"Mørke hjerter" av Hanne Kristin Rohde

Mørke hjerter
Hanne Kristin Rohde
Krim
352 sider
Kagge Forlag
2014

Hanne Kristin Rohde (f.1962) er utdannet jurist og har for tiden permisjon fra stillingen som leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. I 2011 ga hun ut barneboka "Kråka som hadde høydeskrekk".
"Mørke hjerter" er hennes første kriminalroman for voksne.

Det er vår i hovedstaden, og juristen forøvrig ansatt i politiet i ti år, Wilma Lind, trår til i stillingen som leder for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser.
Det har en stund funnet sted flere overfall og voldtekter i byen. Dette ønsker den nytilsatte lederen å gjøre noe med. Men, dessverre er det budsjettet som råder. Det er i utgangspunktet knapt og de fleste sakene må henlegges grunnet manko på personell og spisskompetanse. Dette henger sammen med det jeg ikke vil kalle en steinalderledelse, men en heller rigid administrasjonsledelse.
Det er ikke lett å være i en ny stilling, ung, attraktiv, men særdeles dyktig. Wilma Lind er lykkelig etablert med mann og

to barn, og venner. At hun som første kvinnelige leder samarbeider med menn i eldre generasjon, utenom en ung kvinne. Og må rappotere til Tone Bylien som lenge har vært ansatt som visepolitiminister, kan ikke være lett. Spesielt når hun etter mitt skjønn ikke innehar en tydelig ledelsesmodell. Jeg finner den diffus.
En dag kommer den triste beskjeden om at det er funnet et lik på Røa, godt skjult. Det tar noe tid å finne ut hvem vedkommende er, da liket har ligget en stund. Ved obduksjon finner man ut at det er en ung jente i fra Georgia.

Kriminalromanen til Hanne Kristin Rohde er svært god skrevet! Hun kan virkelig skrive. Og etterhvert som handlingen skrider frem, vil du se at den har en bratt spenningskurve med veutviklede plott frem til siste side.

Jeg finner historien troverdig, og i høy grad realistisk. Det blir autentisk når forfatteren skriver i fra sitt eget yrke som er leder av seksjonen for vold- og seksualforbrytelser. Og det er naturlig, synes jeg å introdusere leseren for de faktiske forhold som er ledelse, fordeling av budsjett, blant annet.
Jeg har lest to anmeldelser, der det trekkes ned at historien finner sted mye i politilokaler, og at man ikke reiser mer ut. Som du vil se, etter hvert er det ikke nødvendig å måtte dra til Georgia. (-:

Vi får som sagt en realistisk innføring i hvordan politiet i gjeldende seksjon jobber. Og dette er en god plattform for en debutroman, for jeg håper inderlig at det kommer flere. Det handler om trafficking, med livsfarlige bakmenn. Det handler om personlige utfordringer i lys av den jobben hovedpersonen har. Persongalleriet er stort og troverdig. Ja, dette er realiteten. Mye etikk på høyt plan.

Må jeg gi en terning, ligger den mellom 5 og 6.