tirsdag 13. mai 2014

"Gapestokk" av Monika N. Yndestad

Gapestokk
Monika N. Yndestad
Krim
400 sider
Vigmostad & Bjørke
2014


Monika N. Yndestad (f. 1964) fikk "Nytt blod - Maurits Hansen-prisen" for sin krimdebut "Jentene fra balletten". Hun har tidligere utgitt romanen "Overdose" og dokumentaren "Drapsmysterier fra Bergensområdet". "Gapestokk" er andre bok i serien om BA-journalist Alice Bratt.

Det var ved en ren tilfeldighet at jeg oppdaget den bergenske forfatteren, Monika N. Yndestad.

Jeg har alltid hatt sansen for og følgelig fulgt opp en annen forfatter i fra Bergen; Chris Tvedt.

Han er utdannet advokat og skriver nå på fulltid. I likhet med han, har også Monika N. Yndestad valgt persongalleri ut i fra din egen yrkesbakgrunn. La oss bare si det rett ut, vi trenger dere begge!

Det var – JENTENE FRA BALLETTEN, som ledet til en lengsel etter mer i fra forfatteren. At hun relativt tidlig i sin karriere har høstet selveste – Maurits Hansen-prisen, synes jeg sier mye om hvor god debutboken er! Har du ikke lest den, vil jeg absolutt anbefale deg å investere i den og. Den kom ut på forlaget i 2012.

I begge kriminalromanene handler det om redaksjonen i BA. I debutromanen brukte forfatteren god tid på å introdusere oss for persongalleriet. Dette kommer godt med, i den andre utgaven som har fått tittelen – GAPESTOKK. For også her skjer det mye!

Journalisten Alice Bratt opplevde en traumatisk situasjon i 1986. Hun var med på en klassetur til Hardanger. Ved første luftepause tok hun et bilde av de to bestevenninnene sine. De tre var veldig populære. Like etterpå skjer det fatale! En traktorfører med promille, kjører inn i bussen med hevet grabb. Og Alices to bestevenninner omkommer. I trengselen oppstår dessverre det noe veldig uheldig; En av de overlevende blir dessverre ikke tatt hånd om. Ulykken skaper gråt, blod og utallige krisepersonell. En av elevene forsvinner rett og slett, som en grå samt upopulær skygge.

Vi skriver 2010. Likeså som i JENTENE I FRA BALLETTEN, er det en særdeles vanskelig oppgave, journalisten må i gjennom. Hun velger å skrive om ulykken i fra 1986, med alt det vonde, det traumatiske, det innebærer. Hun jobber iherdig, og velger til sist å belyse den i fra en annen vinkling. Nemlig, sine egne følelser og erfaringer av hva en trafikkulykke kan utarte. Reportasjen er skrevet i et forebyggende øyemed. Og sammen med sin kollega, Hassan Mouri, lykkes de såpass at de nomineres til den prestisjetunge presseprisen; Gullparaplyen, som de vinner.

Etter denne offisielle overrekkelsen, opplever journalisten noe helt forferdelig. Og her begynner det; starten på en storartet kriminalhistorie! – Du kan lese om den på baksiden av boken, eller stole på undertegnende.

Den er handlingsmettet. Har en jevnt stigende spenningskurve med flere involverte, slik at det resulterer i parallelle hendelser. En del av handlingen foregår i Cornwall, i England. Plottet er høyst imponerende.

Det jeg setter pris på ved utgivelsene til forfatteren, er hennes knappe og presise språk. På denne måten treffer historien der du minst kunne vente det, og hun holdt min interesse og nysgjerrighet fanget. For meg er det ikke lenger nok å lese en spennende historie. Det må være noe mer. Realistisk, autentisk, forhistorisk, og språket må være informativt, og der er hun suveren!

Les både roman 1 og 2, er mitt råd. Etter det vil du nok like mye som meg glede deg til nr. 3.

1 kommentar:

  1. Flott omtale, som jeg stiller meg bak. Etter å ha lest Jentene fra balletten hadde også jeg i likhet med deg høye forventninger til Gapestokk. Jeg ble ikke skuffet, og uttalte da jeg leste boken i januar at dette er årets beste krim. Det holder jeg på fremdeles, selv om jeg har lest noen bra svensker, men det teller ikke. Håper hun er i gang med den tredje boken :) Ser av arkivet ditt at vi leser mye av de samme bøkene, du havnet rett inn på bloggrollen min :)

    SvarSlett