lørdag 31. oktober 2015

"Hemmeligheter fra et levd liv" av Susan Meissner

Hemmeligheter fra et levd liv
Susan Meissner
Roman
416 sider
Oversatt av Roskva Koritzinsky
Tigerforlaget
2015

Susan Meissner (f. 1961) er forfatter, foredragsholder og skrivekursleder. Hun har bakgrunn fra journalistikken, og har skrevet en rekke romaner, blant annet "A Fall of Marigolds", som av Booklist ble kåret til en av årets topp ti kvinneromaner. Hun bor med mann og fire barn i San Diego, USA.

Den amerikanske utvekslingsstudenten Kendra Van Zant er på vei til den engelske landsbyen Stow-on-the-Wold for å intervjue den aldrende kunstneren Isabel MacFarland. Intervjuet skal hovedsakelig dreie seg om hvordan det var å leve under Blitzen i London, under andre verdenskrig. En av Kendras professorer ved Oxford har overtalt McFarland til å la seg intervjue, selv om den nittitre år gamle kvinnen i sytti år ikke har villet snakke om denne prioden av sitt liv.

Etter en liten innledende samtale med Kendra, har Isabel et høyst overraskende budskap å meddele:
"Vel, først og fremst: Jeg er ikke nittitre år gammel. Og jeg heter ikke Isabel."

Det som deretter følger er en historie om ambisjoner, usvikelige valg og uforutsette virkninger. Men det er også en historie om sorg, tapte muligheter og til sist legedom.

Isabels historie, som begynner i 1940, da den andre verdenskrig var i ferd med å bryte ut i England, følger skjebnene til den femten år gamle Emmy Downtree, hennes syv år gamle søster Julia og deres enslige mor. Emmy har et stort talent som kjoledesigner, men har små forventninger om å bryte ut av den fattigdommen, som hun bor i sammen med sin søster og en mor som sjelden er hjemme. Emmy mistenker det verste, når hun undres over hvor moren kan være, og hvordan hun får penger til å fø dem. Men dette er ting hun ikke får kjennskap til før det er for sent.
Nærmest som en surrogatmor for sin lillesøster, har Emmy knapt hatt tid til å følge sin egne drømmer. Til slutt klarer hun ikke å holde drømmene tilbake, og får en deltidsjobb i en bryllupsbutikk.
Men når bombene begynner å falle over London, blir livene til den lille familien ikke det samme.

Plutselig må alle barn evakueres fra byen, og de to søstrene blir skilt fra hverandre. Da bestemmer Emmy seg for to ting: Hun skal finne igjen søsteren, og hun vil forfølge drømmen om å sy kjolene hun har tegnet.

"Hemmeligheter fra et levd liv" forteller en rørende og levende historie med dybde, som ikke slipper taket, selv etter at siste side er ferdiglest.

Historien er svært engasjerende. Den handler egentlig ikke så mye om selve krigen, men om de sterkt skildrede karakterene hvis liv blir preget av dens ødeleggende tilstedeværelse.

Historien berører tematikk som kjærlighet, tilgivelse, forståelse, aksept - og hvor lett det er å trå feil i livet, uten å ha intensjoner om å gjøre skade, simpelthen fordi man er så fast bestemt på å ikke gi opp drømmene sine .

Er det å ha ambisjoner, viljestyrke og selvtillit en god ting eller noe dårlig? Bør hemmeligheter holdes eller avsløres? Isabel forteller alt i intervjuet og hun lar Kendra Van Zant - og oss som leser boken - selv ta stilling.

"Hemmeligheter fra et levd liv" gir sine lesere en ny forståelse av selve livet og konsekvensene av valgene de tar.
Mange av våre valg er nemlig basert på frykt. Frykt for å ikke bli elsket, frykt for ikke å kunne oppnå våre mål og drømmer, frykt for konsekvensene av de valgene vi tar.

Og de valgene som blir tatt, i denne boken, leder til to svært så forskjellige liv for søstrene Emmy og Julia.

Forfatteren har for øvrig en meget god penn. Skrivestilen er behagelig og det narrative synes å være godt gjennomtenkt. Det er heller ikke problematisk å følge med. I tillegg er det god plass til å dvele. 
Hun evner å trekke leseren rett inn i sine fascinerende karakterbeskrivelser og i selve handlingsforløpet. Følelsene hun skildrer er virkelige, og vendingene underveis i historien, er både overraskende og gripende.

"Hemmeligheter fra et levd liv" er definitivt en emosjonell oppdagelsesreise og samtidig en formidler av håp.

Vi har, med andre ord, å gjøre med en velskrevet roman med et historisk perspektiv, en fengslende fortelling og et velutviklet persongalleri.

Dette gjør boken absolutt verdt å lese - og den blir i blodet lenge etterpå.

tirsdag 27. oktober 2015

"Wilfred redder verden" av Georgia Pritchett

Wilfred redder verden
Georgia Pritchett
Illustrert av Jamie Littler
Barnebok, 6-9 år
192 sider
Oversatt av Heidi Sævareid
Aschehoug
2015

Georgia Pritchett er komiker og har skrevet manus til en rekke tv-komedier, blant annet "Have I Got News for You", "Graham Norton", "Wallace og Gromit" og en rekke andre. "Wilfred redder verden" er hennes første barnebok. Georgia bor i London sammen med mann og barn.

Hovedpersonen, Wilfred er en gutt som, i likhet med mange av oss, har urimelige bekymringer om den minste lille ting i livet.
Og Wilfred har det virkelig med å bekymre seg, han bekymrer seg nemlig hele tiden.

Men problemene blir større enn peanøttsmør som setter seg fast i ganen eller kravlekryp med trillioner av bein og viftende følehorngreier i stedet for øyne, når et ond geni, med navn Alan, og hans høyre hånd, hunden Kevin Phillips, flytter inn i nabohuset. Alan er en ond galning som ønsker å ødelegge verden...

Det rare er at nesten ingen later til å skjønne hvor ond den nye naboen egentlig er – det er bare Wilfred som forstår hvor galt det er fatt. Hvordan skal dette gå?

Wilfred skjønner at han må finne en måte å overvinne frykten sin på, for han innser at det bare er han som kan stoppe Alans latterlige, men likevel onde plan for å ødelegge verden...

Klarer Wilfred å legge bort bekymringene lenge nok til å redde verden?

"Wilfred redder verden" er en særdeles sjarmerende og engasjerende bok, og med humor nok til å underholde både små og store.

Boken handler for det meste om å ha mot til å håndtere sine bekymringer, noe som både barn og voksne kan relatere seg til.

Ved hjelp av et hefte, fra biblioteket, som heter "Hvordan slutte å bekymre seg", får Wilfred tips om ulike mestringsstrategier. Der står det forslag til ting som kanskje kan hjelpe han:
Nummer Én: Tegn et bilde av tingen du bekymrer deg for. Nummer To: Tenk på det verste som kan skje. Nummer Tre: Tenk på en handlingsplan hvis det verste skulle tenkes å slå til. Nummer Fire: Tenk på situasjonen og prøv å komme på noen fakta eller rasjonelle tanker.

Wilfred holder seg til denne planen, og den viser seg å fungere ganske godt.

Boken er velegnet til høytlesning, eller som de litt større barna kan lese selv.

De korte kapitlene, det flytende språket og de flotte illustrasjonene hjelper lesingen på vei.

Kombinasjonen av flotte illustrasjoner og en artig fortelling om en litt motvillig helt, gjør at historien fenger fra første side. "Wilfred redder verden" er storslagen underholdning.


søndag 25. oktober 2015

"Himmelbrev - dikt til lindring i sorgen" av Eline L'Abée-Lund

Himmelbrev - dikt til lindring i sorgen
Samlet av Eline L'Abée-Lund
Illustrert av Björg Thorhallsdottir
240 sider
2009

Hva sier du til et medmenneske i sorg?
Dessverre er det slik av egenerfaring, og som forfatteren sier det i forordet, ord blir fattige. Og når ord blir fattige, hvordan kan man da møte den eller de som ble igjen; etterlatte i dyp sorg?

Da hun ga ut boken, i 2009, mente forfatteren at vi trekker oss unna, gang etter gang. Vi er redde for å si noe feil. "I landet her, er døden tabu".
Er det slik? Jeg vet ikke. Jeg mener at det beror på hvilken fortid vi har.
Selv, har jeg i min yrkeskarriere jobbet med helse. Første gang jeg møtte en etterlatt, visste jeg ikke hva jeg skulle si.

Da forfatteren opplevde å miste babyen sin, fikk hun en del dikt av venner og familie. Dikt som hjalp henne i den tunge tiden etterpå. Himmelbrev, som hun har kalt de.

Og hun fant også trøst i bildene til Björg Thorhallsdottir. Bilder og trykk som illustratøren lagde etter å ha mistet sin forlovede og deres sønn, sin far. Disse bildene var med på å lindre hennes dype sorg. De traff henne på en egen måte, som ikke noe annet maktet å gjøre.

Noen av diktene fikk hun av venner, kollegaer og bekjente. Andre, fant hun frem til selv. Med god hjelp av flere organisasjoner.

Etter selv å ha lest de over lang tid, vil jeg tro at minst ett dikt vil tale til deg. En annen dag, et annet.
De har gitt meg hvile.

Jeg tror ikke noen av oss går i gjennom livet uten å møte sorg. Noe som forfatteren selv sier, både i forordet og etterordet. Boken har blitt en klassiker, nettopp på grunn av dette.
Vit at det finnes hjelpere kjære deg. Engler trenger ikke å være et menneske. De kan åpenbare seg på mange måter.

Og jeg tenker... Er dette den sorgboken vi alle bør ha i hjemmet vårt?
Jeg tror det. Fordi, etter å ha bladd og lest i den en god stund, grunnet over hvert eneste himmelbrev, og stirret på illustrasjonene til Björg Thorhallsdottir, bærer jeg et inderlig håp til deg kjære, som ble rammet så ufattelig hardt. Om at noe her, vil lindre og bære deg om så en liten stund...

"Himmelbrev - dikt til lindring i sorgen" innhar 33 sider med illustrasjoner, og flere av disse strekker seg over flere sider.

Deler av overskuddet fra salg av denne boken går til: Landsforeningen Uventet Barnedød.

For nærmere informasjon kan du besøke: www.bjorgt.no.


 

"Hodeskallegåten. Clue 8" av Jørn Lier Horst

Hodeskallegåten. Clue 8
Jørn Lier Horst
Barnebok, 9-12 år
166 sider
Kagge Forlag
2015

Jørn Lier Horst har bakgrunn som etterforskningsleder i politiet. Han er en av Nordens fremste kriminalforfattere for voksne, og har blant annet vunnet Bokhandlerprisen, Riverton-prisen og Glassnøkkelen for sine romaner. "Hodeskallegåten" er åttende bok i kriminalserien CLUE.

Ut i fra de barna jeg kjenner, var den 2.10. en D-dag, for da kom den åttende boken i Clue-serien ut.
Dette er nemlig skjønnlitteratur for barn/unge.
De vet også, at nå skal de endelig få svaret på gåten som har versert i de fire siste utgavene av Clue-serien.
Fordi det er nemlig slik:

Hver eneste bok i Clue-serien inneholder en krimgåte. Og hver fjerde bok en større krimgåte som har versert i de siste fire utgavene av serien. Og i den tolvte boken kommer svaret på krimgåten som har berørt de alle tolv bindene.

Clue er engelsk og betyr ledetråd, spor for å løse en gåte. I tillegg er CLUE satt sammen av forbokstavene til hovedpersonene i serien: Cecilia, Leo, Une og hunden Egon.

Baksiden av boken:
Jakten på den berømte Kutter-skatten fører til at Cecilia, Leo, Une og hunden Egon gjør et oppsiktsvekkende funn bak en skjult vegg på et forlatt landsted. Funnet vekker stor oppmerksomhet både på TV og i aviser, og flere uventede gjester dukker i etterkant opp på Perlen pensjonat. Merkelige ting begynner å skje. For å løse mysteriet med Kutter-skatten må vennene løse en annen gåte, en gåte som involverer både  skjelett og hodeskaller. I denne boka får du svaret på det overhengende mysteriet som har preget de fire siste bøkene i CLUE-serien, nemlig hvor Kutter skatten befinner seg og hva den inneholder, men først og fremst får du oppklart den mystiske Hodeskallegåten.

I hver bok blir leseren kjent med en filosof. Og i "Hodeskallegåten" er det Arkimedes.

Han er blant annet kjent for denne denne setningen:
"Eureka; Jeg fant det!"

ARKIMEDES, 287 F.KR. - 212 F.KR.
På sidene 158 - 160 står det en fyldig presentasjon av Arkimedes.

Så kan man spørre seg, hvorfor denne filosofen er presentert i akkurat Hodeskallegåten. Uansett, så får dette, unge lesere til å undre seg.

Historien er godt skrevet på et fengende språk som leseren forstår. Der forfatteren er i dialog med leseren i stedet for å snakke til han/henne.

Fra begynnelse til slutt, inneholder "Hodeskallegåten", 25 kapitler.
Ikke alle er like glad i å lese, og da er det en god begynnelse å lese et kapittel på 5 sider.

Boken er spennende, men litt skummelt også. Derfor har politietterforskeren og forfatteren av boken, Jørn Lier Horst anbefalt at vi ikke skal lese den før vi er 9 år gamle.
Boken kan for øvrig fint leses frittstående, uavhengig av de syv første i serien.

"Hodeskallegåten" er en morsom, spennende og velskrevet barnebok. En klar anbefaling herfra.

Husk også de andre bøkene i serien:
"Salamandergåten", "Maltesergåten", "Undervannsgåten", "Gravrøvergåten", "Libertygåten", "Esmeraldagåten" og "Rivertongåten".


fredag 23. oktober 2015

"Jeg glemte deg aldri" av Lucy Clarke

Jeg glemte deg aldri
Lucy Clarke
Roman
350 sider
Oversatt av: Anlaug Lia
Apropos forlag
2015

Lucy Clarke har utdannelse i engelsk litteratur og har tidligere jobbet med eventer og skrivekurs. I dag er hun forfatter på fulltid. Hun er gift med James Cox, en profesjonell vindsurfer. Nylig fikk paret sin førstefødte. Familien bor i Bournemouth i Sør-England.

Hun bruker ofte vintersesongen til å reise og gjøre research. Somrene tilbringer hun hjemme i England.

Lucy Clarke har tidligere bl.a. skrevet "Du elsket alltid havet" (Apropos 2014), som for øvrig var hennes debutroman og blant de 100 mest solgte bøkene i Norge, sommeren 2014.

I sin nyeste roman, "Jeg glemte deg aldri", retter Clarke vår oppmerksomhet mot et nært vennskap, nemlig vennskapet mellom Lana Lowe og hennes beste, og faktisk eneste, venninne Kitty Berry. De to unge kvinnene har kjent hverandre

siden de var 11 år gamle. De deler også en felles skjebne - de har begge mistet sine mødre i ung alder.

Tilbakeblikk til ulike sentrale hendelser i dette vennskapet gir historien som blir fortalt et holdepunkt og Lana og Kittys karakterer soliditet.

Lana og Kitty -  hvor førstnevnte rømmer fra et svært vanskelig forhold til sin far, og sistnevnte fra en mindre innbringende skuespillerkarriere og gryende alkoholisme - forener sine sparepenger, velger et tilfeldig sted, og gir seg i vei, fulle av eventyrlyst, fra England til Filippinene.

Til å begynne med finner vi dem i Manila der Lana faller på gaten, og en mann stopper for å hjelpe henne opp. Mannen tilhører mannskapet på en 50-fots stor seilbåt med navnet "The Blue". Lana og Kitty inviteres med ombord og videre på en seilas fra Filippinene til New Zealand.

De to kvinnene forelsker seg umiddelbart i mannskapets romantiske, seminomadiske måte å leve på - der alle betaler det de kan for å vedlikeholde båten, og beslutninger fattes demokratisk.

Dagene tilbringes med å reise til nærmest uoppdagede, eksotiske øyer, svømming, snorkling og soling og nettene med viltre fester under stjernene. Og etter hvert finner de også en øy hvor de for en stund blir boende i en tom hytte.

Men det tar ikke lang tid før det tydeliggjøres at ting ikke er fullt så idyllisk som de synes å være ombord i "The Blue". Med syv mennesker som nærmest lever oppå hverandre i en trang båt (hvor nære relasjoner tilsynelatende er forbudt), kan nemlig en gemyttlig stemning raskt snu og slå sprekker i Lana og Kittys nye og "perfekte" liv.

Og snart oppdager Lana og Kitty at flere bærer på sannheter de vil skjule - eller flykte fra. Når en av deres nye venner forsvinner til havs, etter en krangel med de andre på båten, tvinges mange mørke hemmeligheter opp og frem i lyset. Men sannheten er på vei mot havets bunn...

"Jeg glemte deg aldri" er en handlingsmettet bok hvor tematikk som vennskap, løgn og bedrag, hemmeligheter og litt romantikk, blir utforsket og flettet sammen til en eksplosiv og fengslende leseopplevelse.

Både bokens stil, forskjellige karakteristikker og stemning er forbausende god.

Historien blir fortalt i forskjellige tidsrammer, fortid og nåtid. Denne fortellerteknikken fungerer aldeles utmerket, og bidrar i høyeste grad til å skape en intens og spennnende historie. Historien er dessuten uforutsigbar og den tar mange interessante vendinger underveis.

Boken er virkelig velskrevet, språket flyter og er lett å lese, og man sluker sidene i en rasende fart.

Forfatteren evner dessuten å trekke på spenningen, slik at det blir vanskelig å regne ut noe som helst. Det er en psykologisk thriller, ikke for beskrivende men likevel slik at man fornemmer spenningen.

Den er både gripende og vanedannende, og handlingsforløpet utfolder seg sakte fra tidlig i boken og det perfekte livet om bord på båten, til de dypere, mørkere hendelser som til slutt viser seg å være katastrofale for seilbåten og dens beboere. Hemmeligheter åpenbares, løgner blir fortalt og venner forrådt, inntil ingen vet hvem hvem de egentlig kan stole på.

Spenningen bygger seg, som nevnt, sakte opp, nærmest som en tropisk storm som bare venter på å bli sluppet løs. Ja, selv når man tror at man vet hva som kommer til å skje, skjer det uventede ting.

Karakterene er komplekse og individuelle og deres interaksjon med hverandre synes å være troverdig. Man lar seg lett fange av livene til den lille brokete gruppen av mennesker. De spennende personportrettene og deres samspil gjør historien interessant og driver handlingen frem.

På dyktig vis, beveger forfatteren seg på linjen mellom en spennende thriller og et fengende karakterdrama, og hun har skrevet en enestående god bok som vil gripe deg fra aller første side.

"Jeg glemte deg aldri" anbefales til alle som liker et godt mysterium, eller en god thriller.


Mine anmeldelser av Lucy Clarkes to tidligere bøker:
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/06/du-elsket-alltid-havet-av-lucy-clarke.html

http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2015/04/den-du-ikke-var-av-lucy-clarke.html

tirsdag 20. oktober 2015

"TegneHanne" av Hanne Sigbjørnsen

TegneHanne
Hanne Sigbjørnsen
Tegneseriebok
176 sider
Egmont
2015

Hanne Sigbjørnsen er 25 år. Hun bor i Oslo, men kommer fra Kverneland i Rogaland. "TegneHanne" er hennes første bok.

Sigbjørnsen bedre kjent som TegneHanne har hatt en formidabel suksess. Først med bloggen sin under samme navn og deretter ved å være ukentlig klikkmagnet for Aftenposten.

Med et tegnet skråblikk på hverdagslige situasjoner har serieskaper og blogger Hanne Sigbjørnsen blitt en av landets mest leste. Så populær er hun at bloggen vant Vixen Blog-awards i 2012.

"TegneHanne" er de underfundige betraktningene hennes mellom halvstive permer. Boken er allerede en etterspurt vare, etter utallige oppfordringer fra fans som vil ha en samling med utvalgte TegneHanne-

godbiter.

Her får du både gjensyn med klassikerne som "Kaffedamen" og "Samboerskapets metamorfose", samt nye historier laget eksklusivt for denne boken.

Det er få andre humorister som klarer å beskrive hverdagslivets mange pinligheter med så stor vidd og latterfremkallende betraktninger som Hanne Sigbjørnsen.



lørdag 17. oktober 2015

"Et hardt slag" av Lars Mehlum

Et hardt slag
Lars Mehlum
Krim
384 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2015

Jan Mehlum (f. 1945 i Tønsberg) debuterte med kriminalromanen "Gylne tider" i 1996.

I 1998 fikk han Rivertonprisen for "Kalde hender". Hans bøker er oversatt til dansk, tysk, nederlandsk, svensk og albansk. Jan Mehlum er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo. Han arbeider nå som førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og bor i Tønsberg.

"Et hardt slag" er den femtende romanen om Tønsberg-advokaten Svend Foyn.

Bakteppet for romanen, er et terroranslag som på selveste 17. mai rammer den fredelige småbyen Tønsberg.

Da den fraskilte advokaten Svend Foyn, den 15.mai, får en telefon fra datteren sin, som bor i Berlin og er førsteårs

student ved Freie Universität, aner han uråd. Datteren Mari kommer hjem til Norge for å formidle noe viktig.
Kjæresten hennes, den 28 år gamle Simon Stranger (fra en tysk-jødisk slekt), som studerer ved et privat kunstakademi i Berlin, har forsvunnet sporløst og vært borte i to uker. Dessuten er hun gravid.

Mari er hjemme i Norge på 17. mai, og Foyn tar både henne og eks-kona Anne med seg til torget i Tønsberg for å høre Astrid Wilsons tale. Wilson er en viktig stemme i den offentlige debatt om frihet og solidaritet med verdens fattige. Fra medieomtaler har hun ikke tonet flagg for noe politisk parti, selv om hun har stått fram med liberale synspunkter, særlig når det gjelder feminisme og innvandring.

Fra talerstolen blir Wilson skutt og drept.

Til å begynne med, kan det virke som at Tønsberg har blitt rammet av et terroranslag av internasjonal format, for alle tv-kanaler fylles av kaotiske reportasjer fra byen.
Ryktene svirrer i alle retninger, og det skal visstnok ha vært observert flere terrorister, både islamister og snauskaller, i byen.

Men snarlig tyder ting på at attentatet mot Wilson har noe med Mari og hennes opplevelser i Berlin å gjøre.

Ikke lenge etterpå forsvinner dessuten Foyns nære venn politioverbetjent Wilhelm Mørk (en mytologisk figur i etaten, og en mann som alltid har gått sine egne veier). Han antas forulykket.

Foyn følger datteren tilbake til Berlin. Han vil forsøke å finne ut hva som har skjedd med Simon. Samtidig er han svært bekymret for datterens sikkerhet. Men hun innsisterer på å ta to avsluttende eksamen.

Overraskende treffer de på Simon når de besøker atelieret hans (som han for øvrig også bor i). Uten at Simon får vite om graviditeten, avslutter han og Mari forholdet.
Senere får advokat Foyn en telefon fra Simon der han, på diskré vis, bes møte Simon i den spanske landsbyen, Lerja.

Tilbake i Tønsberg treffer han på tidligere overrettssakfører, Christian Salvesen, som ber Foyn om å bistå ham i et arveoppgjør i Buenos Aires. Til alt overmål får oppholdet i Argentina uante følger for terroranslaget i Tønsberg.

I "Et hardt slag" blir Foyns jakt på sannheten en utfordrende reise i tid og rom, som bringer ham i kontakt med ekstremister med farlige ideer, politifolk med uklare agendaer og en sannhetssøkende maler, og den setter ham på sporet av tidligere overgrep mot fosterhjemsbarn. Et farlig spill pågår, et spill der sannhet og rettferdighet er ofrene.

Lars Mehlum skriver sosialrealistiske romaner, og han gør det godt. Han klarer å holde leseren fanget hele veien, og på tross av de mange trådene, samles det hele fint til en helhet til sist.

"Et hardt slag" er i høyeste grad en handlingsmettet kriminalroman, og som leser kan man ikke annet enn å la seg rive med av den spennende handlingen.
Selve historien har dessuten et godt plott, foruten gode psykologiske beskrivelser og fine miljøskildringer.

Forfatteren skriver overbevisende, han har godt grep om sine personer. Især synes jeg, at beskrivelsen av Svend Foyn, som i denne romanen rammes på sitt mest sårbare, er fengslende. Foyn er historiens forteller, og en ensom ulv i Tønsbergs advokatverden, med gode, om enn en litt frynsete, kontakt det lokale politiet, men med sin integritet og rettferdighetssans i god behold. Han er fraskilt, men ikke ugjennomtrengelig for kvinnelig sjarm, og har et svært godt forhold til sin datter. Han har for øvrig alltid med seg Hulda, en trofast Sankt bernhardshund.

"Et hardt slag" er en spennende og velskrevet roman, og utvilsomt Mehlums beste bok til nå.

fredag 16. oktober 2015

"Mios blues" av Kristina Ohlsson

Mios blues
Kristina Ohlsson
Krim/Thriller
382 sider
Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen
Gyldendal Norsk Forlag
2015

Kristina Ohlsson er født i 1979 og bor i Stockholm. Hun er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm, for Säpo og for OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) i Wien. Nå skriver hun på fulltid.

"Mios blues" begynner der den forrige boken, "Lotus blues", sluttet. Hovedperson, Martin Benner, er advokaten som har blitt trukket inn i et nett av mord, løgner, forræderi, utpressing og konspirasjoner.

I forsøket på å renvaske den avdøde Sara Texas, som innrømmet å ha begått fem drap, ble Brenner selv den jagede. Dessuten har folk han har vært i kontakt med, forsvunnet en etter en.

Og den hovedmistenkte for disse forsvinningene er - Martin selv.

På slutten av "Lotus blues" fikk Benner et ultimatum - Finn Mio, Sara Texas' fire år gamle sønn, som hun fikk sammen med en mytisk og fryktet amerikansk kriminell, kjent som Lucifer. Ellers vil det gå dårlig med dine nære og kjære.

Men det er ingen spor etter Mio som forsvant fra barnehagen. Det finnes ingen bilder av ham, og ingen har verken hørt noe eller har noen idéer om hvor Mio kan være.

Foruten å finne den savnede gutten, må Benner også finne ut hvem som prøver legge skylden på ham for to mord han ikke har begått. Han blir mer og mer paranoid for hver dag som går. Hvem er det som følger ham så tett på uten å være synlig selv?

Jakten på sannheten er farlig og Benner vet at det ikke er sikkert at han vil være i stand til å redde seg selv, sine kjære og Mio...

"Mios blues" er en velskrevet og uhyre spennende krimroman om svik og lojalitet.

Som i "Lotus blues", innledes hver del av boken med et intervju mellom Martin og en journalist. De befinner seg på et hemmelig sted. Til journalisten forteller Martin historien om Lotus og Mio.
I disse intervjuene får vi et lite innblikk i hvilken retning historien tar. De er også med på å bygge opp spenningen.

Historien er uforutsigbar og den holder et høyt tempo. Det er ingen digresjoner, ingen unødvendige miljøbeskrivelser, og nærmest ingen muligheter til å puste ut mellom de ulike hendelsene som raskt driver historien fremover. Det er også viktig å holde oversikt over de ulike hendelsene og karakterene.

Kapitlene er korte og fartsfylte, og baner vei for videre lesing.
Plottet er interessant og trekker hele tiden oss lesere inn i nye områder, hvor tvil og uro melder seg. Vi får mye informasjon, og må hele tiden prøve å finne ut hva som er troverdig og hva som er plantet for å komplisere sakens oppklaring.

Hovedpersonen, Martin Benner, er den ultimate helten, en underdog, men som, tross alt, alltid klarer seg.
Han er en fascinerende karakter. Han kan være en drittsekk, men han er rakrygget. Han har dessuten et stort hjerte, det er nemlig ikke den ting han ikke ville har gjort for datteren Belle. Absolutt ingenting, og det synes klart fra aller første side. Når truslene nå kommer nærmere, viser han også en sårbarhet som det kun ble hintet om i "Lotus blues".

Ohlsson er flink til å portrettere mennesker i ulike situasjoner, både når de føler seg presset eller engstelige, men enda mer når de har det godt.

Kristina Ohlsson er definitivt en av de fremste forfatterne i denne sjangeren. Bøkene hennes blir bare bedre og bedre, plottet er sterk og stilsikkert, og som leser blir man overrasket og overrumplet igjen og igjen.

Jeg håper det blir flere bøker av samme karakter fra Kristinas penn, for dette gjør hun svært så godt og makeløst. Det er hun alene om akkurat nå.

Jeg ble i hvert fall godt underholdt av "Mios blues", kunne knapt slippe boken fra meg og leste den ut på noen få dager. En skikkelig pageturner og, i høyeste grad, en av de beste krimromaner jeg har lest i år.

Min anmeldelse av "Lotus blues":
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2015/02/lotus-blues-av-kristina-ohlsson.html

torsdag 15. oktober 2015

"Pondus - Fjorten av samme sorten"

Pondus - Fjorten av samme sorten
Egmont Publishing
Tegneseriebok
176 sider
2015

Årets Pondusbok er den fjortende i rekken, og selve definisjonen av begrepet "If it ain't broke, don't fix it".

Frode Øverli leverer den kjente og kjære paradeoppvisningen av burugler, fotballfanatisme, flatfyll, tenåringskvaler, tømmermenn, skeive naboer og stutte pornotyskere så tusj og lattertårer skvetter!

I skrivende stund har han laget 4724 Pondus-striper. Og slår på den måten knokkelknusende knockout på alle andre humorister i kongeriket. Ikke bare med antall, men også med kvalitet.

Selv i sitt 20. år som tegneserie, er det ingen ting som tyder på at Pondus har begynt en sakte glideferd inn i alderdommens giktbrudne høst. Snarere tvert imot: Pondus er friskere i steget og mer løssluppen enn på lenge.


I årets bok vil alle som ønsker kunne føle seg krenket. Den byr blant annet på:

- Synkron trampolinehopping fra Pondus' skeive naboer
- Tunge traumer rundt Hankø-knyttede gensere
- G-strenger på både kvinner og menn
- Alternativ rus via sokkesniffing
- Utagerende statisk elektrisitet
- Strategisk plasserte 17. mai-fløter
- Bicepser store som bøffelnøtter

"Pondus" er kanskje Norges største humorfenomen. Siden starten i 1995 har serien vokst til den i dag publiseres av mer enn 130 aviser, blader og nettsteder både innen- og utenlands.

De årvisse stivpermutgivelsene rigger seg alltid til på go'plassen øverst på bestselgerlistene, gjerne foran salgsmaskiner som Harry Hole-bøkene av Jo Nesbø og Bibelen av Gud.

"Fjorten av samme sorten" er den eneste fjortisen som det bare er morsomt å ha i hus!



onsdag 14. oktober 2015

"Kranvriderne" av Karin Brunk Holmqvist

Kranvriderne
Karin Brunk Holmqvist
Roman
256 sider
Oversatt av Elisabeth Haukeland, MNO
Silke Forlag
2015

Karin Brunk Holmqvist (f. 1944) er en mester i å skildre det lille livet. I bøkene hennes går livet langsomt, og det drikkes mye kaffe. Med varme og klokskap utbroderer hun kollisjonen mellom gamle og nye tider, by og land, i underholdende skrøner fylt av menneskelig storhet og svakhet.
Før hennes første bok ble gitt ut, arbeidet Karin som sosialarbeider, kommunepolitiker og fotomodell - hun har til og med opptrådt som tryllekunstner! Alt sammen er uvurderlige erfaringer for en forfatter, ifølge Karin selv. Opp gjennom årene har hun møtt en rekke forskjellige mennesker og fått høre om hvordan livet ikke alltid ble som man hadde tenkt.
Karin Brunk Holmqvist bor i Tomelilla i Österlen i Sverige. I hjemlandet er hun ikke bare kjent som forfatter, men også som foredragsholder. Romanene hennes har hatt suksess i flere land. Bare i Norge er det solgt over en halv million eksemplarer.

"Kranvriderne" er hennes åttende bok om Österlen. I likhet med de andre bøkene er "Kranvriderne" en fiktiv fortelling.

Hun har bare lånt stedet, og naturligvis litt fakta og de hyggelige miljøene.

Det lille tettstedet Spjutstorp i Österlen er i ferd med å dø ut.

Det bor stort sett eldre mennesker der. Den gamle kolonialbutikken har opphørt og nå trues den lokale bussruten også. Hvordan skal folk komme seg til Tomelilla for å handle? Det er ikke mer som kan legges ned, siden de hadde mistet både butikken, skolen og flere småbedrifter. "Det neste blir vel at vi må chartre en buss og transportere resten av lokalbefolkningen til et ættestup - kanskje Hammarsbackar - så slipper kommunen å ordne med hjemmesykepleie til oss gamlingene som er igjen," hadde Vera sagt på det forrige møtet i bygdeforeningen.

Noe må, med andre ord, gjøres. Innbyggerne samles til møte for å diskutere hva de kan gjøre for at det skal flytte flere folk til Spjutstorp. Mange har gode forslag, og det mangler ikke på kreative ideer:
Krepsedam, støvelkasting, gubbeparkering og bruktbutikk skal lokke folk langveisfra. Og noe kan iverksettes.

Venninnene fra vinklubben Kranvriderne, som er oppkalt etter kranen på en vinkartong, er også på møtet.

En av dem er Edit. Hun er med i Kranvriderne, klubben som Carita Wall hadde startet for et par år siden. I tillegg til Carita og Edit er også Gudrun og Kerstin medlemmer. Det er en vinklubb, og de møtes én gang i måneden og bytter på å ordne møtene. Da serverer de mat og vin, og drøfter alt mellom himmel og jord. Som for eksempel det at Artur Alfredsson har byttet ut kona - nå igjen - og at den skandalebefengte Rita har flyttet tilbake til byen.

Men hva skal til for at den nedadgående trenden kan snus for det lille tettstedet og Spjutstorp blomstre igjen?

Da den mildt sagt eksentriske Greta i tet hytter Spjutstorp med neven i protest, begynner saker og ting å skje!

Av og til liker jeg å lese litt lettere bøker. "Kranvriderne" er nettopp en slik bok, og med lett, mener jeg en bok som gjør meg glad, som lokker frem smil eller latter, og som ikke er for tung å lese.

"Kranvriderne" er, som Brunk Holmqvists tidligere bøker, en varm og hyggelig bok. Den er full av fargerike karakterer og underholdende hverdagslige situasjoner.

Hovedpersonene er de to søsknene Edit og Hjalmar som fortsatt bor sammen i huset der de vokste opp. Edit er pensjonist og Hjalmar har ikke mange år igjen, han heller. De har det forsåvidt ganske bra, helt til Hjalmars kjæreste fra ungdomstiden, Rita, kommer tilbake til Spjutstorp, og Hjalmar begynner å luske seg ut om kveldene.

På godt vis drives selve historien frem med en slags blanding av både store og små følelser, gjerne med en trygg forankring i det som nærmest kan kalles for sunn fornuft. Menneskets indre kompass for hva som er rett og galt er alltid tilstedeværende i Holmqvists historier, det samme er omsorgen for ens medmennesker. Sorgen over det som aldri skjedde i livet er der likeså, men blandes gjerne med en glede over at livet fortsatt kan være ganske bra, likevel.

Boken er i tillegg skrevet med mye humor, både den tørre sorten, hvor man trekker på smilebåndet, og den hvor man gapskratter. Det er dessuten en bok, som skal leses for kosens skyld, og ikke for å oppleve stor litteratur.

Likevel er "Kranvriderne" en bok som bør appellere til mange, men kanskje først og fremst til et litt eldre publikum.

Det gir uansett svært god mening å anbefale denne boken varmt – for varm, det er akkurat hva den er.

tirsdag 13. oktober 2015

"Svart som ibenholt" av Salla Simukka

Svart som ibenholt
Salla Simukka
Ungdomsbok
168 sider
Til norsk ved Merethe Eidstø Kristiansen
Gyldendal Norsk Forlag
2015

Salla Simukka (f. 1981) bor i Tammerfors, er kritiker og skriver bøker for ungdom. I 2012 mottok hun Topelius-prisen for ungdomsromanene "Jäljellä" og "Toisaalla". I 2013 ble hun hedret av det finske undervisnings- og kulturdepartementet med den prestisjetunge Finlandsprisen.

Snøhvit-trilogien er en thriller-trilogi som har blitt en enorm leser- og kritikersuksess i Finland, og rettighetene er til nå solgt til nærmere 50 land verden over. Salla Simukkas mørke nåtidssaga beskrives som en ekte crossover og har lesere i alle aldre.

Bøkene beskriver ikke først og fremst hvordan det er å være 17 år i Finland. De forteller spennende historier om å finne styrke og mot, noe vi alle kan relatere oss til.


Lumikki er det finske ordet for Snøhvit, og også navnet på hovedpersonen i Salla Simukkas trilogi. 17-årige Lumikki Andersson er en mobbet outsider i klassen, et finsk motstykke til Lisbeth Salander. Hun prøver å leve mest mulig anonymt og forsvinne i mengden, når livet plutselig tar en helt ny vending i det trilogien starter.

"Svart som ibenholt" er tredje og siste del i Snøhvit-triologien.

Etter en mildt sagt opprivende sommer i Praha, er Lumikki Andersson tilbake i hjemlandet Finland, hvor hun er elev ved en prestisjetung kunstskole i Tammerfors.

Det er sent på høsten og Lumikki er i full gang med eksamensforberedelsene.
Samtidig setter dramaklassen hennes opp en nytolkning av eventyret om Snøhvit, der Lumikki får æren av å spille hovedrollen.
Hennes nye kjæreste Sampsa, får rollen som jeger i stykket. Alt er nesten for godt til å være sant.

Men en skygge (bokstavelig talt) kastes over produksjonen når hun begynner å motta anonyme meldinger fra en fanatisk beundrer, som kaller seg for Skyggen hennes.

Lumikki får problemer med å ignorere den stadig mer fiendtlige tonen i beundrerens meldinger. Og når han truer med å begå massedrap på premieren, skjønner Lumikki at hun må finne ut av hvem som står bak trusselen og forhindre at han vil gjennomføre det han har satt seg fore.

Snart står premieren for døren, og tiden er i ferd med å renne ut. Lumikki må komme den mystiske beundreren i forkjøpet - mannen som later til å ha en sjel svart som ibenholt.

Den eventyrlige tematikken er tilbake, farene er tilbake og Lumikki er tilbake i stor form. "Svart som ibenholt" er en bok full av overraskelser, og en flott avslutning på Salla Simukkas Snøhvit-triologi.

Hver av historiene i denne serien er satt til den samme verdenen, men alle eventyrene er nye. Og i dette siste får vi en ny vri på "Snøhvit".
Bøkene kan leses enkeltvis og uavhengig av hverandre, men jeg vil anbefale at de leses i kronologisk rekkefølge.

Historien er fengslende, og fylt med det man kan forvente av spenning og terror, noe Simukka synes å ha gjort til sitt varemerke. Den alternative gjenfortellingen av Snøhvit i Simukkas prosa er vakkert formidlet, med en mørk undertone, og samtidig en moderne vri.

Dessuten blir ubesvarte spørsmål fra de to tidligere bøkene, endelig besvart og tråder som har blitt plantet tidligere blir nøstet opp.

Boken vil garantert gi leserne mange skumle overraskelser! Jeg er sikker på at fansen så definitivt vil finne avslutningen tilfredsstillende, men samtidig være sultne etter mer. Noe som forsåvidt er en god ting.

 "Svart som ibenholt" er en uhyre spennende bok med et skikkelig nervepirrende oppgjør.

Mine anmeldelser av Snøhvit-trilogiens to første bøker:
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/11/rd-som-blod-av-salla-simukka.html

http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/11/hvit-som-sn-av-salla-simukka.html

lørdag 10. oktober 2015

"Fordi det er bittert og fordi det er mitt hjerte" av Joyce Carol Oates

Fordi det er bittert og fordi det er mitt hjerte
Joyce Carol Oates
Roman
429 sider
Oversatt av Tone Formo
Pax Forlag
2015

Joyce Carol Oates (f. 1938) er en av USAs mest anerkjente forfattere, og nevnes jevnlig som kandidat til Nobelprisen i litteratur. Hun har skrevet i så å si alle sjangere og har vunnet en lang rekke litterære priser, deriblant National Book Award, Prix Femina og National Medal of Humanities. Hun var professor i skrivekunst ved Princeton University, New Jersey fra 1978 til 2014, og underviser fortsatt i skrivekunst ved flere universiteter. Flere av hennes største romaner er oversatt til norsk, deriblant "Vi var familien Mulvaney (utvalgt til Oprah Winfreys bokklubb i 2001), "Blond", "Niagara", "Graverens datter" og "Karthago".

"Fordi det er bittert og fordi det er mitt hjerte" er blitt kalt et mesterverk innen den realistiske samtidslitteraturen, og er en av de aller beste fra Joyce Carol Oates' rikholdige rekker med romaner.

Historien finner sted i tidsrommet mellom 1950 og 1965, en tid preget av store rasemotsetninger.

I den lille industribyen Hammond, i Waukesha County i staten New York ti mil sør for Ontariosjøen, beskytter det unge svarte basketballtalentet Jinx Fairchild den yngre hvite jenta, Iris Courtney, som han knapt kjenner, mot et overfall. Men, ved å gjøre det, dreper han en storkjeftet hvit rasist. Jinx mistenkes ikke for å ha noe med ugjerningen å gjøre. Istedet, som følge av denne tragedien, knyttes det et sterkt bånd mellom han og Iris.

I utgangspunktet forsøker Jinx, men uten hell, å glemme hendelsen og komme seg videre med sin plan om å få et college idrettsstipend. Det siste han ønsker er å bli ytterligere involvert med den hvite jenta. Han prøver, men klarer ikke å fortelle moren sin om det som har skjedd. Marerittene hjemsøker ham, til og med på dagtid. Disse blir verre når hans eldre spillegale bror forsøker å overtale ham til å spille litt dårligere på basketballbanen, slik at han kan vinne noen veddemål.

I mellomtiden, tenker Iris stadig på sin svarte helt som, ikke bare reddet henne, men også måtte ta livet av den onde overfallsmannen. Men hun har flere problemer, med sin en gang så vakre mor Persia, som har nå blitt en ynkelig alkoholiker som jobber som servitør, på en usmakelig bar.

Til tider kan Persia fortsatt være kjærlig overfor datteren. Hun forteller Iris at alt hun ønsket seg var å ikke være ensom, og at Gud hadde gitt henne et løfte om at hun aldri ville bli ensom igjen etter at hun ble mor. Men ikke lenge etterpå dør Persia av alkoholisme.

I motsetning til Jinx, finner Iris en vei ut av det gufne Hammond, og får et stipend til Syracuse University. Der blir hun protesjé for kunstprofessoren Byron Savage og hans kone. Når hun ser deres herskapshus fylt med skatter, får Iris en virkelig stadfestelse av den amerikanske drømmen. Hennes liv endres. Og beleilig nok, har ekteparet Savage en sønn som er i ferd med å få en egen karriere. Hun gifter seg med ham. Kanskje mest av alt fordi han virkelig elsker henne.

Men historien ender i en tragedie. Likevel, gitt veiene og omveiene i handlingsforløpet som har utfoldet seg, gir avslutningen definitivt mening.

"Fordi det er bittert og fordi det er mitt hjerte" er en av de få bøkene jeg ikke kan slutte å tenke på, selv nå etter at den er ferdiglest.

Joyce skriver godt. Fortellerstilen hennes er billedrik og innimellom svært så sosialrealistisk. Hun har dessuten noen gode fortellertekniske grep som gjorde at jeg holdt på interessen, boken igjennom.

Boken forteller en melodramatisk historie, men forfatteren gjør oss lesere i stand til å komme inn på hennes karakterer, både mannlige og kvinnelige, og utstyrer dem med ekte patos og medfølelse.

Til tross for ulikhet i rase, kommer de to hovedpersonene, Iris og Jinx, fra noenlunde like hjem, og fra det samme skolesystemet. Men tragedien som rammer dem, drar Jinx inn en uunngåelig eksistens av fattigdom, mens Iris, gjennom noen få heldige pauser og hardt arbeid, stiger i gradene og blir senere knyttet nært til den velstående Savage familien.

Jinx er et stort basketballtalent, og hans dyktighet på skolelaget gir ham en slags kjendisstatus. Men ulykken legger vrak på Jinx' fremtidige håp om stipend og college, og hver dør synes etter hvert å være lukket for ham. Det eneste som kan ta han bort fra den dystre hjembyen er US Army og den pågående Vietnam-krigen.

Karakterene føles, med andre ord, svært reelle, og de opptrer aldri endimensjonalt.

Selv om handlingen finner sted på 50- og 60-tallet, er både tematikken, problematikken, og de moralske utfordringene tidløse.

For øvrig er oversettelsen av ypperste kvalitet.

"Fordi det er bittert og fordi det er mitt hjerte" er en fremragende roman, som jeg varmt kan anbefale.

torsdag 8. oktober 2015

"Etter deg" av Jojo Moyes

Etter deg
Jojo Moyes
Roman
508 sider
Oversatt av Elisabeth Haukeland, MNO
Bastion Forlag
2015

Jojo Moyes (f. 1969) er født og oppvokst i London. Hun er utdannet journalist og har blant annet jobbet for avisen The Independent.

Hun har utgitt flere romaner, men det virkelige gjennombruddet kom med boken "Et helt halvt år". Den ble raskt et internasjonalt fenomen og en bestselger verden over. I Norge lå boken som nr. 1 på bestselgerlisten gjennom hele 2014. 1. plassen ble deretter overtatt av Moyes selv, med hennes neste bok, "Den ene pluss en".

"Etter deg" er oppfølgeren til "Et helt halvt år" som blir å se som spillefilm på norske kinoer våren 2016.

Halvåret med Will Traynor forandret Louisa Clark  for alltid. Nå kan Louisa gripe muligheter hun aldri hadde forestilt seg. Men hun slites mellom fortidens hendelser, nåtidens forpliktelser og valgene hun må ta for fremtiden.

Bokens hovedanliggende er hvor vanskelig det kan være å komme seg videre i livet etter å ha opplevd sterk sorg. Louisa, eller Lou som hun blir kalt, som var forelsket i Will, føler at deres korte tid sammen burde ha lært henne noe som ville gjøre det mulig for henne å leve et fullverdig, kreativt og fantastisk liv som et slags minnesmerke over ham. I stedet, holder hun hodet såvidt over vannet. Andre som stod Will nær, synes derimot å ha kommet seg videre. Eksempelvis har faren hans giftet seg på nytt, og er i ferd med å bli far igjen.

Will har kun vært død i atten måneder da "Etter deg" begynner. Og de som har lidd et tap av en sjelevenn vet at et og et halvt år ikke er nok tid til å restitueres. Selve omstendighetene rundt Wills død (assistert selvmord på en sveitsisk klinikk) har også bidratt til å gjøre det vanskelig for Lou. Hennes kjærlighet var tydeligvis ikke nok til å holde ham i live, så hun føler seg verdiløs. Og da en annen tidligere kjæreste selger historien om henne og Will til en tabloidavis, kritiserer fremmede Lou for å ha støttet Will i hans beslutning om å motta assistert selvmord, noe hun faktisk gjorde med stor uvilje og kun av kjærlighet til ham.

Når historien begynner, synes Louisa å ha kommet seg et stykke på vei. Hun har gjort noen konstruktive tiltak, og dermed vist vilje til å leve videre. Ved å bruke penger som Will etterlot henne, har hun kjøpt seg en leilighet i London. Hun har også fått seg en jobb på en bar, på en av Londons flyplasser. Hun har i tillegg begynt å gå i en sorggruppe for etterlatte personer, hvor andres historier ikke er har vært spesielt nyttige for henne, men dog interessante. For eksempel tenåringen Jake, hvis mor døde av kreft, betror at faren hans ikke klarer å håndtere sorgen og at han derfor har døyvet den med tilfeldig sex.

Men etter en mindre vellykket dag på jobben, en sen kveld, beveger Lou seg opp på terrassehagen, på taket av bygningen der hun bor. Der oppe blir hun grepet av en intens og overveldende sorg. På vei ned branntrappen igjen mister hun balansen og faller, i det hun får et glimt av et lite blekt ansikt med mørke oppsperrede øyne. Takket være en markise og en ekstra stor solseng på en veranda nedenfor, unslipper hun døden. En vennlig ambulanselege, Sam, snakker med henne på turen til sykehuset. Således introduserer forfatteren oss for tre hovedkarakterer på et vis som fanger vår oppmerksomhet.

Ulykken er for øvrig den første i en serie av hendelser som tvinger Louisa til å konfrontere det som hjemsøker henne.

Da den seksten år gamle Lily Houghton-Miller dukker opp på døren hennes, og hevder å være Wills datter og derfor ønsker å få rede på alt om ham, blir Louisa tvunget til å vurdere jentas sannferdighet og å spille en foreldrerolle. Uønsket av sin mor og stefar, føler Lily at hun blir ekskludert uten at det er noe rom for henne.

Men er Lou i stand til å hjelpe henne, og samtidig hjelpe seg selv?

Som "Et helt halvt år", er "Etter deg" en emosjonell reise.

Boken er meget velskrevet, underholdende og til tider barsk, men det, den gjør aller best, er å beskrive mennesker og ikke minst relasjonene mellom mennesker. Det er dét, Moyes gjør så eminent.

"Etter deg" har også mange andre sterke sider, inkludert viktig tematikk og en medfølende, dugelig hovedperson som følger sine instinkter i møte med uønskede råd. Godt strukturert, med mye dramatisk spenning, kan boken fint leses frittstående, uavhengig av "Et helt halvt år". Vesentlig informasjon fra denne er nemlig greit ført inn i det narrative på et vis som maksimerer spenningen.

Lou er dessuten fortsatt den samme sta og fargerike jenta vi ble kjent med i "Et helt halvt år". Til å begynne med er hun litt skarp i kantene, men etter som historien utfolder seg, åpner hun hjertet sitt igjen, slik at hennes velkjente egenskaper som ærlighet og lojalitet kommer til syne. Hennes spesielle forhold til den unge Lily er for øvrig en fryd å lese om. Deres interaksjon er ektefølt og sjarmerende, og de to jentene bringer frem både det beste og det verste i hverandre.

Nok en gang beviser Moyes at hun til det fulle behersker denne sjangeren. Hennes karakterer er troverdig portrettert og lett gjenkjennelige, spesielt i sine feil og mangler. Denne realismen i karakteriseringen betyr at det er enkelt å være engasjert i selve historien. Plottet er godt, men er samtidig ikke så kontroversiell i tematikken som "Et helt halvt år". Derimot takler "Etter deg" noen svært sensitive tema med stor glans, og blander komedie og patos med stort bravur.

Jeg vil på det sterkeste anbefale denne boken, og håper at det med tiden vil komme enda en oppfølger.

mandag 5. oktober 2015

"Historia om det nye namnet" av Elena Ferrante

Historia om det nye namnet
Elena Ferrante
Roman
Nynorsk
575 sider
Oversatt fra italiensk av Kristin Sørsdal
Samlaget
2015

Elena Ferrante er født i Napoli. Siden debuten i 1992 har hun gitt ut flere kritikerroste romaner. "Historia om det nye namnet" er den andre boken i Napoli-kvatetten, som har gitt Ferrante internasjonalt gjennombrudd. Bøkene er solgt til 23 land og har fått strålende kritikker. Elena Ferrante er et pseudonym. Ingen andre enn det italienske forlaget kjenner identiteten til Elena Ferrante.

"Historia om det nye namnet" er bind to i Elena Ferrantes Napoli-kvartett, og er en roman om to kvinners kamp for å realisere seg selv i 60-tallets Italia, før ungdomsoppgjør og kvinnefrigjøring.
Det er en roman om et vennskap som rommer kjærlighet og hat, beundring og sjalusi, men som er så sterkt at ingen av de to kvinnene er helt seg selv uten den andre.

I denne oppfølgeren til "Mi briljante venninne" fortsetter historien om de to venninnene Lina (Lila) Cerullo og Elena

(Lenù) Greco, fra den seksten år gamle Lilas bryllupsnatt og videre til de er i begynnelsen av tyveårene.

Som i den første boken, synes lykken heller ikke denne gangen å være garantert. Lidenskap er kanskje et mer passende navn på det som utspiller seg. Ekte kjærlighet kan nemlig kun være et fremmed begrep i det fattige nabolaget i Napoli, hvor mesteparten av handlingen foregår.

Lila har giftet seg med en god mann, men hun har dårlige intensjoner. For henne synes et ekteskap å ikke være mer enn en bekvemmelighet. Mannen hennes Stefano Carracci, er derimot ærlig og lidenskapelig forelsket i henne. Men med en særdeles brutal oppvekst i bagasjen, der både faren og broren mishandlet henne, og moren nærmest opptrådte som en redd skygge på veggen, er ikke Lila i stand til å sette pris på ekte kjærlighet. Hun har nemlig aldri kunnet stole på noen, unntatt venninnen Lenù.

Hun prøvde ikke bare å unnslippe disse omstendighetene, men også å redde faren og brorens skofabrikk. Og da Stefano tilbød seg å investere i fabrikken hvis hun giftet seg med ham, takket hun ja.

Lila er en vakker og svært intelligent kvinne, men hun er også en fighter. De fleste kvinner er misunnelige på henne, og de fleste menn bitre for at de ikke har klart å fange hennes oppmerksomhet eller vunnet hennes kjærlighet.

Men Lila har også en hensynsløs oppførsel, noe som gjør at hun ofte faller i emosjonelle- eller sosiale grøfter. De sosiale ferdighetene hennes kan, med andre ord, tidvis være svært så begrensede.

Selv om Lenù har blitt mer dedikert til studier og øynet flere muligheter til å unnslippe ghettoen, trekker begivenhetene henne stadig tilbake til venninnen Lila. Og desto hardere hun prøver å lykkes, desto flere ulykker synes å bli kastet inn i livet hennes av Lila. Og når noe skjer med Lila, skynder Lenù seg tilbake for å beskytte sin beste venninne, selv om det også betyr at hun må gi slipp på kjærligheten i sitt eget liv.

Imidlertid får Lenù etter hvert stort nok mot til å snu ryggen til, og skriver seg inn på et universitet i Pita; for å slippe unna Lilas manipulasjon og avhengighet av henne.

Pita ligger langt nok borte fra Napoli til å kunne starte på nytt. Men det nye sosiale miljøet der tilbyr henne mer enn bare akademiske prestasjoner. På uønsket vis, får nemlig Lenù rede på visse sannheter. Sannheter hun så gjerne skulle ha delt med Lila...

"Historia om det nye namnet" forteller en sterk historie om to kvinner i tiårene etter andre verdenskrig og hvordan det italienske klassesamfunnet formet skjebner og slekter.

Gjennom fortelleren Lenù og hennes beste venninne Lilas oppvekst i en napolitansk arbeiderklassebydel skildrer forfatteren, med vennskapet som prisme, et detaljert portrett av et miljø preget av fattigdom og brutalitet og to unge kvinners kamp for å realisere seg selv i 1960-tallets Italia.

Dette er en bok som jeg garantert vil lese flere ganger, fordi den stiller så mange spørsmål om hva vennskap og identitet er, hva oppvekst betyr og hvordan et voldelig samfunn kan etterlate to venninner på høyst ulike steder. De to er nemlig, mer eller mindre, hverandres speil, fanget i Napoli-områdets irrasjonelle logikk og usynlige regler.

Språklig sett, er denne boken et mesterverk. Karakterene utvikler seg langsomt og de avslører stadig nye dybder i sjelens mørke og lys.

Historien er både sjokkerende og oppløftende. Og den gir en meget fin og troverdig skildring av både karakterer og miljøer. Ja, dette er nok den mest intense romanen om vennskap og identitet, jeg har lest.

"Historia om det nye namnet" er ikke noe annet enn en velskrevet, fengslende, innsiktsfull, og mesterlig bok.

fredag 2. oktober 2015

"Hannahs reise" av Nick Alexander

Hannahs reise
Nick Alexander
Roman
304 sider
Oversatt av Svein Svarverud
Bastion Forlag
2015

Nick Alexander vokste opp i den lille kystbyen Margate, i England. Han startet sin forfatterkarriere i 2004, men det var først med utgivelsen av romanen "Hannah" at han fikk sitt store gjennombrudd.
Et salg på over 300 000 gjorde "Hannah" til en av Storbritannias mest solgte romaner året den utkom.

Alexander har siden 1990 bodd i Frankrike. "Hannah" og oppfølgeren "Hannahs reise" er de første bøkene av Nick Alexander som er oversatt til norsk.

Ville du gitt slipp på dem du er glad i for å kunne starte på nytt og satse på den store kjærligheten?

Hannah og Cliffs ekteskap er over. Etter en traumatisk familieferie, har Cliffs løgner blitt avdekket og Hannah har blitt gjenforent med sin tapte kjærlighet, Cliffs bror, James. Men etter femten års ekteskap, og for alltid bundet av

kjærligheten til sin elleve år gamle sønn, Lukas, synes det å starte på nytt som en umulighet.

Et nytt liv i Australia med James virker forlokkende på Hannah, men kan hun ta fatt på dette eventyret uten samtidig å miste alt det hun reiser fra? Og kan Cliff endelig konfrontere problemene han har undertrykt siden oppveksten og finne lykken?

Midt i alt ståket rundt separasjonen, og med Luke fanget i kryssilden, står Hannah og Cliff overfor utfordringen med å gjenoppbygge sine liv. Og for å gjøre dette, trenger de mot og ikke minst, besluttsomhet. Men kanskje er dette egenskaper de ikke besitter?

Nok en gang har Nick Alexander evnet å skrive en flott karakterdrevet roman. Boken er velkomponert og den innehar sterke portretter av mennesker, når livet rammer dem.

Historien fortelles fra både Cliff og Hannahs perspektiv. Dette er en av bokens sterke sider, og det gir et svært balansert syn.

Forfatteren har dessuten skapt karakterer som er mer komplekse enn de først synes å være.
Jeg syntes Cliff fremsto som mykere i denne boken, enn i den forrige. Han var på mange måter en rundere og dypere karakter.
Hannah derimot, har blitt røffere i kantene siden sist, og fremstår ikke lengre som det myke, milde offeret. 
Når det gjelder James, demonstrerer også han visse egenskaper han ikke bør være direkte stolt av.

"Hannahs reise" er en virkelig naglende bok, som viser at tidligere forhold og barn vil spille en stor rolle også i ens fremtid. Uansett omstendigheter, hverken kan eller bør ens tidligere liv bli fullstendig glemt. Det er nemlig ikke så enkelt å avslutte et kapittel av livet, for så å begynne på et helt nytt, med blanke ark.

"Hannahs reise" er den andre delen av Hannah og Cliffs historie, og jeg syntes det var bra at forfatteren valgte å skrive en oppfølger. Det føltes som om karakterene hadde mye mer å fortelle, og denne boken viste definitivt at det var tilfelle. Jeg likte også at Cliff fikk en større rolle i denne boken, enn den han hadde i "Hannah".

Nick Alexander har gjort en fantastisk jobb med å formidle følelser til papiret, noe som gjør denne boken til en ganske så emosjonell reise. Språket hans er lett og frodig, og han evnet å fange meg fra aller første linje. Jeg var trollbundet, sider snudde seg lynraskt. Boken var en ren språklig nytelse.

Denne boken kan fint leses som en frittstående bok, selv om jeg personlig ikke vil anbefale det, men oppfordre til å lese "Hannah" først.

Det jeg ble så fanget av i forgjengeren: det virkelig velskrevne universet og de bunnsolide karakterene, vil jeg også fremheve her. Jeg var fra første side helt inni hodene på de to hovedpersonene. Jeg fornemmet deres følelser, og kunne gjenkjenne noen av dem. Fordi dette er mennesker, og samspillet mellom dem føltes realistisk og svært levende.

De to bøkene utgjør til sammen en sterk helhet og utfyller hverandre. Historien og karakterene føltes ekte, og deres erfaringer fikk meg til å tenke på hvordan mitt eget liv har latt seg påvirke av de beslutningene jeg selv har tatt.

"Hannahs reise" er en svært god bok. Den er realistisk, gripende og emosjonell, og en fantastisk flott roman, som jeg ikke kommer til å glemme med det aller første.

Min anmeldes av "Hannah":
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/04/hannah-av-nick-alexander.html