmønster. De etterlater vanligvis offeret i nærheten av åstedet. Hvorfor var det så viktig for den som drepte Tina å få henne bort fra Sølyst i stedet for å skjule henne i nærområdet? Dette er et av de viktigste spørsmålene i saken, og politiet mener svaret kan være at drapsmannen hadde en tilknytning til Grasholmen som det var viktig å få dekket over. En mulighet var Tinas daværende kjæreste - i boken anonymisert som "Erik Aspevik" - som politiet tidlig fattet interesse for. En kandidat som dukket opp senere i saken, og som offentligheten aldri har fått høre om, var en forretningsmann som hadde flere leiligheter på Grasholmen. Han viste seg å være en sadist som holdt ofrene sine innesperret, skamslo dem, for så å voldta dem. Etter at Tina ble funnet drept, fikk han bråhast med å flytte fra Stavanger. I boken skriver Frafjord om hvordan han havnet på politiets toppliste.

Fire menn med tilknytning til Lyngdal i Vest-Agder, alle i siste halvdel av 30-årene, ble i 2015 siktet for Tina-drapet. Siktelsene bygget utelukkende på tilståelsen til den ene, en barndomsvenn av Tina fra tiden da hun ferierte sammen med familien sin på en campingplass utenfor Lyngdal sentrum. Straffesaken mot de fire ble henlagt i 2016, da politiet mente at tilståelsen var falsk. I boken ser Frafjord nærmere på dette sporet, avdekker hva som ble sagt, og hva som var bakgrunnen for mannens forklaring. Den rettsmedisinske kommisjon konkluderte med at tilståelsen ikke nødvendigvis var oppspinn, men holder spørsmålet åpent. Forfatterens oppfatning er at politiet bør undersøke videre hvilke motiver Tinas tidligere venn hadde for å vikle seg selv og flere andre, blant dem sin egen søster, inn i drapssaken. Mannen var mørksinnet og tiltaksløs, preget av en ungdomstid med rus, men han var ikke alvorlig psykisk syk. Han har aldri ønsket å snakke med journalister, men i mai besøkte Frafjord ham i Lyngdal, hvor han nå er i jobb igjen, og hadde en lengre samtale med ham. I boken forteller han hvilke tanker han har om tilståelsen, to år etter at han kom med den.

"Da Tina ble drept" er en god og levende bok. Den gir en svært inngående og virkningsfull skildring av en av de mest medieomtalte sakene i nyere norsk kriminalhistorie. En rekke kilder har gjennom årenes løp bidratt med mye detaljert informasjon om etterforskningen, noe som har vært avgjørende for at Frafjord kunne skrive boken. Hele saken i all dens detaljerte gru avdekkes, og politiets metoder og undersøkelser beskrives slik at vi som lesere kommer tett på. Erlend Frafjord er flink til å få alle detaljer med, og nye opplysninger kommer frem som få har vært klar over, selv 17 år etter drapet. For første gang får offentligheten dyptgående kjennskap til alle de løse trådene i Tina-saken. 

Til tross for flere avhør og tekniske undersøkelser, har drapet forblitt et uoppklart mysterium. Forfatterens håp er derfor at denne boken kan bidra til det avgjørende tipset som løser drapsgåten. Jeg er veldig imponert over hans iherdighet i kampen for sannheten.

"Da Tina ble drept" er en meget velskrevet og informativ kriminaldokumentar. Tina-saken er svært profilert og boken vil sikkert trekke lesere utelukkende av den grunn. Dessuten vil mange utvilsomt finne den utrolig interessant fordi det er virkeligheten som beskrives godt og grundig i både ord og bilder.

En meget vellykket og fengslende bok! Jeg kan ikke annet enn å gi den mine varmeste anbefalinger.

onsdag 11. oktober 2017

"The Hate U Give" av Angie Thomas

The Hate U Give
Angie Thomas
Ungdomsbok
448 sider
Oversatt av Vibeke Saugestad (MNO)
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Angie Thomas er født, oppvokst og bor fremdeles i Jackson, Mississippi. Hun er en tidligere tenåringsrapper hvis største prestasjon var å få skrevet en artikkel om seg selv i Right On!-magasinet. Hun har en BFA i Creative Writing fra Belhaven University. "The Hate U Give" er hennes første roman.

Angie Thomas' sterke debut om en helt vanlig jente, som havner i en uvanlig situasjon, tar for seg temaer som rasisme og politivold med intelligens, hjerte og urokkelig ærlighet.

Inspirasjonen til "The Hate U Give" kommer fra bevegelsen Black Lives Matter. BLM er en internasjonal bevegelse som forsøker å bekjempe vold og systematisk rasisme av svarte. Men Angie Thomas er også inspirert av rapperen Tupac og hans uttrykk THUG LIFE – akronym for ‘The Hate U Give Little Infants Fucks Everyone’.

Filmatiseringen er i gang med blant andre Amandla Stenberg ("Hunger Games") og Common i rollene.

"The Hate U Give" blir omtalt som årets viktigste ungdomsroman. Boken er nominert til National Book Award, den har ligget på toppen av NY Times bestselgerliste i 27 uker og har fått enestående anmeldelser. Den blir kalt en moderne klassiker.

En av de viktigste fordelene, og største gledene, ved å lese bøker, er at det åpner for nye og flere perspektiver; vi ledes inn i karakterenes liv og tilbringer tid med dem, noe som fører til mer forståelse for andre mennesker, deres tenkemåter og syn på verden. I "The Hate U Give" blir vi kjent med Starr Carter, en seksten år gammel afro-amerikansk jente som bor i et mindre bemidlet, tøft og ghettofisert område.

Starr bor sammen med sine foreldre og to brødre i Garden Heights, en bydel med hovedsakelig en svart befolkning i lavere sosiale klasser, der narkotikaproblemer og gjengopprør er vanlig. Starr er vant til å høre skudd i nabolaget. Faren hennes satt i fengsel da hun var liten, og derfor bestemte foreldrene seg tidlig for å gi Starr og brødrene hennes en sjanse til å komme seg vekk fra området. De går derfor på den prestisjetunge skolen Williamson som ligger i forstaden, hvor de flest elevene er hvite, velstående og privilegerte.

"The Hate U Give" begynner med at Starr blir vitne til at barndomsvennen Khalil blir skutt og drept av en hvit politimann kort tid etter at de har vært på en fest. Khalil var ubevæpnet.

Men når hun i ettertid snakker med politiet i forbindelse med deres etterforskning av drapet, får hun ikke bekreftet annet enn det hun allerede vet - Khalils liv er ikke verdt noe. For dem er det viktigste å renvaske den involverte politimannens navn og rykte.

Handlingen følger Starr i hennes sorg og tar del i reaksjonene til menneskene rundt henne. Garden Heights bryter ut i voldsomme demonstrasjoner, media spekulerer i den dødes forbindelse til narkotikahandel og om han var bevæpnet. Starrs forhold til vennene blir testet, spesielt siden noen av dem fra skolen antyder at Khalil kanskje fortjente det. Kan hun fortelle dem at hun er det anonyme vitnet som det snakkes om i media?

Alle vil vite hva som skjedde, men det Starr velger å si - eller ikke si - kan ødelegge lokalsamfunnet, vennskap og sette hennes eget liv i fare.

"The Hate U Give" er en gripende roman om et tema som dessverre er svært aktuelt. Det er nemlig ikke uvanlig i USA at hvite politifolk og svart ungdom støter sammen. Det skjer daglig. Og noen ganger blir skudd avfyrt.

Romanen utforsker tematikk som rasisme, klassetilhørighet og lojalitet. Den beskriver med intellektuell skarphet hvilke problemer som oppstår når klasse- og raseforskjeller blir avgjørende, ikke bare når alvorlig kriminalitet etterforskes, men også sosialt: Forutinntatte meninger og rekonstruksjoner redder den hvite mannen, selv når den svarte mannen har blitt drept. Hverdagsrasisme og fordommer preger mange svartes liv.

Men "The Hate U Give" er også en bok om vennskap, familiebånd og ikke minst den vanskelige tenårskjærligheten.

Boken er godt skrevet. Språket er tilgjengelig og dialogene troverdige. Den bærer et tydelig preg av slang og gatespråk fra et røft miljø. Oversetteren, Vibeke Saugestad, har gjort en fabelaktig jobb med å gjenskape det spesielle språket, som beskriver en spesifikk amerikansk kultur.

Persongalleriet er mangfoldig og det portretteres med omhu.

Hovedperson og forteller Starr er en jente det er umulig å ikke like.

Hennes familie beskrives med stor varme og humor, både når de tuller med eller trøster hverandre. De står alltid på Starrs side og vil hennes beste - selv om hun ikke bestandig forstår det. Starr og brødrene er oppdratt til å være sterke, respektfulle og å ha kjennskap til de svartes historie i Amerika. Foreldrene har gjort det beste de kan for å lære dem gode verdier, gi dem muligheter og sørge for at de er trygge.

Etter å ha bevitnet mordet på Khalil utvikler Starr en form for posttraumatisk stress. Dessuten er hun engstelig for å bli plassert i en vitneboks foran en jury, noe som kolliderer med hennes vilje til å påvirke samfunnet rundt seg og hedre barndomsvennens minne. Hun føler skyld og maktesløshet. Hun ønsker å gjøre noe, men vet ikke hva.

Når Starr beveger seg mellom det fattige svarte lokalmiljøet der hun bor og den finere privatskolen i forstaden, opplever vi hvorledes disse oppfatter hverandre; de subtile fordommene og misforståelsene, men også en gjensidig interesse for og ønske om å forstå hverandre, og finne fellesnevnere.

Jeg sitter ikke igjen med et inntrykk av at forfatteren forsøker å være belærende. Hun forteller oss ikke hvordan vi skal leve våre liv eller behandle andre, hun gir bare en høyst trengende stemme som formidler på hvilken måte en situasjon kan håndteres.

Selv om dette er en bok beregnet for ungdom, er det likevel en bok som også bør leses av voksne. Starrs opplevelser speiler nemlig mye av det som formidles i mediene, men Angie Thomas gir oss også et glimt av hva som skjer utenfor medienes verden, med familier og venner av de som blir offer for slike hendelser. Hun benytter fiksjonen til å vise en verden som dessverre er altfor ekte, en verden som mange heller vil ignorere enn å omfavne og ta tak i. For i utgangspunktet er det våre handlinger som definerer hvem vi er, selv når situasjonen spisser det til og alt ser mørkt ut.

Til tross for tragedien som preger mye av denne romanen, er det dens budskap som gir gjenlyd - et som forteller at også svarte fortjener den friheten, lykken og respekten som så mange av oss tar for gitt. Dette budskapet synes jeg at forfatteren evner å bringe frem på en meget god måte.

Jeg vil ikke nekte for at dette tidvis er en tøff bok. Men den inneholder også et vell av både morsomme, underholdende og rørende sekvenser som man ikke kan unngå å bli grepet av.

Denne svært aktuelle historien er intens og gripende, den er ekte og troverdig, og levendegjøres av mangfoldige karakterer man lett kan se for seg. Den er relevant, gjennomtenkt og nyansert.

"The Hate U Give" er en særdeles leseverdig roman med både hjerte og et budskap. Boken bør bli obligatorisk lesing for alle elever i den videregående skolen!

onsdag 4. oktober 2017

"Naboen" av Tatiana de Rosnay

Naboen
Tatiana de Rosnay
Thriller
240 sider
Oversatt av Hanne Hay Sætre
Bazar Forlag
2017

Tatiana de Rosnay er en av Frankrikes mest leste forfattere. Hun har skrevet 11 romaner, flere av dem store bestselgere. Hennes internasjonale gjennombrudd kom med "Saras nøkkel", som har solgt 9 millioner eksemplarer verden over og er utgitt i 42 land. Boken ble filmatisert med Kristin Scott Thomas i hovedrollen. I Norge har "Saras nøkkel" solgt i nesten 200 000 eksemplarer og lå på bestselgerlisten i to år. Tatiana de Rosnay er britisk-fransk, og skriver både på engelsk og fransk.

"Naboen" ble første gang utgitt i Frankrike i 2000, men ble gjenutgitt i 2010 etter at Tatiana de Rosnay hadde slått igjennom for alvor med "Saras nøkkel". Boken skriver seg flott inn i rekken av spennende domestic noir-romaner.

Colombe Barou har funnet den perfekte leiligheten for seg og sin familie i Paris. Men i kontrast synes ikke livet hennes å være like perfekt. Siden ektemannen Stéphane flere ganger i måneden er på forretningsreiser, er det hun som må ta

ansvaret i hjemmet og for de to tvillingene, Oscar og Balthazar. Hun jobber deltid som ghostwriter i et bokforlag og lider i stillhet når kjendiser får æren av velskrevne bøker som hun har skrevet. Hun drømmer om å skrive en egen roman, men mangler både tid og selvtillit. Hvorfor er hun så lite flink til å selge seg selv? Hun jobber for slavelønn. Men tanken på å be forleggeren om lønnsforhøyelse skremmer vettet av henne. Hvis hun bare hadde vært som lillesøsteren Claire. Hun tar avgjørelser, blir hørt og respektert. Et eller annet sted i livet, har Colombe mistet seg selv og sine drømmer. Hun føler seg mislykket.

Bortsett fra tvillingene, er den nye leiligheten det eneste hun elsker i livet. Men hver natt når ektemannen er bortreist, våkner hun av støy fra leiligheten i etasjen over.

Det virker nesten som at naboen ovenfor med forsett forsøker å forstyrre nattesøvnen hennes, når Stéphane er borte. Etter hvert mister hun nattesøvnen, og hverdagene blir stadig tyngre. Colombe vet ikke hva hun skal gjøre, og unngår all kontakt med naboen siden hun kvier seg for en eventuell konfrontasjon.

For øvrig er det ingen som tror på Colombe når hun klager på det nattlige bråket fra naboen. Når ektemannen eller søsteren Claire tilbringer natten i leiligheten, er det faktisk ingenting som høres fra etasjen over. Det er merkelig stille. Heller ikke de andre beboerne i bygningen blir forstyrret av naboen, alle beskriver han derimot som en rolig og svært hyggelig lege.

Hva er det som egentlig foregår? Innbiller hun seg alt, eller prøver virkelig naboen å drive henne til galskap? Selv som leser tviler man, og det er blant annet det som gjør denne boken så uhyggelig.

Til slutt er det få som kjenner igjen Colombe. Hun tar ikke lenger vare på seg selv, hun forsømmer både leiligheten og barna, og gjør rare ting mot ektemannen sin.

Men når lite forandres og situasjonen blir uutholdelig, tvinges Colombe til å gjøre noe.

Hun går fra å være stille og selvoppofrende, til å bli en dristig hevnsøkende kvinne. En psykologisk krig starter...

"Naboen" er en neglebitende thriller der spenningen kryper under huden på deg. Boken er kanskje ikke en like følelsesmessig sterk leseopplevelse som Tatiana de Rosnays foregående bøker, men den har definitivt kvaliteter som god underholdning.

"Naboen" forteller en dramatisk historie som i høy grad lyktes med kunsten å opprettholde min interesse gjennom hele boken. Det er tidvis en svært ubehagelig bok å lese, der grensene mellom fantasi og virkelighet viskes ut. Mangelen på søvn fører til utilsiktede konsekvenser og en slags selvstendighet som hovedpersonen Colombe ikke har opplevd før. Men dette er ikke bare en historie om en kvinne i krise, det er også en studie av hva som skjer med et menneske når det utsettes for mentalt press fra flere ulike hold på samme tid

Historien bygges langsomt opp, og vi får et detaljert innblikk i Colombes tanker. Etterhvert som handlingen skrider frem, stiger spenningen, og som leser er det svært vanskelig å regne seg fram til noe som helst. Mange overraskelser kommer i spill - og ikke alt er som det synes.

Jeg likte denne boken svært godt! Den var både spennende og interessant. Språket er flytende og består ofte av tanker og tale, som sammen med den forrykende handlingen gjør boken rask å lese. Og lysten etter å vite mer om den rare naboen, samt hva som ville skje med Colombe, gjorde det vanskelig å legge den fra seg.

Jeg likte dessuten Colombe som karakter siden jeg kunne gjenkjenne deler av meg selv i henne.

Alt i alt er "Naboen" en utmerket, men en noe annerledes thriller, med fokus på det psykologiske spillet mellom mennesker. En velskrevet psykologisk spenningsroman. Anbefales, men kanskje ikke før leggetid.

søndag 1. oktober 2017

"Natt på stranda" av Elena Ferrante

Natt på stranda
Elena Ferrante
Illustrert av Mara Cerri
Barnebok, 6-9 år
40 sider
Fra italiensk ved Kristin Sørsdal
Det Norske Samlaget
2017

Elena Ferrante har siden 1992 gitt ut flere kritikerroste romaner. Med Napoli-kvartetten fikk Ferrante et stort internasjonalt gjennombrudd. Elena Ferrante er et pseudonym. Ingen andre enn det italienske forlaget kjenner identiteten til Elena Ferrante.

Mara Cerri er en av Europas fremste illustratører og samarbeider med flere tidsskrift og aviser.

"Natt på stranda" er en høytlesningsbok om dukken Celina som blir glemt igjen på stranden og opplever en dramatisk natt, inntil katten Minú redder den.

Historien sentrerer rundt noe som er allmenngyldig for både store og små, nemlig grunnleggende følelser som sjalusi, frykt og kjærlighet.

Dette er en barnebok for 6-9 åringer, som fokuserer på mange barns frykt om å bli glemt igjen på et ukjent sted, sett fra en dukkes perspektiv.

Den fem år gamle Mati snakker mye til sin favortittdukke Celina, som hun tar med seg overalt. En dag de leker på stranden får Mati en kattunge av faren. Hun gir den navnet Minú, og blir så oppslukt av den, at hun glemmer å ta Celina med seg hjem om kvelden.

Celina er veldig sjalu på Minú. Hun er også veldig redd for å være på stranden helt alene. Det blir en lang og ensom natt der hun må gjemme seg fra Den Slemme Strandmannen og Den Store Raka med de grufulle tennene av skinnende jern. Etter mange hendelser, der Celina blant annet mister sitt navn på uhyggelig vis, kommer et mørkt lite dyr og plukker henne opp, akkurat i siste øyeblikk før Den Slemme Strandmannen får tak i henne. Det er nemlig kattungen som har sprunget ut for å finne henne. Det hele ender dermed godt. Celina kommer hjem og får tilbake sitt navn og sin elskede Mati, som åpenbart har savnet henne noe helt forferdelig.

Elena Ferrante har skrevet en nydelig høytlesningsbok som fra et barns synspunkt bør inneha det meste: vennskap, sjalusi og tilhørighet, og ikke minst kampen mellom det gode og onde som i alle avskygninger evner å utøve en evig fascinasjon på barn.

"Natt på stranda" er skrevet i et enkelt og lettforståelig språk som gjør den tiltalende for både barn og voksne. Den passende mengden uhygge mykes opp av Mara Cerris atmosfæriske og hjertevarme illustrasjoner og en fin emosjonell slutt.

Det er en glede i seg selv bare å bla i boken og studere de vakre tegningene. Cerri må gjerne illustrere flere barnebøker slik at vi kan nyte hennes myke, uttrykksfulle og dramatiske tegninger. Vi kan aldri få nok av dem til godnattlesingen med samtalen på sengekanten.

Historien blir fortalt av dukken Celina. Hun har blitt glemt igjen på stranden av sin fem år gamle eier, Mati. Celina må tilbringe natten alene. Hun blir konfrontert med ensomhet og frykt for en ukjent verden, samtidig med at hun plages med sjalusi overfor Matis nye kattunge, Minú. Siden dette er en historie for barn, ender heldigvis alt godt.

Jeg likte denne boken, men vil nok nøle med å kalle dette for en veldig koselig historie. Tonen er nemlig mørk og skummel, og kan således være tvilsom med hensyn til dens egnethet for små barn. Mitt råd vil derfor være å lese boken først, før du leser den for barna dine.

Med "Natt på stranda" har Ferrante skrevet en historie som innehar alle de essensielle elementene som hører hjemme i en historie for barn: eventyr, fare, litt magi og en lykkelig slutt med en søt vri.

En bok som vil sjarmere både yngre og eldre lesere!



onsdag 27. september 2017

"Verdens verste venn" av Marius Horn Molaug

Verdens verste venn
Marius Horn Molaug
Illustrert av Kristoffer Kjølberg
Barnebok, 9-13 år
108 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Marius Horn Molaug (født i 1976) er tegneserieskaper, forfatter og redaktør. Molaug har studert på Westerdals, og under studietiden ble han med i tegneserie- og kunstkollektivet Dongery. Han har siden bidratt i alle kollektivets felles fanzine-utgivelser. Da han var ferdig utdannet, begynte Molaug å jobbe som tekstforfatter, bl.a. for NRKs "Hallo i uken". I 2003 begynte han i Egmont-redaksjonen, og siden 2009 har han vært redaktør for Donald Duck & Co. I 2014 kom Molaugs første barnebok, "Verdens verste rektor". Boken er illustrert av Kristoffer Kjølberg og har fått tre oppfølgere.

Kristoffer Kjølberg er født i 1980. Han er en prisvinnende illustratør, designer og animatør, og er tilknyttet det kreative fellesskapet Dongery.

Stig er den nye gutten i klassen til Ruben. Han har lure øyne og tøff kløft i haken. Jentene liker ham, det samme gjør også Kent. Stig og Kent sitter ved siden av hverandre i timene og står på skateboard sammen i friminuttene. Det irriterer Ruben at Kent liker Stig så godt. Kent er nemlig bestekompisen til Ruben.

Han skjønner ikke hvorfor Kent vil være venn med den superdusten Stig. Det er uforståelig.

Noe må skje. Kent er i ferd med å bli bestevenn med Stig. Ruben er i ferd med å miste sin eneste venn. Det er på tide å ta grep. Stig må bort fra skolen, bort fra Kent og bort fra Ruben. Men hvordan får man noen til å forsvinne? Hvordan tar man rotta på noen?

Man lager en smart liste, selvfølgelig.
Ruben finner frem en penn og begynner å skrive.

Slik får du et barn til å forsvinne:

- Få ham til å drite seg ut
- Skrem ham vekk

Hjernen hans bobler over av grufulle knep. Det føles godt å få ut alt sinnet han har inni seg.

- Fang ham i en revesaks
- Kvel ham med brunsnegler
- Smør superlim på skateboardet hans og dytt ham ut i veien
- Putt skorpioner i skoene hans
- Lur ham ned i en kum
- Sett en gigantisk tegnestift på stolen hans
- Surr ham inn i bacon og kast ham til haiene

Ruben må innrømme at flere av forslagene ikke er helt perfekte. Det er ikke meningen å drepe Stig heller. Han begynner å stryke alle forslagene som innebærer drap, blod eller død. Til slutt står han igjen med:

- Få ham til å drite seg ut
- Skrem ham vekk

Drite seg ut. Det høres perfekt ut. Stig fortjener å drite seg skikkelig ut. Han fortjener å jekke seg noe alvorlig ned.

Dermed er Operasjon utdriting i gang. Han lager en plan! En genial en, som involverer et balltre, en slosskjempe og et forsvinningsnummer! Det MÅ jo gå bra! Eller?

For alt er lov i krig, kjærlighet og når noen stjeler bestekompisen din.

"Verdens verste venn" er en forfriskende og sjarmerende barnebok.

En grunn til at bøkene i Verdens verste-serien i så høy grad fanger min interesse, tror jeg skyldes dens markante annerledeshet enn mange andre barnebøker.

Forfatter Molaug synes nærmere bestemt ikke å være ute i noe pedagogisk-moralsk ærend. Det handler bare om å underholde leseren og skape en lett tilgjengelig og upretensiøs atmosfære. Ikke mer. Ikke mindre.

Og sjelden har jeg ledd så mye av en bok, som det jeg gjorde av "Verdens verste venn"! Boken er nemlig full av skjeve vinkler og rare innfall, som garantert vil underholde både barn og voksne.

For øvrig merkes det godt at boken er skrevet av en garvet forfatter. Molaug har en ekstremt god fantasi. Han skriver både direkte og underholdende, overdrivelsene fremmer bare det komiske og en lykkelig slutt gjør ingen skade.

Men det er ikke bare en morsom og søt historie han har skrevet. Den er også en historie mange barn kan relatere seg til.

Ruben er en rampete gutt som ikke alltid følger reglene. Dette er noe som barn lett kan forholde seg til.

Jeg liker også Kjølbergs illustrasjoner svært godt. De bidrar til å forsterke opplevelsen av den morsomme stemningen. Mange steder i boken er dessuten ord erstattet med artige og noen ganger litt pinlige tegninger, noe som gir en veldig morsom leseopplevelse.

"Verdens verste venn" fungerer både som en høytlesningsbok og som en les-selv barnebok.

Jeg kan bare anbefale deg å lese denne boken! Molaug har en fantastisk humor og han har virkelig skrevet en artig bok.

 

 

Mine anmeldelser av "Verdens verste ferie", "Verdens verste jul" og "Verdens verste bursdag":



tirsdag 26. september 2017

"Helikpoterranet" av Jonas Bonnier

Helikpoterranet
Jonas Bonnier
Thriller
438 sider
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Aschehoug
2017

Jonas Bonnier (f. 1963) debuterte som forfatter i 1988 med "Prinsessan och halva kungariket". Siden har han skrevet seks romaner og også film- og tv-manus. Bonnier bor i Miami.

"Helikopterranet" utgis i 32 land. Filmrettighetene er solgt til Netflix, som planlegger storfilm med Jake Gyllenhaal i hovedrollen.

Denne boken er en roman basert på en virkelig hendelse; forfatteren har med andre ord tatt utgangspunkt i det virkelighetsnære, det dokumenterte, det iakttatte og det gjenfortalte, og deretter latt fantasien dekke over, fylle ut og utvikle historien. Av respekt og omtanke for de involverte er enkelte steder og navn endret, enkelte situasjoner er lagt til eller fjernet. I disse tilfellene er enhver likhet med virkeligheten tilfeldig. I andre tilfeller er likheten med virkeligheten bevisst.

Helikopterranet av tellesentralen til G4S i Västberga, sør i Stockholm, er trolig det mest spektakulære ranet i Sveriges historie.

"Helikopterranet" er en virkelighetsbasert thriller som forteller den utrolige historien om hvordan de proffe og frekke ranerne robbet tellesentralen og satte politiet fullstendig ut av spill.

Grytidlig om morgenen den 23. september 2009 lander et hvitt Bell 206 JetRanger-helikopter på taket til G4S' tellesentral i Västberga.

Ut stiger noen maskerte ranere som slår seg gjennom vinduene på taket ved hjelp av en slegge, og tar seg ned i selve pengesentralen ved hjelp av en stige. Mens de maskerte ranerne sprenger seg inn i pengehvelvet, sirkulerer helikopteret rundt i området og har full oversikt over når politiet ankommer stedet. Da ranerne er på vei opp igjen med nærmere 40 millioner kroner i sekkene lander helikopteret igjen på taket. De flyr av sted over et søvnig Stockholm. Politiet som allerede har ankommet stedet, vegrer seg for å ta seg inn i bygningen ettersom ranerne er tungt bevæpnet, og blir derfor bare maktesløse stående å se på. Heller kan de ikke skyte ned helikopteret, da faren for at det kan styrte ned i noen nærliggende boliger, er stor. Ikke et eneste skudd blir løsnet.

Det ble snakket om et kupp som var som et manus til en hollywoodfilm, og når mediene beskrev de dyktige ranerne, illustrerte de historien med Tom Cruise i en actionscene. Det handlet mer om å omtale ranernes fremgangsmåte og trekke paralleller til filmverdenen, enn om å rapportere om en forbrytelse.

Siden blir en dusør på syv millioner kroner utlovet til den som kan gi politiet kvalifiserte tips. Og forholdsvis raskt blir en rekke mistenkte arrestert, hvorav syv, i august 2010, blir dømt til fengsel i opptil åtte år. Derimot kommer ransutbyttet aldri til rette.

"Helikopterranet" forteller historien om fire helt ulike menn som delte drømmen om å bli rike i en fart, og som var villige til å gjøre hva som helst for å virkeliggjøre den.

Sami Farhan har en bakgrunn som småkriminell, men det livet ligger bak ham nå. Nå har han et nyfødt barn å forsørge, og holder derfor på med å utdanne seg til å bli kokk ved Kristinebergs kokkeskole. Han har alltid vært flink til å lage mat, men nå skal han lære seg yrket fra bunnen av. Sami er klar til å leve et rolig liv, men når en forretningsavtale plutselig går ad undas, klarer han ikke la være å tenke på om han noen sinne vil være i stand til å forsørge kjæresten Karin og deres nyfødte lille datter.

Michel Maloof og hans familie flyktet fra en blodig borgerkrig i Libanon da han var barn. Han vokste opp i en av Stockholms sørlige drabantbyer, omgitt av fattigdom og kriminalitet. Han prøver å snu et nytt blad, men fortiden vil ikke la ham gå.

Niklas Nordgren har alltid hatt en tørst etter livet. Han har tidligere reist jorda rundt, og har gjort en iherdig innsats for å bli både sett og hørt, overalt hvor han har vært. Hans største ønske er å være en type som folk snakker om. Niklas har forsøkt å følge sitt mål, men noe godt har det ikke kommet ut av det.

Zoran Petrovic er en forretningsmann. Han kjenner alle i underverdenen og forsegler alltid en avtale med et håndtrykk. Da han var ung, hadde den ambisiøse jugoslaven en drøm å bli rik, koste hva det koste ville.

Sami, Michel, Niklas og Zoran har lagt en plan som til å begynne med synes å være vanntett. Bakgrunnsarbeidet er gjort grundig. G4S (eller Group 4 Securicor) er verdens største verditransportselskap. Med virksomhet i 125 land er de dessuten en av verdens største arbeidsgivere, med over 600 000 ansatte. Hver eneste tenkbare mulighet har de fire mennene gjennomgått, hver eneste lille detalj er perfekt planlagt, og utbyttet vil gjøre dem alle rike for resten av livet. Og attpåtil vil ingen bli skadet.

Men ikke alle er hvem de utgir seg for å være. Og hvem er egentlig den tjuefire år gamle kvinnen Alexandra Svensson? Hun som er bindeleddet mellom de fire ulike mennene, som har lagt planer om å rane byens største tellesentral, i september 2009.

"Helikopterranet" er en spennende halvfiktiv roman, med stor forankring i virkeligheten, om Sveriges kanskje mest spektakulære forbrytelse. Boken bygger først og fremst på intervjuer som forfatteren, Jonas Bonnier, har gjort med noen av de involverte, men man leser den helt og holdent som en thriller. 

Bonnier skriver akkurat så rått og hardkokt som man kan forvente av denne sjangeren. Spenningen er konstant og intens fra start til slutt, og historien er skuddsikker. I parallelle sekvenser skriver han om ranernes kompliserte forberedelser til det historiske kuppet og politiets mislykkede arbeid med å prøve å gripe inn til rett tid. De forskjellige scenene veksles effektivt og det hele drives fremover i et høyt tempo.

Bonnier serverer også nok bakgrunnsinformasjon om karakterene. Vi kommer inn under huden på dem på godt og vondt. Dette får selve historien til å føles levende og realistisk, noe den også er.

Han lar oss følge og bli kjent med ranerne før det spektakulære ranet, og det er med stor spenning vi trinnvis tas nærmere dagen for ranet. Samtidig lar han oss også følge politiets arbeid med å forhindre ranet, og det blir en spennende kamp mot klokken.

Selv når det stjålne helikopteret til ranslaget drar avgårde med nærmere 40 millioner kroner fra tellesentralen til G4S, er det flere ubesvarte spørsmål. Hvilke hemmeligheter har hver av ranerne? Og hvem er egentlig kvinnen som er bindeleddet mellom dem?

Å skrive en roman om noe som har skjedd i virkeligheten, er nok ikke helt enkelt. Særlig hvis det skal bli en bok som ikke blir for dokumentarisk. Men dette synes jeg forfatteren har lykkes godt med. Her er det nemlig vanskelig å vite hva som er sant, og hva som er oppdiktet. Hva som forfatteren faktisk gjetter seg til, hva han vet og hva han fabulerer. Således er det umulig å regne seg frem til noe som helst, selv om vi så definitivt får større innsikt i hva som skjedde.

Det er for øvrig underlig at det kan være så spennende når vi på forhånd vet hvordan hele går. Når bensinen i helikopteret begynner å ta slutt. Vil den rekke? Klarer ranerne å komme seg gjennom taket på G4S? Kommer politiet til å skyte ned helikopteret? Som leser er det umulig å ikke stille seg disse spørsmålene, selv om svaret allerede er gitt.

"Helikopterranet" er en roman med interessante karakterer, et spennende plott og autentiske skildringer. Det er en overraskende og velskrevet thriller med en avslutning som vil ta deg med buksene nede. En god leseopplevelse og svært annerledes bok enn det jeg ellers leser. Absolutt anbefalelsesverdig!

"Apollons prøvelser 2 - Den mørke spådommen" av Rick Riordan

Apollons prøvelser 2 - Den mørke spådommen
Rick Riordan
Fantasy/Ungdomsbok, 12-16 år
431 sider
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichson (MNO)
Vigmostad & Bjørke
2017

Rick Riordan hadde skrevet krimbøker for voksne i flere år da sønnen Haley ba ham fortelle en historie om greske guder og helter. Det ble starten på den første serien om Percy Jackson - de prisbelønnede bøkene som har gått sin seiersgang verden over. Riordan har solgt mer enn 45 millioner bøker bare i USA, og bøkene hans er oversatt til 37 språk.

"Den mørke spådommen" er den andre boken i Rick Riordans serie "Apollons prøvelser"; hans tredje bokserie med basis i en verden hvor de greske gudene er ekte.

I dette bestemte eventyret, har Zevs straffet sin sønn Apollon, gjort ham til en helt vanlig seksten år gammel kvisete gutt med navn Lester Papadopoulos, og jaget han vekk fra Olympos. Uten guddommelige krefter må den 4000 år gamle guden lære å overleve i vår verden.

Den eneste måten Apollon kan gjenvinne farens gunst og sin rettmessige plass i Olympos på, er ved å bringe lyset tilbake til de mørklagte Oraklene, som befinner seg rundt omkring i USA. Men hva er det som har ødelagt Oraklenes krefter, og hvordan kan Apollon/Lester, uten å bruke overnaturlige krefter, bringe lyset til dem igjen?

Etter en rekke farlige - og definitivt ydmykende - prøvelser i halvblodsleiren, må Apollon gi seg ut på en livsfarlig reise gjennom USA. Heldigvis har han fått seg noen venner, som kan være til hjelp, nå som hans guddommelige krefter er ribbet. Det blir en hårreisende tur fylt med humor og farefulle hindre.

Som i de fleste av Riordans bøker, kastes også leseren denne gangen rett inn i den actionfylte handlingen, når Apollon og vennene hans, Leo Valdez og Kalypso, på dragen Festus' rygg, krasjlander inn kuppelen til delstaten Indianas parlament. Derfra og helt til siste side holdes tempoet vedlike. For Riordan setter et så voldsomt høyt tempo i denne boken, at den er vanskelig å legge fra seg. Selv når historien tar et lite pust i bakken, er det ulike mysterier som skal løses eller drømmer som skal besøkes. Jeg synes ikke dette er en dårlig ting. Tvert imot har historien bare godt av noen innlagte pustepauser, plassert etter de mange heftige action scenene. Dessuten er det ingenting som foregår i denne boken, uten at det utførlig forklares.

Nok en gang bringer Riordan mytologien til vår moderne verden. Og med et vell av myter å ta fra, synes jeg at Riordan har skissert sin verden meget godt. Apollon beskrives som stolt, egosentrisk og selvmedlidende, noe som gir en sterk og troverdig, om en ikke helt sympatisk, hovedperson. I denne boken blander Riordan historie og myter sammen og lager sin egen fortelling ut av det. Han henter inspirasjon fra myter, som Trophonius og Hemithea, så vel som fra Romerrikets historie, særlig fra perioden under den romerske keiseren Commodus, og setter sammen en litt tragisk fortelling om Apollon og hans fortid.

Jeg tror mye av Riordans suksess skyldes personlighetene han gir sine karakterer.

I denne andre delen, i en serie på fem bøker, møter vi også igjen gamle kjente fra Riordans univers - og finner endelig ut hvordan det gikk med Percy Jackson og vennene hans.

Karakterer som Megan, Leo Valdez og Kalypso har vært omtalt i Riordans tidligere bøker/bokserier, noe som gir denne boken en kobling opp mot hans brede univers. Men jeg synes at det var en klok beslutning av Riordan å ikke la dem bære for mye av denne historien. Ved å la Apollon være hovedkarakteren kan Riordan nemlig la historien bevege seg videre i en retning forskjellig fra de andre bokseriene.

Historiens skurk synes jeg er fabelaktig! Keiser Commodus, den opplagte unge keiseren av Roma, som Apollon tidligere var venn med i tusenvis av år, prøver å ødelegge Trophonius-hulen, et Orakel i Indiana. Samtidig må Apollon og Megan motta en profeti derfra og unngå å bli drept av Commodus og hans legioner.

Som en roman for yngre lesere, synes jeg denne boken har et særdeles godt og bredt karakterregister. "Den mørke spådommen" er nemlig fylt med karakterer av forskjellige etnisiteter, forskjellige seksuelle preferanser og forskjellige trossystemer, og den behandler samtlige aldri som noe annet enn normen. Det er for øvrig Apollons tidigere vennskap med Commodus som driver spenningen mellom de to. Dessuten tar romanen fortløpende opp Apollons myriade av tidligere relasjoner. Det faktumet at denne boken er rettet mot yngre lesere, gjør det hele bare enda bedre, da den forsøker å formidle hvor viktig det er å være tro mot den du er.

Rick Riordans bøker kjennetegnes spesielt av tre ting: Den helt utstyrlige humoren, plottet som er spunnet over mytologi og de mange referansene til og gjenbruk av andre fantasybøker og filmer. Resultatet er, også denne gangen, ekstremt underholdende og fartsfylt. Og selv om handlingen kan være ganske så komplisert, er dette en historie man bare må overgi seg til. Riordan er, til tross for sin populærkulturelle tilnærming til historien, en utmerket forfatter som har full kontroll over både sitt univers og plott.

Han er dyktig til å fortelle en mer enn 400 sider lang historie som involverer greske og romerske guder. Hans engasjerende vis å utfordre sine lesere på, som for det meste er barn og ungdommer, ved å bruke kompliserte karakterer fra fortiden og levendegjøre dem på eksepsjonelt vis, er en stor prestasjon og nok et bevis på hans store talent som forfatter.

Alt i alt synes jeg at "Den mørke spådommen" lever opp til Riordans tidligere bøker. Dessuten er den et solid tilskud til den verdenen Riordan allerede har bygget opp.

søndag 17. september 2017

"Verden uten deg" av Jill Santopolo

Verden uten deg
Jill Santopolo
Roman
352 sider
Oversatt fra engelsk av Bente Klinge
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Jill Santopolo har studert ved Columbia-universitetet i New York og ved Vermont College of Fine Arts. Hun bor i New York og har utgitt tre populære bokserier for barn og ungdom. Romanen "Verden uten deg" er under utgivelse i over 30 land.

Bente Klinge (f. 1965) er cand.philol. fra Universitetet i Oslo, nå bosatt i USA. Hun har oversatt mer enn 30 ulike forfattere til norsk, blant andre Barbara Kingsolver, Cynthia Ozick og Elif Shafak.

"Verden uten deg" er en pageturner om identitet og livsvalg, og om hvor sterk den første kjærligheten kan være.

Det finnes øyeblikk som gir folks livsløp en ny retning. For så mange av de som bodde i New York da, ble 11. september det øyeblikket. Uansett hva man hadde gjort den dagen, ville det ha blitt viktig, ville det ha brent seg inn i

bevisstheten og laget et arr i hjertet. Lucy vet ikke hvorfor hun møtte Gabe den dagen, men hun vet at fordi hun gjorde det, ville han for alltid være en del av hennes personlige historie.

Lucy og Gabe er begge studenter ved Columbia-universitetet i New York når de møtes for første gang 11. september 2001. Mens byen er i unntakstilstand, finner de trøst i hverandre på en dag som forandrer deres liv, og verden for alltid. Fordi dette første møtet fant sted under så uvanlige og dramatiske omstendigheter, utvikles det allerede fra starten av et spesielt bånd mellom Lucy og Gabe.

De avslutter dagen med å kysse hverandre, men når Gabes ekskjæreste Stephanie ringer, er det på et vis over med hva det hele kunne ha ført til.

Lucy og Gabe er, som nevnt, begge studenter på det samme universitet, så de kan ikke unngå å støte på hverandre, men de snakker ikke sammen etter denne høyst dramatiske dagen. Først i mars, nesten et år etter at de er ferdig på college, møtes de i byen igjen. Det hele virker skjebnebestemt, og de innleder et forhold.

Men når Gabe forfølger sin drøm om å bli krigsfotograf og reiser til Midtøsten, og Lucy blir værende i New York for å jobbe med tv, skilles veiene deres.

I løpet av de påfølgende årene ser de hverandre bare en gang i blant. For det meste er det store avstander mellom dem, men det spesielle båndet forblir intakt.

Til slutt står Lucy overfor et vanskelig valg. Var det skjebnen som i utgangspunktet førte dem sammen? Og er det et riktig valg å ikke gi kjærligheten en sjanse til?

"Verden uten deg" er en godt gjennomført roman, og skrevet på en slik måte at man ikke klarer å legge den fra seg.

Historien er flott og enestående, og den gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Den handler om å finne hverandre i en vanskelig tid. Den handler om hva en enkelt episode kan gjøre med oss mennesker. Den handler om kjærlighet og behov. Og den handler om livsmot og å få det beste ut av livet, selv om det kan bevege seg i en annen retning enn forventet.

Alt føltes så ekte og imponerende autentisk. Og at historien starter med noe som virkelig har skjedd, bidrar bare enda mer til å gjøre den realistisk.

Lucy er romanens hovedkarakter og jeg-forteller. Selv om Gabe også vies en stor del av denne fortellingen, hører vi ikke hans side av historien.

Likevel skisserer forfatteren interessante persontegninger og troverdige relasjoner hovedpersonene imellom. Lucy og Gabe avbildes på et svært så usminket vis, noe jeg lot meg imponere av. Ingen av dem fremstår som perfekte mennesker. De gjør sine feil, og kan tidvis være både egoistiske og ufølsomme. Men deres feil, deres tvil og usikkerhet, var noe av det som hjalp til med å gjøre dem så
menneskelige.

Jeg liker dessuten hvorledes forfatteren både fanger og formidler hvor komplisert og mangesidet et forhold kan være. Og jeg tror de fleste av denne bokens lesere vil kunne relatere seg til karakterenes emosjoner og problemer.

"Verden uten deg" er en velskrevet og lettlest roman om livets store følelser og dilemmaer. Den stiller vanskelige spørsmål som: Er den første kjærligheten alltid den største? Skal man følge hjertet eller fornuften, og hva blir i så fall konsekvensene av å gjøre henholdsvis det ene og det andre?

Dette er nemlig en kjærlighetshistorie som fremhever både styrker og svakheter hos karakterene, ingenting er svart eller hvitt. Og ingen valg synes å være åpenbare.

Boken vekker i tillegg mange eksistensielle tanker. Den er trist, men ikke sentimental. Fremfor alt er det en svært varm og vakker historie som fortelles.

"Verden uten deg" er ubeskrivelig rørende og vakker bok, men vil nok først og fremst appellere til den som liker romaner om kjærlighet og følelser generelt.

"Verden uten deg" ga i hvert fall meg en uforglemmelig leseopplevelse, og den er så definitivt verdt en varm anbefaling.

lørdag 16. september 2017

"Klem meg, vær så snill" av Przemyslaw Wechterowicz

Klem meg, vær så snill
Przemyslaw Wechterowicz
Illustratør: Emilia Dziubak
Barnebok, alder: 3+
Oversatt til norsk av Katarzyna Tykocka og Knut Inge Andersen
Andersens forlag
2017

Boken kom ut i orginalutgave i Polen i 2013. Den ble varmt tatt i mot av barn og verdsatt av voksne. Etter oversettelsen til flere språk ble den en bestselger innen barnebokgenren. Boken kom inn på utvalgt liste hos Warszawa Barnebokmuseum og fikk byens litteraturpris i kategorien for unge lesere. Den ble anbefalt av The Sunday Times og IBBY Poland og oppført på White Ravens 2014 Internationale Jugendbibliotek årskatalog.

"Klem meg, vær så snil" er skrevet av Przemyslaw Wechterowicz og tegnet av den anerkjente og prisbelønte illustratøren Emilia Dziubak (f.eks. "Jolies contes pour les petits", Fleurus, 2015, Frankrike, "Lila Sticka i landet Lycka", Bonnier Carlsen, 2016, Sverige).

Dette er en fortelling med rørende øyeblikk som viser at en liten klem rett fra hjertet kan forandre manges liv.

En vårmorgen, mens sola pusset tennene, spurte Pappa Bjørn gutten sin: "Vet du hva man skal gjøre for å få en kjempefin dag?" Den Lille Bjørnen smilte fra øre til øre. "Ja, det vet jeg. Det er å rulle seg ned bakken!" Pappa Bjørn løftet ham høyt opp på skuldrene sine og sa: "Hahaha! Det har du rett i. Men det er en annen ting som er ennå bedre - det er å gi noen en god klem."

Slik begynner oppdagelsesferden til store og sterke Pappa Bjørn, og den snille, Lille Bjørnen. For etter at Pappa Bjørn har dukket dypt ned i spiskammeret for å lete etter favoritt-lynghonningen sin, foreslår den Lille Bjørnen at de kan besøke Herr Bever, og gi ham en klem. Herr Bever kikker undrende på dem og spør hvorfor de vil gi han en klem. "For at du skal ha det trivelig på jobb", svarer den Lille Bjørnen.

Da de har dratt derfra, lurer den Lille Bjørnen på om Herr Bever likte klemmingen, og faren hans svarer at det alltid er bra å få en klem. Den Lille Bjørnen ønsker deretter å finne flere dyr som de kan klemme. De møter Frøken Røyskatt og et par Harepuser som de deler klemmer med. De treffer en ulv som står i veikanten og kjeder seg. Han ser etter en liten jente med en rød hette. Når bjørnene klemmer ulven, legger han ikke engang merke til den lille jenta som tripper og traller forbi. Deretter snubler de over Gamle Elg som får en varm klem, og Anakonda som liker nærkontakten med de to bjørnene svært godt, og til og med en jeger med gevær. Klemmingen fortsetter til de er nesten hjemme igjen, da det går opp for Den Lille Bjørnen at de har glemt å klemme noen, nemlig hverandre.

Gode barnebøker kan man ikke få for mange av. Med "Klem meg, vær så snill" får de minste barna en bok med både en fin og underholdende historie, og lett gjenkjennelige situasjoner.

Boken er skrevet i et lett, lystig og barnevennlig språk, og Wechterowicz er en god forteller som også gir plass til et viktig budskap, som både barn og voksne bør huske på.

Og jeg tror ikke barna bare vil kunne gjenkjenne de tingene Pappa Bjørn og den Lille Bjørnen gjør, men de vil også kunne gjenkjenne deres reaksjoner og følelser.

Noe av det jeg liker aller mest med de to bjørnene, er deres raushet, åpenhet og toleranse overfor andre dyr, med god plass til tilgivelse.

"Klem meg, vær så snill" forteller en flott historie om å vise omsorg og raushet, og den er både morsom og varm. Helt uten løftende pekefingre får vi en fortelling som kan forstås av barn fra 3-års alderen og oppover, og som har en gullgruve av ting man kan snakke om og illustrasjoner å gå på oppdagelsesferd i.

For kombinasjonen av de store fargerike tegningene og den nydelige fortellingen om en fantasifull ferd går bare rett inn, og fenger fra aller første side.

Den korte teksten, satt sammen med de vakre illustrasjonene, som tydelig viser hva som skjer, skaper nemlig en morsom, varm og hyggelig historie. Pappa Bjørn, den Lille Bjørnen, og de andre dyrene får dessuten et litt søtt, men også veldig uttrykksfulle uttrykk med Emilia Dziubaks illustrasjoner. Denne stilen passer godt til historien og til de yngste barna, og det er rikelig med varme og sjarm i illustrasjonene.

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg nøt den herlige historien, de vakre illustrasjonene og ikke minst de to bjørnene med to store personligheter. Det var noe intenst og ekstremt fargerikt over de to bjørnenes opplevelser, som ble understøttet perfekt i tegningenes fine fargespill og gode streker. Jeg får lyst til å henge dem på veggen, slik at de kan nytes hver dag.

Boken tildeles mine aller beste skussmål og jeg oppfordrer alle barn og barnlige sjeler til å lese "Klem meg, vær så snill", som forhåpentligvis blir å finne i bokhandlernes hyller i mange år fremover.

For dette er en varm historie med nydelige illustrasjoner, og fremfor alt, mye klemming, kjærlighet og varme.

Det er umulig å lese "Klem meg, vær så snill" uten å ville gi en klem til noen etterpå!

"Klem meg, vær så snill" vil egne seg perfekt for høytlesing, og som godnattbok på sengen etter en lang og aktiv dag.



Boken var pakket inn i en spesiell miljøvennlig emballasje.

tirsdag 5. september 2017

"Velkommen hjem" av Ninni Schulman

Velkommen hjem
Ninni Schulman
Krim
496 sider
Oversatt av Kari Engen
Cappelen Damm
2017

Ninni Schulman er født i 1972 og vokste opp i bygda Lesjöfors i østre Värmland. Siden 1995 har hun arbeidet som journalist, blant annet i Värmlands Folkblad, Se & Hör og Expressen. I dag bor hun i Stockholm, men tilbringer sommerferiene på familiens torp utenfor Hagfors, området der handlingen i krimbøkene hennes foregår.

Hun debuterte med "Jenta med snø i håret" i 2011.

"Velkommen hjem" er femte bok i Ninni Schulmans populære serie om journalisten Magdalena Hansson og politifolkene Petra Wilander og Christer Berglund.

Det er sensommer i Hagfors, når journalisten Magdalena Hansson får invitasjon til en gjenforeningsfest med sin gamle klasse. Først har hun tenkt å droppe hele greia. De siste ukene har hun vært utsatt for en hatkampanje på nettet, og

hun vil helst tilbringe den aktuelle helgen sammen med samboeren Petter, som er hjemme fra jobben sin i Norge. Men når Sandy Kristensson dukker opp i redaksjonen en ettermiddag og forteller at deres tidligere klassekamerat, musikeren og realitystjernen, Jack Paulsson skal komme, lar Magdalena seg lokke med for å intervjue ham til en artikkel i Värmlandsbladet.

Festen skal foregå på hytta til Sune, den gamle klasseforstanderen deres. Den skal være som en slags gjentagelse av overnattingsturen de hadde hatt nettopp dit rett etter skolestart i niende klasse. De skal spise, hygge seg og gå på spøkelsesvandring i skogen.

På festen faller alle tilbake i gamle mønstre. Men ting som har ligget under overflaten alle disse årene kommer opp og stemningen blir alt annet enn hyggelig. Likevel gjennomfører de spøkelsesvandringen, som utvikler seg i en uventet og tragisk retning. En av Magdalenas klassekamerater blir nemlig funnet brutalt myrdet. Dagen etter blir enda en person fra klassen funnet død på Hotell Monica. Drapene er utført på forskjellig vis, men det må vel være samme gjerningsmann? Hva er motivet, og finnes det flere i klassen som er i fare?

Saken havner på politiekteparet Petra Wilander og Christer Berglunds bord. De har også sitt å stri med på hjemmefronten. For Petras vedkommende handler det om å bli helt frisk fra kreften.

I "Velkommen hjem" er spenningsfaktoren høy fra første til siste side.

Jeg har lest flere av Schulmans tidligere bøker, og igjen synes jeg at hun frembringer et overbevisende persongalleri. Som leser er man helt under huden på dem. Det veksles hele tiden mellom de ulike karakterene, men ikke på en slik måte at det er forvirrende, men tvert i mot at det gir en frisk avveksling i både handling og leseopplevelse.

Noe jeg liker med Schulman er hvorledes hun evner å veve karakterenes privatliv inn i selve historien, uten at det føles hverken påtrengende eller kunstig ut. I stedet er det med på å tilføre boken mer spenning. Skildringene av hovedpersonenes privatliv og ulike relasjonsproblemer og alt hva det innebærer, bidrar dessuten til en nærhet og forståelse.

Vi er med på sidelinjen hele veien gjennom, og vi får til stadighet servert små ledetråder, slik at vi blir sittende og gjette mens sidene nærmest vender seg selv.

Politiets rolle er solid, ingen forhastede eller søkte løsninger. Det arbeides fra bunnen med en realisme som utgjør kremen på denne kaken av en bok.

Handlingen virker, med andre ord, å være realistisk, til tross for at det nok skjer mer i Hagfors enn det normalt sett ville ha gjort i en rolig svensk by.

Den behandler tema som mobbing og utenforskap, de sår og arr som dette påfører mennesker, og hvordan disse i det lange løp kan generere både hat og sinne, samt et sterkt behov for hevn.

Bokens styrke mener jeg ligger i de små tingene: I det hverdagslige, i gjenkjennelsen, og ikke minst i skildringen av et sted som preges av både bygdedyr og avfolkning. Det føles nøyaktig og autentisk.

Som de foregående bøkene i serien, kan også "Velkommen hjem" leses uavhengig, selv om hovedpersonenes privatliv har utviklet seg gjennom serien. Schulman kan sitt håndverk. Romanen er spennende og velskrevet, med et godt og troverdig persongalleri, og en historie som illustrerer hva som foregår under overflaten i et lite samfunn.

"Velkommen hjem" er en meget anbefalelsesverdig krim.

mandag 28. august 2017

"Den forrige jenta" av J.P. Delaney

Den forrige jenta
J.P. Delaney
Thriller
384 sider
Oversatt av Torill Hansen, MNO
Bazar Forlag
2017

J.P. Delaney er pseudonym for en forfatter som tidligere har skrevet flere bestselgende romaner under andre navn.

"Den forrige jenta" gis ut i 35 land og skal filmatiseres av den Oscar-vinnende regissøren Ron Howard. Boken gikk rett inn på topp fem på bestselgerlisten til New York Times.

Etter en personlig tragedie leter Jane etter et nytt sted å bo, men i London vokser ikke akkurat billige leiligheter på trær. Det er først når hun kommer over en rimelig minimalistisk hi-tech leilighet i Folgate Street nr. 1, at interessen vekkes. Imidlertid stiller utleieren, som for øvrig er arkitekten bak den utsøkte bygningen, en rekke uvanlige betingelser til en fremtidig leietaker. For å få lov til å bo i leiligheten, må man først besvare en test med 35 svært nærgående spørsmål. Kommer man over den kneiken, blir man invitert til et personlig intervju. Megleren ber Jane ikke ha for store forhåpninger. Det er nemlig en minimal mulighet for å bli godkjent. De fleste blir enten avvist, eller så flytter de raskt ut

igjen. Men Jane mener at den flotte leiligheten må være verdt disse utfordringene!

Med leieforholdet følger dessuten en rekke merkelige regler, og totalt rundt to hundre bestemmelser, for eksempel ingen bøker, ingen bilder på veggene, ingen personlige pyntegjenstander. Kontrakten omfatter dessuten jevnlige inspeksjoner. Pluss at rengjøreren må rapportere alle brudd på reglene til driftskontoret.

Ikke lenge etter at Jane har flyttet inn, oppdager hun at en tidligere leietaker ved navn Emma døde i leiligheten under tragiske omstendigheter. Når Jane erfarer at det er vel mange likheter mellom henne selv og Emma, kan hun Ikke annet enn å undersøke saken nærmere. Hun kommer i kontakt med både politibetjenten som etterforsket saken, Emmas eks-kjæreste og andre bekjente, og med eieren av huset, den eksentriske og berømte arkitekten Edward Monkford. Det er ikke enkelt å finne ut hva som egentlig har skjedd, men når det går opp for Jane at Emmas død ikke er det eneste dødsfallet som har funnet sted i huset, blir hun bekymret for å bli boende. Men det er svært vanskelig å komme seg bort...

"Den forrige jenta" er en velkomponert og spennende psykologisk thriller.

De to hovedpersonene, Emma og Jane, sine historier følger hverandre simultant og er bemerkelsesverdig like. Kapitlene veksler mellom disse, og flettes sammen på en ganske uhyggelig måte.

Plottet ligner ikke på mye av det jeg tidligere har lest. Det er som om selve huset i Folgate Street nr. 1 er en av karakterene i handlingen, og det i seg selv er spesielt. Men også handlingsforløpet er unikt.

Handlingen er ubehagelig fengslende og jeg hadde store problemer med å legge boken fra meg. Dramaturgien er stram, spenningskurven er jevnt stigende og avslutningen er overraskende og godt skrudd sammen.

Jeg likte at handlingen ikke føltes oppjagende, men at den heller var litt treg, med en langsom oppbygging, uten at det ble for kjedelig. Jeg likte også skrivestilen og selve språket godt. Det var lettleselig og fikk handlingen til å flyte i en uanstrengt og upretensiøs strøm.

Dessuten likte jeg hvordan karakterene, spesielt Emma og Jane, fremsto. Man lærer dem å kjenne gjennom tilbakeblikk, tanker og samtaler, og langsomt blir deres livshistorier utfoldet på godt og ondt.

Boken er, som nevnt, bygget opp slik at man følger de to karakterene kontinuerlig; Da: Emma og Nå: Jane. Begge kvinnene flytter på forskjellige tidspunkter og uavhengig av hverandre inn i det samme mystiske huset som er tegnet og leid ut av en svært markant personlighet med et bredt spekter av regler. Umiddelbart har de to kvinnene ingenting til felles, men så likevel... Historien veksler mellom de to kvinnenes perspektiv, i annen hvert kapittel, uten at det på noe tidspunkt blir forvirrende.

Den karismatiske Edward Monkford, som for øvrig er arkitekten bak Folgate Street nr. 1, er også en av bokens hovedpersoner.

"Den forrige jenta" er nesten uutholdelig spennende, uten overdreven bruk av vold og blod, og det fungerer faktisk svært godt at historien blir fortalt i både da- og nå kapitler.

Noe jeg derimot ikke likte ved boken, er at det ikke er mye til kronologi i handlingen. Det er ikke helt enkelt å vite om det har gått en uke eller en måned, siden man sist leste om Emma eller Jane.

Jeg lot meg uansett fange av handlingen fra aller første side, og ble til stadighet overrasket, etter hvert som de ulike brikkene falt på plass.

"Den forrige jenta" er en svært spennende og intelligent thriller. Den inneholder ingredienser som kjærlighet, spenning, ubesvarte spørsmål, og karakterer som man ønsker å vite mer om.

Boken bør i høyeste grad appellere til lesere som liker en god psykologisk thriller.

onsdag 23. august 2017

"Kjærlighetsbrevet" av Lucinda Riley

Kjærlighetsbrevet
Lucinda Riley
Roman
512 sider
Oversatt av Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm
2017

Lucinda Riley er født i Irland, og etter en tidlig karriere som skuespiller skrev hun sin første bok da hun var 24 år gammel. "Orkideens hemmelighet" ble hennes internasjonale gjennombrudd, den er oversatt til 34 språk og har solgt over åtte millioner eksemplarer på verdensbasis.

Blant bøkene hennes er serien "De syv søstre", som forteller historien om syv adopterte søstre, og er løselig basert på mytologien rundt stjernehopen med samme navn. De to første bøkene i serien, "De syv søstre" og "Stormens søster", har vært på toppen av europeiske bestselgerlister, og rettighetene til å lage tv-serie er solgt til et produksjonsselskap i Hollywood.

Lucinda bor sammen med mann og fire barn i North Norfolk i England og West Cork, Irland.

Det så lyst ut i 2000, da Lucinda Riley, som den gang het Lucinda Edmonds, lanserte romanen "Seeing Double", en oppdiktet historie koblet opp mot det britiske kongehuset for over 100 år tilbake. Forlaget i England hadde ikke bare kjøpt denne ene boken, de hadde også skrevet under kontrakt om en oppfølgerbok. Så gikk alt i grus. Store butikkjeder kansellerte sine bestillinger av den publiserte romanen, og forlaget avbrøt avtalen med Riley. Boken glimret med sitt fravær i butikkhyllene, og ingen av de intervjuene Riley gjorde, kom på trykk.

Likevel er denne "glemte" boken langt fra historie. Tvert imot. Nå er den her, i ny og omskrevet versjon, og med ny tittel – "Kjærlighetsbrevet" ("The Love Letter"). Norge er det første landet som publiserer den, men planen er at den også skal gis ut i England.

Jeg har med stor entusiasme, lest Lucinda Rileys foregående romaner. Derfor var jeg veldig spent på å komme i gang med "Kjærlighetsbrevet".

5. januar, 1996:
England sørger over den folkekjære skuespilleren Sir James Harris' død. Han ble 95 år gammel, og var av mange ansett som sin generasjons største skuespiller.
En privat begravelse har allerede funnet sted, men skal etterfølges av en minnegudstjeneste i St. Pauls Church (populært kalt The Actors' Church), i Covent Garden, London.

Den 23 år gamle journalisten Joanna Haslam har motvillig fått i oppdrag å dekke minnegudstjenesten for avisen sin, Morning Mail.

Det er bare et år siden Joanna ble antatt som juniorreporter i avisen. Før det hadde hun jobbet en tid i et par regionale aviser. Morning Mail har base i London, og er en av de mest leste riksavisene i landet. Siden Joanna fremdeles befinner seg på bunnen av den interne rangstigen, kan hun ikke protestere mot sjefens disposisjoner. Som Alec, nyhetsredaktøren, ustanselig minner henne på, står det tusen sultne unge journalister i kø bak henne.

I den fullsatte kirken, havner hun ved siden av en liten krumbøyd gammel dame. Når damen får noe som høres ut som et astmaanfall etter å ha fått øye på en underlig mann i en rullestol, må Joanna hjelpe henne ut av kirken og hjem.

Etter noen ukers tid, mottar hun en stor brun konvolutt med noen dokumenter fra den eldre damen, deriblant et kjærlighetsbrev som er fullt av merkelige hentydninger.

Men hvem er de to elskende, og hvilke omstendigheter førte dem sammen? Det dreier seg åpenbart om et hemmelig kjærlighetsforhold. Mysteriet virker iallfall pirrende på Joannas journalistiske appetitt, og hun begynner å grave i saken. Dette skal vise seg å bli svært farlig, ikke bare for henne selv. Noen er nemlig villig til å strekke seg langt for å stoppe henne.

Joanna må være forsiktig, fordi det er mer enn vanskelig å finne ut, hvem hun kan stole på.

Samtidig skjer det noe som får hennes eget hjerte til å banke fortere. Marcus Harris, barnebarnet til James Harris, er nemlig like sjarmerende som han er mystisk...

Samme dag (altså den 24. november 1995) som  Sir James Harris avgikk ved døden, forsvant også de berømte ravnene i The Tower of London. Legenden forteller at fuglene har hatt tilhold der i mer enn ni hundre år og voktet over The Tower og kongefamilien slik Charles II påbød. Den sier også at dette er et varsel om monarkiets undergang.

"Kjærlighetsbrevet" forteller en flott historie med en tvist av spenning. Boken er en slags thriller, men likevel en typisk Riley-roman med lidenskap, drama og romantikk.

Man vet nemlig hva man får med Lucinda Riley: En veldig god historie med et mangfoldig persongalleri.

Men du må være tålmodig når du leser boken, for det vil uunngåelig ta litt tid før du får dine spørsmål besvart, og før historien, som for øvrig foregår over to tidsplan, gir mening. Når det er sagt, er faktisk det noe jeg liker ved boken, for historien i seg selv er langt fra forutsigbar, og man blir overrasket over retningen boken tar. Man regner med noe, men så utspiller det seg ganske så annerledes. Det synes jeg er bra, fordi det blir kjedelig å lese en bok man kan forutsi hvordan ender.

Tidvis var "Kjærlighetsbrevet" så spennende at jeg ikke klarte å legge boken fra meg. Dessuten mener jeg at avslutningen virkelig fortjener en stor applaus.

Jeg gleder meg alltid til en ny roman fra Lucinda Rileys hånd, og jeg ble ikke skuffet over "Kjærlighetsbrevet", for boken er på alle tenkelige måter gjennomført og gjennomtenkt.

Jeg synes at Lucinda Riley igjen har klart å lage noen gode miljø- og karakterskildringer, som bl.a. er det som gjør bøkene hennes så gode at man ikke legger dem fra seg når man først har begynt lesingen.

Romanen er godt konstruert, og som alltid med Lucinda Riley, er språket lett og flytende, og ikke én eneste av de 512 sidene føles for mye. Dog inneholder den litt mer erotikk og noen flere døde kropper enn det jeg har vært vant med fra hennes tidligere romaner.

Den intrikate, men spennende handlingen, så vel som karakterene var utvilsomt de faktorene som appellerte mest til meg.

Videre vil jeg gi ros til omslaget, som jeg synes er veldig fint, og som så absolutt bidro til å vekke min interesse til å lese "Kjærlighetsbrevet". I det hele tatt synes jeg at samtlige av Lucinda Rileys bøker har vakre og innbydende omslag.

Hvis du, som meg, er glad i Lucinda Rileys bøker, kan jeg varmt anbefale "Kjærighetsbrevet". Jeg gleder meg til hennes neste utgivelse på norsk!

torsdag 17. august 2017

"Vanvittig skyldig" av Liane Moriarty

Vanvittig skyldig
Liane Moriarty
Roman
592 sider
Oversatt av Solveig Moen Rusten
Panta Forlag
2017

Liane Moriarty (f. 1966) er født i Sydney, Australia. Så lenge hun kan huske, har hun skrevet eller lest bøker. Hun husker ikke hvilken bok som var den første hun skrev, men hun husker godt den aller første bokavtalen hun inngikk. Det var en avtale med hennes far. Hun skulle skrive en roman, og han betalte 1 dollar i forskudd. Romanen ble en episk triologi - The Mystery of Dead Mans Island. Etter endt skolegang gikk hun inn i reklamebransjen, og etter hvert jobbet hun lenge som frilans tekstforfatter for alt fra reklamefilmer til hjemmesider. Nå er hun forfatter på heltid, og har gitt ut seks bøker for voksne. I tillegg til flere barnebøker. Bøkene hennes er oversatt verden rundt, og da "Ektemannens hemmelighet" gikk rett inn som nummer én på New York Times' bestselgerliste, ble det feiret med mye champagne.

"Vanvittig skyldig" ble kåret til årets beste roman av Goodreads Choice Awards.

Handlingen i "Vannvittig skyldig" er satt til Sydney, Australia, og skildrer tidsrommet før, under og etter en hagefest, en

søndag ettermiddag. Den følger konsekvensene av en hendelse som skjer på hagefesten, og forteller hvorledes den påvirker tre involverte par og deres barn, samt en uskyldig tilskuer. Romanens sentrale tema er plikt og skyld, der disse er representert gjennom en rekke sosiale relasjoner, men hovedsakelig via det kompliserte vennskapet mellom de to venninnene Erika og Clementine.

Sam og Clementine Hart lever et godt liv, selv om de har en travel hverdag. De har to små jenter, Sam har nettopp startet i drømmejobben og Clementine forbereder seg til en audition, som kan få avgjørende betydning for hennes videre karriere som cellist. Clementine og Erika har vært bestevenninner siden de var små, til tross for at de er svært så ulike og lever vidt forskjellige liv. Når Erika og hennes ektemann Oliver inviterer dem med til en hagefest hos sine naboer, Tiffany og Vid, en søndag ettermiddag, henger selvfølgelig Clementine og Sam seg på. Tiffany og Vid er fargerike personligheter og således et kjærkomment tilskudd til festen. Seks ansvarlige voksne. Tre søte barn og en hund. Hva i all verden kan gå galt? Ganske mye, viser det seg.

I "Vanvittig skyldig" setter Liane Moriarty sitt knivskarpe blikk på tre tilsynelatende lykkelige familier. Hun forteller om kjærlighet, ekteskap, foreldrerollen og vennskap, og viser hva skyldfølelse kan gjøre med de sterkeste relasjoner.

Allerede fra første side, blir det gjort klart at det under hagefesten hos Tiffany og Vid, skjedde noe tragisk og uventet som nå, to måneder etterpå, fortsatt ryster alle som var tilstede, og som gjør at hverken Clementine og Sam greier å slippe tanken: Bare de aldri hadde dratt på den hagefesten...

Mens vi venter på å finne ut av hva det var som skjedde, noe så fryktelig at skyldfølelsen gnager i karakterene, lar forfatteren oss bli kjent med dem. Hun serverer små historier om hver og en av dem, især den vakre Tiffanys usikkerhet og Vids store kjærlighet til henne, til tross for hennes noe brokete fortid. Vi får også kjennskap til Erika og Olivers kamp mot barnløshet, Erikas sykelige samlemani, hvorledes Clementine og Sams ekteskap sakte brytes ned, og deres grunnleggende tvil på egne evner. I tillegg blir Erika og Clementines livslange vennskap satt på en alvorlig prøve.

Liane Moriarty skriver i et enkelt og flytende språk som gjør boken lettleselig. Den er dessuten skrevet slik at man virkelig kommer under huden på de involverte karakterene. Fortellerperspektivet endres kontinuerlig, noe som utover å belyse hendelsene fra flere sider, også gir historien spenning og dybde.

I visse bøker kan det være forvirrende å komme nært innpå så mange karakterer og samtidig evne å holde dem fra hverandre, men det opplever jeg ikke med denne boken. Foruten å være levende og svært realistiske i all sin menneskelighet, har nemlig karakterene tydelige fortellerstemmer. På mange måter er de også nokså ulike, noe som gjør det enkelt å holde dem adskilte.

I et vekselvis retrospektivt handlingsforløp, fra og med dagen den skjebnesvangre hagefesten fant sted, til et "nå", noen måneder senere, bretter Moriarty ut sin historie. Det er en spennende historie om relasjonstematikk som vennskap og kjærlighet, men for det meste, og fremfor alt om skyldfølelse. Hvordan kan man gå videre i et ekteskap etter en forferdelig hendelse, uten å skylde på hverandre eller seg selv? Og hvordan håndterer man den største skyldfølelsen av dem alle?

Moriarty fyller alltid bøkene sine med stor innsikt, og hun er flink til å skildre mennesker og hverdager. "Vannvittig skyldig" handler om relasjoner, selvinnsikt, og ikke minst hvordan det er å leve med en vanskelig barndom i bagasjen. Hun er ytterligere i stand til å formidle viktige moralske og etiske problemstillinger, iblandet et plott som både er underholdende og spennende.

Videre fokuserer hun på relevant og lett gjenkjennelig tematikk som karriere, familie relasjoner og ekteskap. Hun skriver ikke klissete kjærlighetshistorier, men virkelige historier. Noe som kunne ha skjedd med oss alle.

"Vannvittig skyldig" er en særdeles velfortalt og gripende roman med overbevisende personkarakteristikker og et uforutsigbart plott. Jeg vil anbefale den til alle med interesse for mellommenneskelige relasjoner, for selv om dette er fiksjon, er nemlig problemstillingene dessverre stadig aktuelle.

Dette er Liane Moriartys beste roman hittil!