torsdag 26. februar 2015

"Italienske netter" av Katherine Webb

Italienske netter
Katherine Webb
Roman
416 sider
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss
Gyldendal
2015

Katherine Webb (f. 1977) vokste opp i landlige Hampshire før hun begynte å studere historie ved Durham University. Siden har hun hatt tilhold i London og Venezia, men bor nå i Bath.
Webb brakdebuterte i 2010 med "Arven" (på norsk i 2010), og har siden solgt over 150 000 bøker i Norge. "Italienske netter" er hennes femte roman.

Sommeren 1921, returnerer Leandro Cardetta til sitt fødested, i Italia. Han har tjent en formue i New York, og hans mål er å forvandle et falleferdig palazzo til et overdådig herskapshus.
Men omverdenen vakler fortsatt etter den store krigen, og Leandros nevø, Ettore, er en av dem som har et stort behov for hjelp. Motvillig, ber han onkelen om hjelp.

Boyd Kingsley er en arkitekt som er beundret for sin innovative utforming av offenlige bygg. Tidligere har han gjort

forretninger med Leandro i New York. Nå er han i Italia for å hjelpe Leandro med å utforme en praktfull fasade til palazzoet. Med seg har han sin andre kone Clare og sin femten år gamle sønn Pip.

Clare blir forelsket i Ettore, og får for første gang i livet oppleve ekte lidenskap. Men det tar ikke lang tid før de to forstår at de befinner seg på hver sin side av en konflikt som snarlig vil kaste Italia ut i borgerkrig.

Og før sommeren er omme, vil blod flyte, hjerter bli knust og avskyelige hemmeligheter om Boyd avsløres. Og Clare skal lære en leksjon for livet på den verst tenkelige måten...

"Italienske netter" forteller en intrikat historie som jeg tror vil appelere til mange.
Forfatter Katherine Webb har nemlig en helt særegen stil der hun tar leserne med på en reise.

Ordene hennes lokker forsiktig og historiene hennes er alltid tiltrekkende.
Og med denne boken, evner hun nok en gang å vise frem sine ferdigheter på et utmerket vis.

Ikke bare forteller hun en interessant historie i "Italienske netter", men hun pakker den også inn med en følelsesmessig slagkraft.
Selve settingen er også bemerkelsesverdig, der fattigdomen i det krigsherjede Italia bringes så mye til liv at jeg nærmest kunne lukte den.
Kontrastene i livene mellom de rike og fattige ble meget godt beskrevet, og den sjalusien og splittelsen de førte med seg godt utforsket.

Persongalleriet er for øvrig rikt, der alle har sin plass og unike identitet.
Jeg kunne f.eks. føle både skjørheten til Marcie, Leandros amerikanske kone, og Etteros frustrerte stolthet.
Historien som brettes ut er komplisert, men givende. Webbs fortellerevne gjør virkelig at erkjennelser, for ikke å snakke om sjokk, kryper inn under huden på deg, akkurat som de gjør med karakterene.
Karakterene er så godt beskrevet, at det føltes helt naturlig for meg å komme dem nær, uansett hva de havnet opp i.

Selv om dette er fiksjon, er historien basert på faktainformasjon som jeg vil tro har blitt omhyggelig studert av Webb.

Jeg hadde noe kjennskap til fascismen fra før av, men har egentlig hatt en liten forståelse av det som skjedde i Italia på denne tiden. Denne boken har derimot gjort meg mer bevisst på det foregikk.
Jeg likte dessuten hvordan forfatteren fokuserte på et mindre område av Italia og beskrev hvilke lidelser som der fant sted og hvordan folk prøvde å overvinne dem, selv om deres metoder ikke alltid var like fredfulle og derfor kunne ha ødeleggende konsekvenser.

"Italienske netter" er en kraftfull, ypperlig og fengslende bok som jeg ikke kommer til å glemme med det aller første.
Katherine Webb forteller en hjerteknusende og emosjonell historie på et særdeles dyktig og fullbyrdende vis, og hun fortjener derfor ikke noe annet enn de beste skussmål for denne boken.

tirsdag 24. februar 2015

"Svømmeren" av Joakim Zander

Svømmeren
Joakim Zander
Thriller/Krim
368 sider
Oversatt fra svensk av Kari Bolstad
Gyldendal
2015

Joakim Zander ble født i Stockholm i 1975, men vokste opp i Söderköping. I oppveksten bodde han også i Syria og Israel og ett år i USA som utvekslingsstudent. Etter endt militærtjeneste i den svenske marinen studerte han jus ved universitetet i Uppsala og tok senere en doktorgrad ved universitetet i Maastricht. Joakim Zander har arbeidet for Europaparlamentet og Europakommisjonen i Brussel.
Nå bor han i Lund i Sverige sammen med sin kone og deres to barn.

"Svømmeren" er Joakim Zanders første krim og er under utgivelse i 28 land.

Boken er en krim full av spenning og overraskelser, i en verden av skiftende allianser og tvilsomme overenskomster. Men det er også en historie om skyld og oppreisning. Om hvordan man blir formet av sin fortid, og at man ikke kan skjule hvem man er.

Klara Walldéen er trygg i jobben som jurist i Europaparlamentet i Brussel. Selv om hun fortsatt føler et stikk av anger vedrørende et forhold som endte noen år tidligere, kan hun velge og vrake i smarte, kjekke menn, der en spesielt er gjenstand for en pågående lidenskapelig, hemmelig affære.
Når den tidligere kjæresten, Mahmoud Shamoush, kontakter henne og ber om hjelp, kan hun ikke si nei, selv om det fortsatt smerter når hun tenker på hvordan det ble slutt dem i mellom.
Mahmoud er en tidligere soldat og nåværende doktorgrads student (ved Universitetet i Uppsala) hvis spesialitet er krig (spesielt privatisering av krig, for profitt). Han har nylig blitt innhentet av det livet som han trodde at han hadde lagt bak seg. Han har nemlig kommet over hemmeligstemplet informasjon som han absolutt ikke burde ha sett, og har siden blitt jaget av snikmordere. Dette har naturlig nok etterlatt Mahmoud i en tilstand av panikk. Klara er den eneste personen han kan betro seg til.

I mellomtiden, får en lobbyist med navn George Lööw, som jobber for det store PR-firmaet Merchant & Taylor, et oppdrag av et selskap som kaller seg for Digital Solutions. De betaler ham en klekkelig sum for en jobb, som ikke synes å være noe annet enn å plante spyware på Klaras laptop og å holde et øye med henne. Han elsker den overdådige livsstilen som alle pengene vil gi ham, men innser snarlig at han har tatt seg vann over hodet.

Flettet sammen med disse handlingsforløpene, fortelles det også om en pensjonert CIA mann ("Svømmeren"). Han ble i 1980 tvunget til å forlate sin nyfødte datter i Damaskus, etter at hans kjæreste, barnets mor, ble drept av en bilbombe. En bilbombe som opprinnelig var tiltenkt ham. I ettertid har han ikke klart å forsone seg med dette sviket, selv om han vet at han ikke kunne ha vært en god far for henne. Han er ikke navngitt i boken, men hans fortelling er et kjærlighetsbrev til denne kjæresten, full av anger, ikke bare for å ha forlatt sin egen datter, men også for sine handlinger i en verden før og etter 11. september. Han har alltid, selv langveis fra, fulgt med på sin datter, og ser nå sin sjanse til å gjøre opp for tidligere feil, selv om det vil koste ham alt.

"Svømmeren" er en godt skrevet bok med karakterer som både er gjennomtenkte og interessante.

Handlingen er fullstappet med action og miljøene som beskrives føles troverdige og tidvis nokså eksotiske. Med korte og effektive setninger er forfatteren flink til å drive opp spenningen. Dessuten byr han også på et par overraskelser underveis.

Boken innehar en rekke underordnede plott som alle er tilknyttet selve hovedplottet, og jeg må innrømme at det tok litt tid før jeg forsto hvordan alt hang sammen.
Et av bokens tilbakevendende tema, fastslår at gitt den menneskelige natur, er det ikke vanskelig å finne måter å manipulere folk på, med hensikt å få dem til å gjøre det du vil. Eller som "Svømmeren" selv hevder; en løgn kan være falsk, men sannheten er den virkelige fienden.

I bunn og grunn er dette en klassisk fortelling om kampen mellom det gode og det onde, rett og galt.
Handlingen er i tillegg spekket med ulike moralske dilemmaer som i hvert fall ga meg noe å tygge på.

"Svømmeren" er både en spennende, tankevekkende og hjerteskjærende bok. Historien bærer preg av et høyt tempo og stramhet. Men, det som virkelig gjør dette til en anbefalelsesverdig bok er det rike persongalleriet.

For de av dere som foretrekker faktabasert historie via fiksjonens verden, vil denne boken ikke være et dårlig valg.

mandag 23. februar 2015

"New York - hemmeligheter" av Emma Chase

New York - hemmeligheter
Emma Chase
Roman
238 sider
Oversatt av Embla Skjong Bjørnerem
Bastion forlag
2015

Emma Chase fikk sin litterære debut med boken "New York - bekjennelser" som har ligget på New York Times og USA Todays bestselgerlister.
I Norge gikk boken rett inn på bestselgerlisten etter kun én uke i salg. "New York - hemmeligheter" er bok nummer to i den populære serien.
Emma Chase er bosatt i en liten by i New Jersey, USA med mann og barn.

"New York - hemmeligheter" er en frisk, morsom og ikke minst en følelsesmessig oppfølger til "New York - bekjennelser". Dessuten er boken en fortsettelse i historien om Drew (Drew Evans) og Kates (Katherine Brooks) kjærlighetsforhold.

Historien finner sted to år etter "New York - bekjennelser", og sees denne gangen fra Kates perspektiv.

Kate og Drew har siden sist fortsatt å date med hverandre. Men en misforståelse dem i mellom fører til at Kate drar tilbake til hjembyen Greenville. Denne misforståelsen, holdt for øvrig (i mer eller mindre grad) meg på stolkanten igjennom det meste av boken.

I Greenville treffer hun (selvsagt, hadde jeg nær sagt) på eks-kjæresten Billy Warren. Som karakter har han definitivt vokst siden forrige gang vi stiftet bekjentskap med ham. Han viser nå en mer moden side av seg selv, noe som gjør ham mer sympatisk.

Vi får vite mer om Kates fortid og det som har formet henne til å bli den personen hun  i dag er.
Vi får et inngående kjennskap til hennes bakgrunn, det hun frykter, men også det nære vennskapet hun har med Delores og eksen Billy. Vi blir dessuten vitne til at Kate tar noen vanskelige valg.

Alle karakterene fra "New York - bekjennelser" er tilbake i denne boken. Dee Dee og Matthew er nå gift. Og Mackenzie har vokst og fortsetter å være en svært så viktig liten dame i livet deres.
Drews søster Alexandra og hennes ektemann er også tilbake, med sine egne nyheter.
Sammen gjør de ulike karakterene, med Kate og Drew i spissen, dette til en høyst underholdende historie.

Historien er godt fortalt, og den er skrevet med både vittighet og dyktighet.
Den største lærdommen jeg satt igjen med, er hvor viktig kommunikasjon er i et forhold. Og da ikke bare mellom kjærester/ektefeller, men med alle man har et forhold til.

Jeg likte Kate svært godt i den første boken. Hun var besluttsom, hadde god selvtillit, og var en god venninne for de menneskene hun brydde seg om.
Denne gangen får vi se mer av dette, men i tillegg avslører hun en ny side av seg selv. En side som har vært godt gjemt under den normalt feilfrie fasaden, og en side som ikke engang Drew visste at eksisterte.

"New York - hemmeligheter" tar leseren med på en følelsesmessig reise. Kate og Drew er et unikt par, med en unik historie som trenger å bli fortalt.
Jeg liker Kate, og jeg liker Drew. Men jeg liker dem enda bedre sammen.

Nok en gang byr forfatter Emma Chase på humor og underholdning, men denne gangen gir hun også karakterene større dybde og understreker, som tidligere nevnt, at tydelig kommunikasjon er en av nøklene til et vellykket forhold.

Totalt sett er "New York - hemmeligheter" en god bok, med en historie som både er interessant, intens, sexy og utfordrende.

Min anmeldelse av "New York - bekjennelser":
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/05/new-york-bekjennelser-av-emma-chase.html

tirsdag 17. februar 2015

"Det Alice glemte" av Liane Moriarty

Det Alice glemte
Liane Moriarty
Roman
573 sider
Oversatt av Solveig Moen Rusten
Pantagruel
2015

Liane Moriarty (1966) er født i Sydney, Australia. Så lenge hun kan huske har hun skrevet eller lest bøker. Hun husker ikke hvilken bok som var den første hun skrev, men hun husker godt den aller første bokavtalen hun inngikk.  Det var fra hennes far om å skrive en roman, og han betalte et forskudd på 1 $. Romanen ble en episk triologi - The mystery of Dead Man's Island.

Etter endt skolegang, gikk hun inn i reklamebrasjen, og etter hvert jobbet hun lenge som frilans tekstforfatter for alt fra reklamefilmer til hjemmesider. Nå er hun forfatter på heltid, og har gitt ut seks bøker for voksne, i tillegg til en hel haug med barnebøker. Bøkene hennes er oversatt til flerfoldige språk, og hennes roman "Ektemannens hemmelighet" gikk rett inn på bestselgerlistene verden over, også her i Norge.

"Det Alice glemte" finner sted i Australia, og starter med at hovedpersonen Alice Mary Love tror hun er 29 år gammel,

gift med mannen som hun er vilt forelsket i, gravid med sitt første barn, og nylig har kjøpt sitt første hjem.

Så våkner hun opp...
Alice er nemlig 39 år gammel, mor til tre barn, og står midt oppe i en opprivende skilsmisse.

Etter å ha falt og slått hodet under step-treningen på treningssenteret og vært bevisstløs i de påfølgende ti minuttene, våkner Alice opp i den tro at hun er 29 år gammel.
Slaget hun fikk mot hodet har satt hennes hukommelse tilbake i tid, ti år for å være nøyaktig.

Hun forstår ikke hvorfor hun befinner seg på treningssenteret. Hun forstår ikke hvorfor de merkelige menneskene snakker til henne som en de kjenner, og hun forstår ikke hvorfor hennes elskede ektemann Nick, banner i telefonen når hun senere ringer ham fra sykehuset.

Hun forstår heller ikke hvorfor hun og Nick hater hverandre, eller hvorfor hennes egen søster er så kald mot henne.

Boken følger Alice igjennom et ekstraordinært hendelsesforløp som viser hvor viktig det i blant kan være å ta et skritt tilbake i livet og se på det med nye øyne.

Jeg syntes at Liane Moriartys forrige bok, "Ektemannens hemmelighet", var svært god (se link under), og hadde derfor store forhåpninger til denne. Jeg ble heldigvis ikke skuffet.

Jeg likte nemlig også denne boken svært godt. Den var forfriskende, og jeg syntes at den tilførte et nytt og interessant konsept.
Kan du f.eks. forestille deg hvordan det vil være å ikke huske dine egne barns fødsler? Eller å ikke vite hvem barna som kaller deg for mamma er?
Men mye kan forandre seg på ti år...

Hovedsakelig er dette en historie om Alice, og hennes bestrebelser for å gjenvinne sitt liv, gjenoppbygge seg selv, og få hukommelsen tilbake.
På langsomt vis bretter forfatteren Alice sitt liv ut, mens vi som leser blir vitne til både det verste, og beste, fra de rundt henne.

Faktisk er dette en interessant måte å granske et liv på; lære hva som er viktig og relevant, og det som helst bør glemmes.

Karakterene er godt utviklet, hver og en av dem komplekse på sin egen måte. Og det er flere underliggende lag i historien som hele tiden leder oss tilbake til Alice.

Liane Moriarty har skapt to svært forskjellige karakterer i hovedpersonen - den nye Alice og den gamle Alice, for deretter å sette de to opp mot hverandre og utforske hva som vil skje.
Jeg synes at hun lykkes godt. For hva er det som egentlig vil skje når ditt eldre og mer klokere jeg blir konfrontert med ditt yngre og mer idealistiske jeg? Dette er en interessant problemstilling og et godt utgangspunkt for en historie.

Noen ganger var historien en smule forutsigbar, og kanskje litt for urealistisk, men uten at dette ødela min leseglede på noen som helst måte.

"Det Alice glemte" er en underholdende bok med en på mange måter tankevekkende historie. Dessuten er den svært godt skrevet.

Min anmeldelse av "Ektemannens hemmelighet":
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/06/ektemannens-hemmelighet-av-liane.html

mandag 16. februar 2015

"Sandslottet i Aleppo" av Chris Bohjalian

Sandslottet i Aleppo
Chris Bohjalian
Roman
398 sider
Oversatt av Marius Middelthon
Pantagruel
2015

Chris Bohjalian er født i Vermont, USA. Han er en kritikerrost forfatter av i alt 17 bøker, hvorav ni av dem har gått rett til topps på New York Times bestselgerliste, og tre har blitt til film. Bøkene hans er oversatt til mer enn 25 språk, og Bohjalian regnes som en av vår tids store forfattere.
Bohjalian bor i Vermont, sammen med sin kone og datter.

Da Bohjalian utga "Sandslottet i Aleppo" ble den raskt en internasjonal bestselger, og ble også tildelt en rekke prestisjefulle priser. Både Washington Post, Library Journal, Kirkus Reviews og BookPage kåret boken til årets beste, 2012.

I etterordet beskriver forfatteren Fridtjof Nansen og hans innsats for hjelpearbeidet i Syria etter det armenske folkemordet.

"Sandslottet i Aleppo" forteller to historier som er atskilt med nesten hundre år. Historien fra nåtid fortelles av Laura Petrosian, en romanforfatter som bor i New York sammen med mann og to barn.
Vi får vite at Laura er av armensk/amerikansk opphav og at hun har vokst opp på østkysten av USA. Vi får også kjennskap til familiehistorien hennes som har en forbindelse til det armenske folkemordet i 1915. Denne forbindelsen går via Lauras amerikanske bestemor, Elizabeth Endicott og hennes armensk-fødte mann, bestefaren Armen Petrosian. Selv om Laura til og begynne med ikke nevner besteforeldrene ved navn, får vi etter hvert vite at det er Elizabeth og Armens historie, som er satt til Armenia i 1915, og som fortelles vekselvis med Lauras historie fra nåtid.

Laura fatter interessere for sin familiehistorie det første året på college, samtidig med at hun skriver for studentavisen. Hun får i oppdrag å utforske det armenske biblioteket og Museum of America i Watertown, Massachusetts, og å skrive om et vedtak som ble fattet av Representantenes hus i USA der den armenske nedslaktingen i 1915 ble erklært å være et folkemord. Der får hun øye på et fotografi som er på samme tid er både underlig og besværlig.

Men for Lauras del går livet sin videre gang uten at hun får fulgt opp mysteriet rundt dette fotografiet.
Like før morsdagen, når hun er førtifire år gammel, ringer en venn fra college-tiden til Laura og forteller at det er et gammelt bilde av bestemoren hennes i The Boston Globe. Når hun får se bildet av bestemoren, Elizabeth Endicott, legger hun merke til at det er det samme fotografiet hun så flere år siden. Denne gangen er det lagt ved en bildetekst som identifiserer en kvinne med etternavnet Petrosian, og som bar sitt døde spedbarn i flere dager på en flyktninge marsj fra Harput til Aleppo.

Lauras besteforeldre snakket sjelden med henne om den første verdenskrigen og det armenske folkemordet. Uten å vite hvem denne kvinnen er, bestemmer Laura seg for å reise til Boston for å delta på en visning av fotografier ved Harvards Peabody Museum, for deretter å reise igjen til Watertown Museum, hvor hun har fått vite at bestemorens brev og dagbøker og rapportene hun skrev for Venner av Armenia finnes i arkivene. I tillegg til fotografiet av den unge kvinnen som bærer det samme etternavnet som Lauras familie, erindrer Laura hvordan faren hennes snakket om sine foreldre, og da spesielt hvor trist moren kunne være.

I tillegg til Lauras historie om undersøkelsene ihht. besteforeldrenes fortid og kvinnen med det samme etternavnet, fortelles historien om Elizabeth Endicott og Armen Petrosian. Denne er satt til 1915, og fortelles av den tjueen år gamle Elizabeth, som var utdannet ved Mount Holyoke College i Boston. Men det finnes også andre fortellere i boken. Bl.a. Armen Petrosian, en armensk ingeniør som har mistet sin kone, Karine, og deres 12 måneder gamle datter, i det som utvikler seg til å bli et folkemord.

Elizabeth og faren, Silas Endicott, en bankmann, er i Aleppo som representanter for organisasjonen Venner av Armenia. Elizabeth reiste med faren til Aleppo fordi hun følte at dette ville være en meningsfull måte å avslutte studiene ved Mount Holyoke på. Der blir de to forskrekket over å se flyktninger, kvinner og barn, som har kommet fra ørkenen, nakne, utmagrede, sultne og døende. Den amerikanske konsulen, Ryan Martin, forteller dem at det minst var ett tusen mennesker som forlot Zeitun eller Adana, men at mange under sin marsj til Aleppo har blitt korsfestet, torturert og myrdet.

På torget i Aleppo treffer Elizabeth og faren noen tyske ingeniører som fotograferer flyktningene for å dokumentere det som skjer. Selv om Tyskland er en alliert av Tyrkia, er de to landene ikke enige i det som skjer og de håper derfor å vise verden skjebnen til armenerne. Med dem er en ung armensk ingeniør som heter Armen. Han hadde studert ved Eufrat College i Harput, men rømte sammen med sine to brødre, Garo og Hratch opp i åsene rundt Van, en vakker by med rundt 50 000 innbyggere, hvorav halvparten av disse var armenske. Garo er antakeligvis sammen med russerne, mens Hratch er død. Armen hadde en ung kone, Karine og en liten datter, som begge har omkommet.

Armen og Elizabeth blir umiddelbart tiltrukket av hverandre og de begynner å møtes daglig. De prater med hverandre og går turer sammen. Når de etter en tid blir fysisk nære, bestemmer Armen seg for å reise til Egypt, hvor han har ambisjoner om å verve seg til den britiske hæren. Han drar fra Aleppo brått, og Elizabeth og faren fortsetter med å prøve å hjelpe flyktningene både i byen og også dem som har bosatt seg i leirene i ørkenen.

"Sandslottet i Aleppo" er en flott bok som engasjerer fra aller første side.

Gradvis vever forfatteren de to historiene sammen, mens han forteller hva som skjer med Elizabeth og Armen og hvordan deres historie og den mystiske kvinnen på bildet er forbundet med Lauras familie.
Det er en fortelling om dyp tragedie og forferdelige tap som når inn i fremtiden og berører Laura. Det er også en historie om familiehemmeligheter, for smertefulle til å snakke om, og som derfor ikke har blitt fortalt videre.

Lauras historie tjener også til, på grundig vis, å fortelle oss lesere om det armenske folkemordet. Som sådan vil Lauras perspektiv forsterke hva bestemoren og oldefaren ble vitne til i Aleppo i 1915.
Laura forteller oss også om 1908-revolusjonen i Tyrkia, hvor Talat Pasha tok makten. Han var hjernen bak folkemordet på de armenske kristne. Vi får også vite hvordan tyrkerne systematisk angrep armenerne, avvæpnet dem, banket opp mennene, massakrerte dem og deretter deporterte både kvinner og barn, hvordan verden nektet å tro det som skjedde, og hvordan tyskerne var delaktige i folkemordet.

Selv om "Sandslottet i Aleppo" mer eller mindre sentreres rundt en romanse, forteller også boken en sann historie, og en medrivende sådan. Forfatteren forteller oss en rørende historie om en viktig historisk hendelse som folk stort sett ikke kjenner til i dag.
Dette er en nøktern, vemodig og svært så rørende roman som ikke viker unna skildringer av menneskelige lidelser, men som også belyser menneskers overlevelsesevne og oppblomstring.

Det merkes at forfatteren har gjort et meget godt stykke research. Boken er for øvrig uhyre godt skrevet, og historien som fortelles er gripende til siste side.
Dessuten er oversettelsen av ypperste kvalitet.

Les for all del "Sandslottet i Aleppo". Du kommer ikke til å angre!

Anbefales på det varmeste!

lørdag 14. februar 2015

"Alex" av Pierre Lemaitre

Alex
Pierre Lemaitre
Thriller
384 sider
Oversatt av Christina Revold
Aschehoug
2015

Pierre Lemaitre, født 1956 i Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner.

"Alex" er hans første roman på norsk. I 2013 vant han den prestisjetunge Goncourtprisen for sin roman "Au revoir là-haut".

Alex Prévost synes å være en typisk ung kvinne fra Paris. Hun er singel, ressurssterk og uavhengig. Hun elsker mote og mat, og hun jobber hardt for å holde vekten nede.
Alex nærmer seg 30 år, og er så vakker at menn snur seg etter henne på gata.

Men en dag blir hun kidnappet av en mann som har fulgt etter henne. Han binder henne og kaster henne inn i en hvit

varebil.

Det eneste sporet politiet har å gå etter, er et forvirret øyevitne.
De aner heller ikke hvem jenta (Alex) er, har ingen mistenkte, og har ikke mottatt et krav om løsepenger.

Og for hvert minutt som går, innser de at sjansen reduseres for å finne henne i live.

Overbetjent Camille Verhoeven ønsker ikke å bli involvert i enda en kidnapping. Hans egen kone ble nemlig utsatt for den samme ugjerningen og drept, for noen år tilbake. Dette førte til at han fikk et større sammenbrudd og var sykemeldt i flere måneder.
Likevel settes han på saken.

Etter hvert som han graver dypere inn i Alex' forsvinning, blir han mer innbitt og bestemt på at konas skjebne ikke skal gjentas.

Men forsvinningssaken er alt annet enn enkel. Informasjonen om Alex er snau og motstridende. Ingen synes å savne henne. Beskrivelsene av henne synes uklare, ja til og med forvirrende.

Og etter en stund begynner han å lure på hvorfor noen i det hele tatt har kidnappet Alex?
Det viser seg nemlig at Alex har noen hemmeligheter selv...

Til å begynne med antok jeg at dette var en forholdsvis enkel og konvensjonell historie, men der tok jeg grundig feil.
Historien som fortelles er nemlig på langt nær konvensjonell, og den er preget av svært så uventede vendinger.

Etter hvert som jeg fikk et dypere kjennskap til karakterene og deres fortid, ble det avslørt sannheter jeg aldri trodde var mulig.

Forfatteren har med bravour klart å skape troverdige karakterer. Og de beskrives med en uhyrlig nyanserikdom.

Selve historien veksler mellom politiets etterforskning og sekvenser som beskrives fra Alex sitt perspektiv.

Denne boken inneholder ingredienser som et nådeløst tempo, sjokkerende vendinger, ubehagelige beskrivelser, og karakterer som man ikke helt vet om man skal like eller hate.

For meg er Pierre Lemaitre en ny og spennende stemme i thriller sjangeren, og jeg håper virkelig at flere av hans romaner blir oversatt til norsk.

"Alex" er en brutal, men intelligent thriller som vil feste grepet om deg helt til siste side.

Gå for all del ikke glipp av denne boken!

Anbefales!

fredag 13. februar 2015

"Vi var løgnere" av Emily Lockhart

Vi var løgnere
Emily Lockhart
Roman
254 sider
Oversatt til norsk av Hege Mehren, MNO
Fontini Forlag
2015

Emily Lockhart bestemte seg for å bli forfatter da hun var 8 år. Hun skriver bøker for voksne, ungdom og barn, og har en doktorgrad i engelsk litteratur fra Columbia University.

"Vi var løgnere" er en  sofistikert og moderne spenningsroman.

Les den. Og hvis noen spør hvordan den ender. Bare lyv.

Alt virker så ekte, i hvert fall ekte nok for den 17-årige Cadence Sinclair Eastman - også kjent som Cady - hvis velstående familie om sommeren bor på en privat øy (Beechwood-øya) utenfor kysten av Massachusetts.

På øya har Cady tilbragt mye tid med de to søskenbarna Mirren og Johnny, og Gat, sønnen til en av tantens kjærester

(en gutt som hun for øvrig har et godt øye til).
Familien kaller dem "De fire løgnerne". De fire har vokst opp sammen og er omtrent jevngamle.

I løpet av det som Cadence kaller "den femtende sommeren", kom de fire vennene utfor noe som resulterte i en ulykke.
Selv kan ikke Cadence huske noe som helst. Alt hun er blitt fortalt i ettertid, er at hun ble funnet på stranden, søkk våt og skadet.

Etter ulykken har Cadence vært plaget med depresjoner og en kronisk migrene som bl.a. har holdt henne sengeliggende, flere dager om gangen.
Og for å hjelpe henne med å bli frisk, holdt moren Cadence borte fra øya den påfølgende sommeren.

I løpet av dette året skrev Cadence flere e-poster til Mirren og Johnny, uten å få noen svar tilbake. Men det som har gjort mest vondt, er at hun ikke har hørt noe fra Gat. Det virker som at han har glemt henne fullstendig.

Når Cadence to år etter, returnerer til øya for første gang siden ulykken, er bestemoren hennes død, og bestefaren har bygd om herskapshuset til det ugjenkjennelige.

Lei av folk som nærmest synes å gå på eggeskall i hennes nærvær, er Cadence fast bestemt på å finne ut av hva som skjedde den skjebnesvangre sommeren, hvordan hun ble skadet, og hvorfor Gat fortsetter å unngå emnet for enhver pris.

"Vi var løgnere" er både vakkert og poetisk skrevet. Jeg var fra før av ikke kjent med forfatteren, men syntes at hun hadde en svært unik stil. Den var enkel, men likevel syntes nær sagt enhver setning å ha en flertydig mening.

Selve handlingen drives frem av uhyre komplekse forhold. Tidvis syntes jeg det var vanskelig å synes synd på disse rike, vakre og privilegerte menneskene som lot seg styre av tradisjoner.
Likevel klarte jeg ikke å legge boken fra meg. Og jeg lot meg dypt fascinere av de ulike karakterene.

Hovedpersonen Cadence skilte seg positivt ut fra sin mer bortskjemte og egoistiske familie. Hun er glad i å lese og diskutere bøker, og forsøker etter beste evne å utvide sine horisonter.

Historien fortelles i kronologisk rekkefølge, med innslag av tilbakeblikk, og blir sett fra synsvinkelen til Cadence.
Den spiller på forestillinger om klasse og rasisme blant en nokså små-nervøs familie, om romantiske forhold, ulykker og søken etter sannhet.

Forfatteren er meget dyktig til å holde på leserens interesse.
I tillegg evner hun å fiske frem en slutt som både er av den eksplosive og svært så overraskende sorten.

"Vi var løgnere" forteller en historie om makt, rikdom og korrupsjon, om romantikk, skjønnhet, og ikke minst om død.
Dette er en bok som garantert vil holde deg på pinebenken helt til siste side, og selv da, vil du kanskje ikke være helt fornøyd. For når du har lest den ferdig, kommer du til å tenke tilbake, lure på hva som egentlig skjedde og hvordan det skjedde, og sakte men sikkert forstå hvordan hvert ord, hver scene, ja selv bokens tittel, hele tiden forsøkte å hviske sannheten til deg!

Dette er en bok som vil etterlate deg med tanken om at privilegium i seg selv er en illusjon.

"Vi var løgnere" er faktisk en av de mest imponerende bøkene som jeg har lest!

onsdag 11. februar 2015

"Lotus blues" av Kristina Ohlsson

Lotus blues
Kristina Ohlsson
Krim/Thriller
432 sider
Oversetter: Inge Ulrik Gundersen
Gyldendal Norsk Forlag
2015

Kristina Ohlsson er født i 1979 og bor i Stockholm. Hun er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm og for OSSE (Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa) i Wien. Nå har hun akkurat sagt opp jobben sin for å kunne skrive på fulltid.

Etter å ha lest Stieg Larssons Millennium triologi, og hørt på alle historiene som verserte, med fellesbetegnelsen: "Mer", "Vi vil ha mer". "Vi vet at det kommer en nr. 2. og 3." (forøvrig en mengde historier jeg kunne ha skrevet en bok om), risikerer jeg mitt navn og rykte, ved spontant å legge ut en terning 6, midt på natten.. Jeg vet, at jeg risikerer mye! Men det bryr jeg meg ikke om. For alt godt skal deles og spres videre. Og er det noe jeg virkelig unner dere alle, så må det være den ultimate opplevelsen en god bok kan gi!

Er du med? Ok. Du kan gå inn på forlagets nettside, eller lese hva som står på bokens bakside. Eller du kan stole på

meg.

Det er snart vinterferie. Så da er det bare å sikre seg et eksemplar. Når det er sagt; Ark på Røa er utsolgt. - Jeg kjøpte nemlig det siste eksemplaret. Og, det gjorde jeg kun pga. av forfatterens navn. Ikke visste jeg at dette er en krim - thriller, fordi dette er en mellomting, og det er nettopp det som er så fascinerende.

Bli kjent med juristen, Martin Benner. En ung fremadstormende jurist, delt advokatpraksks i det tjukkeste sentrum av Stockholm. Han har alt. Fremstår som høy, kjekk med stor sjekkefaktor. Eier av en stor leilighet nær Stureplan. Med en datter på 4 år, som han har adoptert for 3 år siden, da hun var baby. Han deler praksis med sin tidligere kjæreste og beste venn, Lucy. Helt ulike personligheter, dog et mesterlig tospann av forsvarsadvokater.

Forfatteren jobber retrospektivt. Hun bruker lang tid på persongalleriet generelt, og Martin Benner spesielt. Hun veksler mellom jeg person og tredjeperson. Det kan oppleves som rent mye. Men ettersom handlingen skrider frem, vil du forstå hvorfor dette er nødvendig.

Jeg skriver ikke mer om persongalleriet. Bare kort konstaterer at det er troverdig, samt at for å skrive slik, må du være en god menneskekjenner med en stor dose kunnskap om psykologi!

Det er sommer. Snart står ferie for tur. Det er fredag!
Martin er alene på kontoret, og straks klar for å ta helg, da en ung mann oppsøker han. Det er Bobby. - I desperat knipe. Kan advokaten hjelpe han? Svaret må bli nei! Men, vedkommende får 10 minutter til å utdype dette. Bobby lar seg ikke stoppe. Og for å avslutte dette korte møtet, lover Martin å gi et svar som han vet blir et - Nei, på søndag.

Helgen går fort. Og på søndagen ringer han som avtalt.
I tillegg til en kvittering, fra fredag får han nye opplysninger. Dette resulterer i nok et kort møte med den håpløse klienten (iflg. Benner).

Oversettelsen er rivende god.

Når det stadig følger på med cliffhangere. Når hendelsene bringer oss til det store utland. Når hver side bringer frem en labyrint. Når du føler at du ser saken fra hovedpersonen. Når plottene bygger opp et plott jeg ikke har sett maken til.. Da finner ikke jeg, noe å trekke.

søndag 8. februar 2015

"The Young World - Pesten" av Chris Weitz

The Young World
Pesten
Chris Weitz
Ungdomsbok
391 sider
Oversatt av Tiril Broch Aakre
Fontini Forlag
2014

Chris Weitz (f. 1969) er manusforfatter, regissør og produsent bak filmer som "Twilight", "American Pie", "About a boy" og "The Golden Compass". Han er Oscarnominert for sine filmer. Dette er hans første bok.

Etter harde budrunder blant filmselskapene ble det Warner Bros som vant kampen om filmrettighetene til "The Young World" triologien.

"Pesten" er den første boken i en ny, nervepirrende triologi, skrevet av den Oscarnominerte regissøren Chris Weitz.

Etter at en mystisk sykdom har tatt livet av alle voksne, og alle barn, har de overlevende tenåringene delt seg inn i tungt bevæpnede stammer.
Jefferson, den motvillige lederen av stammen som holder til ved Washington Square, og Donna, jenta som han er

hemmelig forelsket i, har lagt forholdene til rette for et delvis selvforsynt samfunn blant det kaotiske.
De har også forberedt seg på å dø når de blir voksne.

Men da et et viktig medlem av stammen oppdager noe som kan være nøkkelen til sykdommen, legger fem av tenåringene (med Jefferson og Donna i spissen) ut på en livsforvandlende tur i håp om å finne informasjon som kan lede dem til en kur.

De oppdager snarlig at det å navigere seg gjennom New Yorks brutale gater, bare er det første hinderet som de må forsere. Rivaliserende stammer planlegger nemlig å ta makten ved en voldelig overtakelse, og vil ikke la seg hindre av noen før de har fått monopolisert det som er igjen av samfunnet.

Én ting vil i hvert fall forbli konstant gjennom New York, det er valget de har mellom å drepe eller bli drept... Hvis ikke sykdommen tar dem først.

"The Young World - Pesten", er en thriller om overlevelse og mot. Om et ødelagt New York, og det som blir igjen når alt det kjente forsvinner.

Bokens handling fortelles i kronologisk rekkefølge, med innslag av tilbakeblikk, og blir sett fra synsvinkelen til Jefferson og Donna.
Historien er mørk, men likevel fortryllende og ikke minst berørende. Den er også endeløst spennende.

Forfatteren har på glimrende vis skapt troverdige karakterer. De er både nyanserte og interessante, og føles hele tiden ekte og menneskelige ut.
Dessuten er dialogene rike og de bærer et preg av en ungdommelig sjargong.

I tillegg gir byen New York oss et lett gjenkjennelig bakteppe og den perfekte settingen for historien.

Selv om "The Young World - Pesten" ikke tilfører sjangeren så mye nytt, ga den meg likevel en svært tilfredsstillende leseopplevelse.

Boken avsluttes brått, med en svært så uventet vending, noe som garantert vil få lesere til å holde pusten i spenning helt til den neste boken.

Hvis du er på utkikk etter en spennende og actionfylt post-apokalyptisk dystopi, vil "The Young World - Pesten" definitivt være en bok for deg.

Anbefales!

onsdag 4. februar 2015

"Farlige drømmer" av Maria Lang

Farlige drømmer
Maria Lang
208 sider
Oversatt av Gerd Hoff
Bearbeidet av Kari Wærum
Silke forlag
2015

Maria Lang er et pseudonym for Dagmar Lange (1914-1991). Hun var Sveriges første krimdronning og var blant de tretten medlemmene da Svenska Deckarakademin ble stiftet i 1971. Dagmar Lange
hadde doktorgrad i litteratur, og i tillegg til detektivromaner skrev hun filmmanus, skuespill og utallige avisartikler, blant annet om opera. I årene 1948-1972 var hun rektor ved Nya Elementarskolan för flickor i Stockholm.
Alle hennes 43 kriminalromaner ble skrevet for hånd med nesten uleselig skrift, så søsteren hennes måtte renskrive dem på maskin før forlaget kunne lese dem.
De fleste av Maria Langs bøker foregår i den fiktive småbyen Skoga, som har klare likhetstrekk med virkelighetens Nora. Der er det reist en statue av Dagmar Lange, og turistkontoret arrangerer "Mordvandringar i Maria Langs fotspor".
Det er laget filmer/en tv-serie basert på seks av Maria Langs krimromaner. Innspillingen skjedde i traktene rundt Nora, og regi på den første filmen var ved den velrenomerte danske regissøren Birger
Larsen, kjent for tv-serien Forbrytelsen. Hovedrollene innehas av Ola Rapace, Tuva Novotny og Linus Wahlgren.

Seks av Maria Langs krimbøker har nylig blitt filmatisert. Filmene er utgitt på dvd og vises som tv-serie på Tv2.

"Farlige drømmer" ble første gang utgitt på svensk i 1958.

Andreas Hallman er en svært kjent og populær forfatter i Sverige, men han skyr publisitet. Derfor har han bosatt seg avsidesliggende, i et hus som er omgitt av høye murer, med sin kone Bjørg, barna Jon, Kåre, Ylva og Jons kone Cecilia.
Ylva er hans sekretær, men hennes dårlige arm fører til at forlaget sender Malin Skog for å erstatte henne.
Malin synes det er ubehagelig å være så adskilt fra resten av verden, og det er kun familien og deres lege Gregor Isander som hun i det hele tatt får lov til å møte.
Så dør plutselig Jon. Han har hatt hjerteproblemer, og legen mener at det er et naturlig dødsfall. Men Malin er ikke like sikker, når hun ser at tragedien nøster opp et nett av både hat og sjalusi.
I løpet av en tur til byen betror hun seg til en fremmed på en kafé.
Når det neste dødsfallet inntreffer i huset, synes det klart at det ikke kan dreie seg om noe annet enn et mord, og kriminalkommisær Christer Wijk blir kalt inn.
Malin forteller han om hva som skjer i huset, og da rettes hatet mot henne.
Vil Christer Wijk lykkes i å løse mysteriet før det er for sent?

"Farlige drømmer" er en svært god bok. Og det er en stemning og undertone i den som forsterkes av både drømmer og tanker uten at leseren helt nøyaktig får vite hvem det er som drømmer/tenker dem.

Boken er dessuten lettlest, språket er godt og intrigene er velgjorte. Språket bærer ikke preg av å være noe spesielt gammeldags, selv om boken ble skrevet på 1950-tallet.
Maria Lang bygger for øvrig gradvis opp spenningen, og som intrigemaker står hun definitivt støtt i konkurransen med dagens krimforfatter, selv om boken mer bedagelig og snill enn de senere års mer
mørke spenningsromaner.
Hun er også en dyktig karakter- og miljøskildrer.

Du bør ikke ha noen avtaler de nærmeste timene når denne boken har kommet i hus, for man blir oppslukt av den og tiden flyr avgårde.
"Farlige drømmer" er nemlig god underholdning i Agatha Christies ånd.

søndag 1. februar 2015

"Steinhimmelen" av Karin Brunk Holmqvist

Steinhimmelen
Karin Brunk Holmqvist
Roman
220 sider
Oversatt av Elisabeth Haukeland, MNO
Silke Forlag
2015

Karin Brunk Holmqvist (f. 1944) debuterte sent som forfatter. Før hennes første bok ble gitt ut, arbeidet Karin som sosialarbeider, kommunepolitiker og fotomodell - hun har til og med opptrådt som tryllekunstner! Alt sammen er uvurderlige erfaringer for en forfatter, ifølge Karin selv. Opp gjennom årene har hun møtt en rekke forskjellige mennesker og fått høre om hvordan livet mange ganger ikke ble som man hadde tenkt seg.
Det er disse erfaringene hun tar med seg inn i bøkene sine. Hun er en mester i å skildre det lille livet - hverdagen som pågår mens verdensproblemene løses andre steder. Med varme og klokskap utbroderer hun kollisjonen mellom gamle og nye tider, by og land, i underholdende skrøner fylt av menneskelig storhet og svakhet.
"Steinhimmelen" er en av Karins første romaner. Den ble gitt ut i 1999 i et fåtall eksemplarer, og fikk først for noen år siden sjansen til å spres til et større publikum.
Karin Brunk Holmqvist bor i Tomelilla i Österlen i Sverige. I hjemlandet er hun ikke bare kjent som forfatter, men også som foredragsholder. Romanene hennes har hatt større suksess i flere land. Bare i Norge er det solgt over en halv

million eksemplarer.

I "Steinhimmelen" møter vi Erna. Hun er 34 år gammel, ukysset og bor fortsatt hjemme på gården i Kivik sammen med sine foreldre.

På et vis har ikke livet helt begynt for Erna. Eller kanskje det bare har begynt litt vanskelig for henne? Gud hadde nemlig ikke vært barmhjertig da han skapte det utseendet som Erna måtte bære med seg gjennom livet. Moren hadde blitt forløst med tang, og jordmoren hadde sagt at barnets eggformede hodet kom til å rette på seg med årene. Men det hadde snarere blitt tvert imot. Hadde hodeformen enda blitt oppveid av en fyldig hårmanke ville den kanskje ikke vært så iøynefallende, men Vår Herre hadde heller ikke vist barmhjertighet da han valgte frisyre til Erna. Og da hun begynte på skolen, haglet tilnavnene over henne.
Kanskje er det derfor Erna har blitt så sjenert og stille...

Men Erna har et stort hjerte og ikke minst en stor kjærlighet for bøker. Så stor at hun på en auksjon kjøper en eske med bøker som den avdøde rektor Pålsson har etterlatt seg.
Det vil faktisk vise seg at et merkelig bokfunn åpner nye dører i Ernas liv. For når hun blar i en av bøkene fra esken, finner hun et gammelt brev.
Det er et dyptfølende kjærlighetsbrev til rektoren fra Maria. Men Erna vet at rektorens kone ikke het Maria, men Martha...

Samtidig har keramikeren Börje flyttet fra Stockholm til Kivik med håp om å utvikle seg som kunstner.
Følelser oppstår mellom han og Erna, og sammen prøver de å finne ut hva som skjedde med de elskede (altså rektoren og Maria), og noe skjørt og vakkert vokser frem.

"Steinhimmelen" forteller en historie om vanlige mennesker står overfor et veiskille i livet.
Det er en flott bok, og den engasjerer fra aller første side. Faktisk fant jeg meg selv i å le høyt flere ganger mens jeg leste den.

Til å begynne med syntes jeg litt synd på hovedpersonen Erna, men etter hvert så viste det seg at hun faktisk hadde ben i nesen og kunne bite i fra seg, særlig imot sin litt for strenge far.

Dette er en lettlest bok som går fort unna. Den kunne derfor godt ha vært lenger enn de 220 sidene.

Boken er litt tragikomisk. Likevel er den svært så gjenkjennende. Slik er det med Karin Brunk Holmqvists bøker. Man kjenner seg rett og slett litt igjen i dem.

Har du tidligere lest en bok hun har skrevet og liker hennes stil, vil du garantert ikke bli skuffet når du leser "Steinhimmelen".

Jeg kan i hvert fall ikke noe annet enn å anbefale "Steinhimmelen" på det varmeste!


Jeg har tidligere anmeldt boken "Kaffe med musikk" av Karin Brunk Holmqvist.
Anmeldelsen kan du lese her: