torsdag 10. mars 2016

"Gutten på toppen av fjellet" av John Boyne

Gutten på toppen av fjellet
John Boyne
Ungdomsroman
224 sider
Oversatt av Rune R. Moen
Fontini Forlag
2016

John Boyne er født i Irland i 1971, og har skrevet syv romaner for voksne og tre for unge. "Gutten i den stripete pyjamasen" kom på førsteplass på New York Times' bestselgerliste, og Boyne vant flere priser for boken. Den ble også filmatisert. Romanene hans er utgitt på over 45 språk. Han bor i Dublin.

Det er 1936. Den syv år gamle Pierrot Fischer bor i Paris med sin franske mor, Émilie. Selv om hans tyske far, Wilhelm Fischer, ikke døde i første verdenskrig, pleide moren alltid å påstå at det var krigen som drepte ham. Sannheten derimot, er at han hadde drukket seg i hjel tre år tidligere.

Pierrots beste venn er Anshel Bronstein, en jevnaldrende døv jødisk gutt som bor i første etasje i den samme bygården, i Avenue Charles-Floquet.


Når Pierrots mor dør, blir han plassert på et barnehjem. Men det går ikke mer enn et par måneder før han flytter fra hjembyen Paris og begynner et nytt liv hos farens søster, Beatrix. Hun er husholderske, og landstedet der hun jobber er plassert på toppen av et fjell på den tysk-østerrikske grensen, i nærheten av den lille byen Berchtesgaden. Landstedet kalles Berghof, og husbonden er ingen ringere enn mannen som snart vil bli Det tredje rikets Führer.

Selv om Pierrot, til å begynne med er forvirret, tilpasser han seg raskt sitt nye miljø, og det tar ikke lang tid før han omfavner sin tyske fars arv. Han bytter navn fra Pierrot til Pieter (på anmodning fra sin tante) og distanserer seg helt fra sin jødiske barndomsvenn i Paris.

Hitler tar Pierrot under sine vinger og snart forvandles han til et sterkt patriotisk medlem av Hitlerjugend. Men hvor langt er egentlig "Pieter" villig til å gå for å passe inn i livet på Berghof og behage sin nye farsfigur?

Pierrot kastes ut i en verden som blir stadig farligere: en verden preget av frykt, hemmeligheter og forræderi, en verden han kanskje aldri vil klare å unnslippe.

"Gutten på toppen av fjellet" er en tankevekkende og velskrevet bok, og det merkes godt at forfatteren har gjort en grundig research.

Boynes levendegjøring av Berghof, transporterer leseren til Obersalzberg, og hans karakterskildringer er fulle av liv. Selv om boken kanskje ikke helt innfrir på det emosjonelle plan (til tross for at avslutningen er emosjonell nok), gir den en svært så intens leseopplevelse.

Forfatteren gir oss et engasjerende innblikk i Pierrots reise til selve randen av ondskapen, men også, i hvert fall indirekte, en svært skremmende gransking av Hitlers sagnomsuste karisma. Samtidig forsøker han å gi en forklaring på hvorfor så mange mennesker lot seg forføre til å gjøre så mange grusomme ting i Det tredje rikets navn.

Boyne bruker en fiktiv karakters forhold til Hitler for å forsøke å gi en plausibel forklaring på grusomhetene som utspant seg under andre verdenskrig.
Som lesere blir vi nærmest medskyldige i Pierrots transformasjon, stadig tvunget til å stille oss selv spørsmålet om hva vi ville ha gjort annerledes. Som mennesker lar vi oss nemlig lett korrumpere.
Den spanske filosofen George Santayana er kjent for sitt sitat: "De som ikke kan huske historien er dømt til å gjenta den". John Boyne benytter fiksjon for å minne oss om det som har skjedd i historien. Han er en av få forfattere som prøver å gi denne kunnskapen til våre yngre generasjoner. Jeg mener at han bør bli belønnet for sin innsats.

Selv om tematikken er voksen, og som forventet, til tider, særdeles mørk og urovekkende, håndterer Boyne det så bra at den vil være egnet for modne lesere i storskolen (fra femte trinn og oppover).

Selv om "Gutten på toppen av fjellet" blir markedsført som en ungdomsbok, er det en bok som definitivt vil appellere til mennesker i alle aldre.

"Gutten på toppen av fjellet" er nemlig en viktig bok. Den er bemerkelsesverdig og original, og tilbyr et annet perspektiv på den andre verdenskrig. Dessuten er få forfattere modige nok til å forsøke, å portrettere Hitler i skjønnlitteraturen, og enda færre har klart det med hell, noe som gjør dette til en dristig og uvanlig bok.

Jeg kan ikke annet enn å anbefale boken på det sterkeste, særlig til barn og ungdom som har lært om andre verdenskrig på skolen, eller som f.eks. nylig har lest ferdig "Anne Franks Dagbok".

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar