Per Fugelli
Sakprosa
174 sider
Universitetsforlaget
2016
I 2013 ble Per Fugelli tildelt Fritt Ords Pris.
"Hvorfor ikke bare la folk få fred nå, fra mitt mas? Hvorfor ikke bare en very, very dry martini under et sitrontre i Toscana? Fordi her er fare nå. Jeg har skrevet Vaksinen mot den epidemi av fremmedfrykt og kynisme som truer Norge." Slik begrunner Fugelli sin nye bok; "Vaksinen mot frykt, terror og rasisme".
Terrorhandlinger og flyktningkrisen har skapt en tilspisset offentlig debatt. I en tid der vi bør stå sammen, gjør vi det
motsatte. Vi lar frykten for det fremmede overskygge nyansene. Rasismen får gro i et politisk klima som splitter befolkningen i "oss" og "de andre".
I 70 år har vi forsøkt å forstå hvordan holocaust kunne skje. Nå er vi blinde for at vi kan være på vei inn i et liknende psykopolitisk vanvidd, denne gang rettet mot muslimer i Europa og USA.
I årene før den andre verdenskrig stengte de fleste europeiske land grensene for jøder. I 2016 foreslår presidentkandidat Donald Trump å nekte muslimer adgang til USA. 1. september 1941 bestemte Hitler at alle jøder over seks år skulle bære en gul Davidstjerne, også kalt Jødestjernen, godt synlig på brystet. I 2016 krever Trump at hver eneste muslim som befinner seg i USA skal føres inn i et eget register og bære identifikasjon som viser at hun eller han er muslim. Nasjonalistiske partier med rasistiske anlegg marsjerer inn i parlamentene og trolig presidentpalassene i Europa.
Stigmatiseringen av muslimene som gruppe blir alminneliggjort. Stadig flyttes grensene for hva vi tåler av uanstendig språk og skammelig moral overfor "de fremmede". Ja, er det ikke "de fremmede" selv som har skylden for fremmedfrykten de påfører oss?
Det skumle er at denne dehumaniseringen, av de fremmede og oss selv, skjer under dekke av godhet. Det var for øvrig slik det begynte sist verden gikk av hengslene.
Adolf Hitler ville også vel. Han ville verne det ariske arvestoffet mot fremmede gener. Han ville beskytte den germanske kulturen mot fremmede guder. Jødene ble Fienden som måtte tilintetgjøres, for at Det gode skulle seire. I den framvoksende norske paranoia, er muslimene den evige fare. De som kjemper mot det innbilte kalifatet, er Norges redningsmenn. Anders Behring Breivik så på seg selv som Norges ridder. Han bombet og skjøt "av kjærlighet til mitt folk" (Manifestet).
Anders Behring Breivik, Hege Storhaug, Fjordman, Odins soldater og Fremskrittspartiets muslimhatere er ikke farlige som ensomme ryttere på vei mot apokalypsen. Det skumle er at mange galopperer med når de blir redde. Da kan de bli en horde. Fremmedfrykten har vokst seg så sterk i dette landet at vi har valgt Fremskrittspartiet inn i regjering. Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti godkjenner at Fremskrittspartiets folk får styre innvandrings- og integreringspolitikken. Det betyr at det politiske flertallet i Norge legitimerer den rasismen Fremskrittspartiet har forvaltet skjult og åpent, helt fra grunnleggeren Anders Lange i 1963 uttalte: "Alle som går inn for sort flertallsstyre i Sør-Afrika er forrædere mot den hvite rase." Det faktum at Stortingets flertall, på vegne av folkeflertallet, velger Fremskrittspartiet til å føre vår innvandrings- og integreringspolitikk, beviser egentlig ikke annet enn følgende: Fare nummer 1 er vårt eget, ikke erkjente anlegg for rasisme. Norge, vi har et problem. Det er ikke islam. Det er oss, folkesjelen vår.
Den store flyktningstrømmen gjorde oss redde. Frykten gjorde oss aggressive mot "de andre". Bit for bit ble det bygget opp et fiendebilde av migrantene, særlig muslimene, som mindreverdige, farlige. Det ble sagt at de ville ha gullstol, de krafset på jentene våre, de kunne være skjulte terrorister. De var, for å si det med Hege Storhaug, Den 11. landeplage. De skulle fordømmes, ikke forstås. Medienes dramaturgi gjorde det heller ikke lettere å være det Sokrates ba oss om: en edru blant rasende.
Fryktens og medienes adrenalinpumpe har ført oss inn i en sinnstemning hvor det absolutte rår. Den blå-blå regjeringen med Frp i front har, slik Fugelli ser det, ført folk inn i en enten-eller-mentalitet. Hvis noen våger å protestere mot å lukke Norge hermetisk, legger de landet åpen for verdens horder. Her og nå handler det om å sende ut signaler av rene toner. Ingen må synge falskt. Dialog er svakhet. Godhet er dumhet. Trygghet er løgn. Og nestekjærlighetens forvaltere, kirkens folk er sosialister og godhetstyranner.
Regjeringen skryter til og med av at Norge leder det olympiske race mot bunnen i å frastøte mennesker som søker beskyttelse fra krig og nød. Årsmøtene i Oslo Frp og Rogaland Frp vedtok at flyktninger som kommer til Norge skal fengsles i lukkede mottak. Sist vi sperret mennesker inne uten lov og dom i dette landet, var under Terbovens og Quislings naziregime. Signalene fra Sylvi Listhaug er krystallklare: FN gjelder ikke lenger. Flyktningkonvensjonen som sikrer et minstemål av internasjonal barmhjertighet, står for fall.
Her er fare nå, skriver Fugelli. Vi kan komme til å selvmordsbombe de grunnverdiene vi har bygget samfunnet vårt på:
- Vi skal bry oss om hverandre, særlig de svake og sårbare.
- Vi skal ha rettssikkerhet, særlig for dem som makten vil herje med.
Det er faktisk disse grunnverdiene vi har bygget Velferdsstaten med. Hvis vi forkaster dem i forhold til flyktningene, kan vi selv bli neste offer. I et klima av frykt og opphisselse kan vi nemlig komme til å bli terroristenes allierte. Deres mål er nettopp å destabilisere rettstaten og internasjonal rettferdighet og medmenneskelighet. Frykten kan gjøre oss til deres våpen - som vi retter mot oss selv.
Fugelli har også tidligere forsøkt å gjøre sitt gjennom foredrag, debatter, avisinnlegg m.m. de siste 15 årene for å stoppe forføringen av den norske folkesjelen inn i en politisk epidemi preget av fremmedfrykt og islamofobi.
"Vaksinen mot frykt, terror og rasisme" er hans foreløpige siste forsøk. Her starter han med to korte innledende kapitler, og en lengre tekst med navn "epikrisen".
I "epikrisen", analysen av epidemien, plasserer Fugelli folkevettet som den mest vesentlige forebyggende innsatsfaktoren. Han skriver at den norske forlkesjelen er raus, når den er trygg. Derfor må vi lage et millionkor av alle oss som vil at likeverd, tillit og rettferdighet skal prege den norske flokken hvori opptatt innvandrere og flyktninger. Hæren av godhetstyranner, hvori opptatt kristne, muslimer og hedninger, må stå fram. Da blir seieren vår.
I siste del av boken, under overskriften "epidemien", har Fugelli valgt ut tekster som er publisert de siste 15 årene. Artiklene viser hvordan vi trinn for trinn har hisset oss opp til farlige høyder. Hendelsene, våre reaksjoner på dem og Fugellis advarsler dokumenterer fremmedfryktens nyere historie i landet vårt. Disse er Fugellis forsøk på å vaksinere mot frykt, terror og rasisme.
Han skriver at vi framover bør gå inn i en mer åpen og ærlig verdikamp. Kritikken av barnebruder, tvangsekteskap, vold mot unger, mangel på likestilling bør ikke overlates til de rasende med anlegg for å fråde. Kritikken bør gjelde den saken, det synspunktet, den skikken, den imamen - ikke hele tiden islam, religion for 1,2 milliarder mennesker på jorden. Kritikken blir fort avvist både av muslimer og oss andre når den kommer fra mennesker som lider av vrangforestillinger om kalifatet og ser på muslimer som en gen- og gudmanipulert annen sort skapninger. Kritikken får nemlig mer gjennomslag hvis den kommer fra oss som har en positiv grunnholdning til innvandrere, og som ønsker å samle hele flokken. Her skal det bare være én tvang: Norges lover. Ellers skal det være fritt fram for å mene og leve som man vil. Men det betyr ikke at tankesett, verdier og levemåter skal være fritatt for skarp og klar debatt. For å holde Norge samlet til ett rike framover, må vi "oppdra" hverandre. Det betyr ikke at vi skal rope til våre nye samfunnsborgere: Bli som oss nå! Men vi må være nysgjerrige på hverandres historier, moralske arvestoff, menneskesyn, kulturelle formue, samfunnshåp og guder. Når vi er på oppdagelsesferd hos "den andre" og gjør funn som vi ikke forstår eller misliker, bør vi søke klarhet, eventuelt forandring, gjennom debatt, gjerne skarp strid, med ord. Dette idealet gjelder begge veier. Innvandrerne bør være klarere og modigere i sin kritikk av norske verdier og skikker. Kom fritt fram med meninger om abortloven, om "bortsetting" av gamle foreldre i sykehuset, om gudløsheten i det moderne Norge, om hvordan norsk hvit motstand oppleves på en onsdag, om dansen rundt gullkalven i verdens rikeste land, om erfaringer med å leve i kjelleren i Det norske hus. Mer åpenhet, mer demokrati, mer mangfold, ropte vi etter 22. juli 2011.
Ja takk, la oss vandre med freidig mot og sang og spill inn i hverandres tanker og håp og hverdager og ytre glede og gru om god bedring - i en stemning av å ville hverandre vel og utvikle flokken vår.
"Vaksinen mot frykt, terror og rasisme" er en særdeles leseverdig bok. Fugelli skriver godt og poengtert, og språket han benytter er lettilgjengelig med avsnitt av passende lengder. Dessuten argumenter han godt for sine standpunkter. Det hele med et stort engasjement og personlighet.
Jeg mener at "Vaksinen mot frykt, terror og rasisme" er en god og viktig bok. Fugelli er en mann som det alltid er verdt å lytte til. Og med denne boken har han ytt et godt bidrag til en debatt som (dessverre) kommer til å fortsette lenge.
For øvrig er boken dedikert det store flertallet som vil hverandre vel, uansett gud og hud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar