fredag 27. september 2013

"Carmen Zita og døden" av Karin Fossum

Carmen Zita og døden
Karin Fossum
Krim
Cappelen Damm
2013

Noen ganger er det riktig å skrive om en bok du har lest, samme dag som den er lest. I går så jeg et forfatterintervju av forfatteren på TV. Kanskje så du det selv?
Omtalen og Coveret på romanen forteller sitt..
Jeg omtaler den slik:
De var unge da de fant hverandre, giftet seg og fikk barn, Carmen Zita og Nicolai. I en alder av 19 år burde lykken vært komplett. Det er 12 august, og de
bor gratis i en villa, eid av Carmens mor. Hun er hjemme med deres førstefødte; 1 år og 4 måneder gamle Tommy. Det skal hun være i 2 år. Faren jobber i sin svigerfars hamburgerbar, Zita Quick.
Men dette er ikke en skjønnlitterær roman av Danielle Steel.
Dette er psykologisk triller, men samtidig en krim. Denne sommerdagen blir først politibetjent Skarre med vakthavende oppringt. Det verste som kan skje foreldre har hendt. Deres eneste barn har forulykket. Han blir funnet i en svart liten

dam like ved huset. Livløs. Da ambulansen kom frem til huset, møttes de av foreldre i sjokk.
Ambulansepersonell iverksetter avansert gjenoppliving i 45 minutter. Da må de bare gi seg, en av ambulansepersonelllet tar til tårene. Et lite barn dør så altfor tidlig av en hjemmeulykke.
Magefølelsen forteller politibetjent Skarre, at noe ikke stemmer. Og han ringer sin overordnede politiførstebetjent Konrad Sejer for å rådføre seg. Men politiet kan også ta feil i sine antakelser.
Tidsforløpet i romanen strekker seg til ti måneder. Handlingen går tildels retrospektivt.
Forfatteren går rett til kjernen med å informere leseren hva som skjer ved drukning.
Og du glemmer ganske så raskt både tid og sted. Noe så forferdelig tenker jeg etter å ha lest de to første setningene. Da klarer jeg ikke mer og hopper over forordet og går rett på kapittel 1. Historien fortelles både i jeg-form og i tredjeperson. Dette er særdeles krevende! Det som først slår meg, ganske langt inne i romanen er forfatterens fremragende språk. Det er som vi kjenner henne, renskåret, korthugget og meget godt språk med mange fasetter og nyanser.
Karin Fossum må ha gått i dybden av sin sjel, da hun satt med den.
Handlingen berører etikk på flere plan. Hun tar opp mange sentrale tema i livet.
Jeg gir den terningkast 6.

torsdag 26. september 2013

"Lengselens labyrint" av Maria Dueñas

Lengselens labyrint
Maria Dueñas
Sjanger: Roman
512 sider
Originaltittel: Misión Olvido
Oversatt fra spansk av Kari og Kjell Risvik
Gyldendal Norsk Forlag, 2013




María Dueñas (født i Spania i 1964) har en doktorgrad i engelsk fra universitetet i Murcia. Hun har undervist ved nord-amerikanske universiteter og har et langt faglitterært forfatterskap bak seg. Hennes første roman, Syersken fra Madrid, er oversatt til over 30 språk og har solgt mer enn én million eksemplarer verden over.
Lengslenes labyrint er hennes andre roman.






Forlagets omtale:
"Blanca Perea må bort. Bort fra Madrid, ektemannen og den unge kvinnen han venter barn med. Hun flykter til et bittelite universitet på California-kysten, der hun tar på seg å organisere arkivet til Andrés Fontana, en professor som døde for 30 år siden.
Men møtet med Santa Cecilia-universitetet gir ikke Blanca det følelsesmessige pusterommet hun sårt trenger. I stedet blir hun revet med av historiene hun finner i Fontanas etterlatte papirer, og av alle menneskene som sto ham nær. Og ikke minst av en forførende hemmelighet som Fontana snublet over rett før han døde i en tragisk ulykke.
Men for å løse professorens mysterium må Blanca konfrontere alt det hun rømte fra i Madrid og mange av sine mest skjebnesvangre valg tidligere i livet."

Suksessforfatteren av Syersken fra Madrid følger opp med en storslått roman om svik, eksil og nye begynnelser.
Blanca Perea må bort. Bort fra Madrid, ektemannen og den unge kvinnen han venter barn med. Hun flykter til et bittelite universitet på California-kysten, der hun tar på seg å organisere arkivet til Andrés Fontana, en professor som døde for 30 år siden. Men møtet med Santa Cecilia-universitetet gir ikke Blanca det følelsesmessige pusterommet hun sårt trenger. I stedet blir hun revet med av historiene hun finner i Fontanas etterlatte papirer, og av alle menneskene som sto ham nær. Og ikke minst av en forførende hemmelighet som Fontana snublet over rett før han døde i en tragisk ulykke. Men for å løse professorens mysterium må Blanca konfrontere alt det hun rømte fra i Madrid og mange av sine mest skjebnesvangre valg tidligere i livet.

"Det hender at livet ramler ned og treffer oss på tærne med samme tyngde og kulde som en blykule." Slik begynner denne romanen. Disse ordene tilhører hovedpersonen Blanca Perea. Hun er 45 år, universitetsprofessor, med en etablert karriere og en god CV. Året er 1999.
Dette er en roman der historien spenner fra et sted midt på 50-tallet og til slutten av det tjuende århundre, og som krysser både grenser og destinasjoner.
Professor Blanca Perea innser at hun er ute av stand til å gjenoppbygge sitt liv i Spania. Hennes ekteskap (og professoriat ved universitetet, som følge av et uferdig langtekkelig prosjekt) har kollapset, og hun står tilbake som en forvirret og herjet sjel. En reise til California og det ubetydelige, bittelille universitetet i Santa Cecilia blir hennes redning.

Romanen er delt inn i 45 kapitler som veksler mellom tre historier. De oppstår på ulike tidspunkter og tilhører Blanca Perea, Daniel Carter og Andrés Fontana.

Den kronologisk lengste historien tilhører Andrés Fontana, en professor som døde for 30 år siden. En mann vokst opp i fattigdom, men som likevel kom seg til Madrid, der han studerte ved universitetet. Et stipend brakte han videre til USA, hvor han opprinnelig skulle tilbringe et år, men valgte å bli værende da den spanske borgerkrigen brøt ut. Han bodde i Santa Cecilia (California), hvor han var direktør for avdelingen for moderne språk ved Universitetet, til sin tragiske død i en bilulykke i 1969.

Mellompartiet er en historie om Daniel Carter, en student og venn av Fontana, og kanskje den egentlige hovedpersonen i denne romanen.  En mann som til tross for en velstående og kultivert bakgrunn har jobbet hardt. Hans foreldre godtok aldri de valgene han tok, og derfor trakk de sin økonomiske og følelsesmessige støtte.
Carter er college professor i Santa Barbara, men nyter nå et sabbatsår, slik at han kan bli ferdig med å skrive en bok om spansk fortelling innen århundrets omme.

Og den siste historien, om protagonisten Blanca Perea, som ankommer fra Madrid til Santa Cecilia, på flukt fra en uholdbar situasjon som hun ikke vil, eller vet hvordan hun skal håndtere.

Karakterene i boken er svært godt utviklet, noe som gjør dem høyst troverdige. De er så godt skildret at man blir glad i dem. Med sine motsetninger, sine fordeler og sine onder, fremhever de alle av sin menneskelighet. Dueñas skriver forbløffende naturlig, uten jåleri, og hun er en ekspert i å trekke ut kraften i de mellommenneskelige relasjonene.
Situasjonene beskriver også forfatteren på en svært detaljert måte, noe som viser hennes kjærlighet, spesielt når hun snakker om Cartagena, eller livet i den lille og rolige byen Santa Cecilia.

Dette er en storslått, frodig og svært velskrevet historisk roman. Jeg rett og slett elsket den. Den holdt på min interesse til siste side. Det var god flyt i språket og bra driv i handlingen.
Jeg vil anbefale denne boken på det varmeste!
Nå venter jeg bare med lengsel etter Maria Dueñas' neste mesterverk

"Etter ildstormen" av Rhidian Brook

Etter ildstormen
Rhidian Brook
Sjanger: Roman
Oversatt av Ragnhild Eikili
Antall sider: 317
Aschehoug
2013

Rhidian Brook (f. 1964) er en prisbelønnet forfatter, manusforfatter og skribent. "Etter ildstormen" er hans tredje bok og bygger på hans egen families historie.
"Etter ildstormen" utgis i 25 land og skal filmatiseres.
Forlagets omtale:

Vi er i Hamburg i 1946. Oberst Lewis Morgan har ansvar for britenes del av de alliertes gjenoppbygging av byen som er totalt ødelagt av krigshandlinger. Han installeres i et
herskapshus på bredden av elven Elbe og gjenforenes med sin sørgende kone og deres gjenlevende sønn. Oberst Lewis er ikke helt som andre seierherrer. Han jager ikke ut de som eier huset, men insisterer på at de to familiene kan dele bolig. Rachael er ikke enig. I den trykkede, klaustrofobiske atmosfæren som oppstår tvinges alle til å møte sine egne fordommer. Fiendskap og sorg, lidenskap og svik er ingrediensene i en dynamisk og annerledes krigsroman tuftet


på virkelige hendelser.

I Hamburg like etter krigen, var det avgjørende spørsmålet, hvis du var tysk, om du var hvit eller svart.  Denazifiserings prosessen utført av okkupasjonsmaktene innebar utfylling av et spørreskjema (bestående av 133 spørsmål) som ville fastslå graden av en tysk statsborgers samarbeid med regimet.  "Fra dette de ble kategorisert i tre fargekodede grupper - svart, grå eller hvit, med mellomliggende nyanser for klarhet - og sendt tilsvarende." Som et middel til sondering i sjelene til sine undersåtter, var spørreskjemaet en stump gjenstand, og det var endeløs mistanke om den virkelige fargen på de tyske innbyggerne. 

Oberst Lewis Morgan kommer til denne verden av knuste bygninger og ødelagt brennevin. Han pålegges å føre tilsyn med gjenoppbygging i den britiske sonen.  Han har en idealistisk, tilgivende natur, og ser tyskerne som et folk som først ble knust av Hitler, deretter av de alliertes bombing.  Da han rekvirerer et fint herskapshus på bredden av elven Elbe,  jager han ikke ut eieren, den tidligere arkitekten Herr Lubert. I stedet lar Lewis mannen og datteren forbli i boligen.  Dette er en beslutning som forvirrer og støter noen, ikke minst Lewis kone Rachael.  Hun kommer senere, fortsatt i dyp sorg over tapet av sin eldste sønn, drept av en bortkommen bombe som hadde «kastet henne bortover gulvet i stuen som en filledukke". Kanskje er det fordi hun har vært vitne til sin sønns død at hun er dypere berørt enn ektemannen av lokalbefolkningens lidelser. 

Likevel aksepterer Rachael situasjonen, så lenge tyskerne forblir i sin del av huset, og ikke "fraternise" - et ord som hennes overlevende sønn Edmund undres over når han leser en guide om hvordan man skal håndtere befolkningen. "Ikke prøv å være snill - dette regnes som svakhet Hold tyskerne i deres sted Ikke vis hat: tyskerne vil bli smigret..."  Rachaels tolkning av den tyske befolkningen er enda mindre tilgivende - "Når alt er sagt og gjort, tyskerne er dårlig." 

Det blir raskt klart at huset på Elbe vil være et område der fordommer vil bli testet, følelser vekket og synspunkter endres. Det er beslektet med Hamlet 's Helsingør - undertrykkende, klaustrofobisk, hjemsøkt av skygger og mistenksomhet. Lubert familien avspeiler Morgans.  Faren mistet sin kone i et raid og er i langvarig sorg.  Datteren, Freda, 15 år gammel med musefletter i håret, er en sydende masse av bitterhet, som om all energien i det falne regimet hadde tatt bolig i kroppen hennes. Hun gjør øvelser ved hjelp av The Magic Mountain som en motvekt ("Du bør prøve Shakespeare, eller kanskje Atlas", er hennes fars bemerkninger).  Hun blinker med sine truser som et tegn på dominans
overfor den uskyldige Edmund, og som når et dyr markerer sitt territorium, setter hun en potte full av varmt piss inn på rommet hans.

Gradvis, gjør huset sitt arbeid.  Lewis og Rachaels seksuelle avholdenhet snur stadig mot den verdige og siviliserte Lubert.  Men er han så hvit som han virker?  På veggen er det et omriss av et maleri som har blitt fjernet, og en av Rachaels engelske venner antyder at det har hengt et portrett av der Führer der. "Du tror alt dette kommer uten kompromiss?" sier hun til det praktfult møblerte huset.  Når Lewis blir sendt bort til øygruppen Helgoland for å jobbe med ødeleggelse av ammunisjon, har han nesten bevisst latt Lubert og Rachael få den plassen som trengs for å nyte sin økende fascinasjon for hverandre.  Selv Freda begynner å mykne mot Edmund, og det synes mulig at huset kan
være et sann sted for forsoning.  Men det er flere nivåer av lojalitet og svik å forhandle med før noen nærmer seg en løsning som kan nås.

Styrken i denne romanen ligger i dens suverene ledelse i de ulike linjene i den narrative spenningen, sammen med et smertelig klart portrett av et Tyskland i nederlag, besvergelse, overraskelse etter overraskelse da det viser hvordan krefter i politikk og historie trenger selv de mest intime øyeblikkene av sine karakterers emosjonelle liv. 
Ved slutten av romanen synes de så utsatt, som om de omfavner skjeletter, og det nye Tyskland er et glimt, bare synlig utover endeløse hauger av steinsprut.
Anbefales!

onsdag 25. september 2013

"Magnhild" av Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk

Magnhild
- En roman om sex, fyll & offentlig forvaltning
Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk
Sjanger: Roman
Sider  205
Aschehoug
2013


Boken Magnhild er skrevet av Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk.

Guri Idsø Viken er skribent, kommunikasjonsrådgiver og litteraturviter.  Hun er webredaktør i Norsk Form. Hun kommer fra Overhalla.

Inger Johanne Sæterbakk er kommunikasjonsrådgiver og journalist.  Hun jobber for tiden som prosjektleder for Språkåret 2013. Hun kommer fra Orkanger.

Begge forfatterne bor i Oslo.





Forlagets omtale:
En gang i livet vil du lese den perfekte kjærlighetsromanen om et magisk møte mellom to mennesker. Dette er ikke den romanen. I denne boka møter du Magnhild. Med et glass bourbon i handa, en statlig mellomlederjobb på CV-en og en barista under skjørtet klarer hun seg godt alene. Hun har jo også kollegene med sitrusallergi, ei høykulturell venninne i Morgenbladet og en litt for forelska partysvenske. Bli med inn i en verden der menn er objekter, kultureliten blir kastrert og hverdagslykka er kjemisk fri for lavendelduft.? Magnhild? er en chick lit-roman for deg som hater chick lit.

Forfatterne har brukt hverdagslivet sitt som utgangspunkt, og satt det inn i Magnhilds karakter. De har fortalt at det både er en blanding av dem og andre i henne.
Hovedpersonens navn er hentet fra Bjørnstjerne Bjørnsons roman "Magnhild" fra 1877. De andre karakterene i boken, har også hentet sine navn fra Bjørnsons univers.
Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk har skrevet under Magnhilds navn i flere år, både i trykte og elektroniske medier (bloggen Magnhilds antiblogg og twitterkonto).

I boken blir leseren kjent med Magnhild fra Møre og Romsdal. Hun er singel, barnløs og bor i Oslo. Hun er utdannet økonom fra både BI og UiO, og jobber som mellomleder i Direktoratet for forvaltning og IKT. En jobb hun ikke trives i.
Magnhild er på mange måter et bilde på sin generasjon. Hun er i opposisjon til folk som mener de vet best hvordan andre bør leve. Både familie og venner rundt henne forventer at hun skal gifte seg og få barn, leve det såkalte A4-livet.

I boken møter leseren Magnhild på hennes 30-årsdag, og følger henne derfra i en detaljert beskrevet hverdag som hovedsakelig består av jobb, sex og frustrasjon over etablerte venninner. Og det er nøyaktig slik Magnhild vil ha det.

Magnhild har forøvrig en storebror som heter Øyvind. Han tjener mye penger. Nå dater han Magnhilds tildligere småblubbete barndomsvenninne (hun jobber som hudpleier).

Magnhild er frustrert over sine satte venninner. Hun derimot er opptatt av karriere, sex, og stilige sko. Gjerne Christian Louboutin sko som ikke er så praktiske, men som til gjengjeld er med på å vekke interesse hos det motsatte kjønn.
Magnhild er stor røyker, og på byen drikker hun brunt brennevin. Hun drikker gutta under bordet. Dessuten ligger hun så å si med gud og hvermann.

Når en av hennes mest trofaste, selveste Partysvensken, begynner å bli forelsket i henne, stritter hun imot for alt hva det er verdt.

I boken forteller Magnhild om livet sitt. Hun forteller alt fra sin synsvinkel. Språket er både nådeløst og frekt. Sarkasme og ironi er noe som Magnhild vet å mestre.

Det er faktisk befriende å lese om Magnhild! Hun er svært selvsikker, kompromissløs, og synes stort sett at alle andre burde skjerpe seg. Hun bryter med omtrent alle de klassiske kjønnsrollemønstrene. Hun bryr seg lite om interiør, kos, hygge, hjemmebakst, barn, familie eller hudpleie.
Magnhild er en kvinne som tar for seg, men som ikke vil ha mann og barn.

"Magnhild" var en bok jeg smålo av, og som jeg til og med kunne kjenne meg litt igjen i. Jeg tror alle har litt av Magnhild i seg, uten at man av den grunn helt tør å være henne.
Jeg likte humoren i boken, men jeg hadde helst sett at ting var litt mindre stereotypt. Flere av karakterene er nemlig svært så karikerte.

Dette var en velskrevet og lettlest roman, full av gode replikker som fikk meg til å riste på hodet og vri meg i latter. Dette var underholdning på høyt nivå, noe jeg svært gjerne vil se mer av i tiden fremover.
 
Denne Sex og singelliv-aktige boken er både lettlest og underholdende. En bok jeg har ingen problemer med anbefale.
"Magnhild" er som forlaget påpeker; en chick lit-roman for deg som hater chick-lit.

Møt Magnhild. Fordi du fortjener det!

tirsdag 24. september 2013

"BRUCE" av Peter Ames Carlin

BRUCE
Peter Ames Carlin
Sjanger: Biografi
518 sider, eksklusiv 16 sider med fotografier.
Oversettelse: Lars Lenth.
Gyldendal Norsk Forlag
2013

Det  er en sterk bokhøst som kommer oss i møte. Og hvilken glede, er det ikke for Gyldendal Norsk Forlag å kunne annonsere at biografien om Bruce Springsteen, er å få kjøpt på norsk, på selveste fødselsdagen til Bruce Springsteen.
Boka er solid oversatt fra amerikansk til norsk av vår egen, Lars Lenth, født, 22.07.1966. For øvrig utgiver av flere romaner, programleder, fluefisker og musiker.
Bruce – som den heter på originalspråket også,  kom ut i USA i november i fjor. Og der er ingen ringere enn forfatteren av bestselgende biografier av Paul Mc Cartney og Brian Wilson, som har har forfattet denne. Peter Ames Carlin. Han har vært seniorskribent hos People i New York og tv-kritiker i The Oregonian i Portland.
Til tross for at noen amerikanske kritikere er noe delte om biografien, må man bare konstatere ut i fra brorparten av anmeldelsene samt salgstallene at dette har vært nok en kritikerrost biografisuksess. Da er det verdt å vente på denne, oversatt til glimrende norsk, knapt et år etter at den kom ut på Touchstone Forlag i USA.


Dette er det man på fagspråket kaller en autorisert biografi.  Bruce Springsteen har selv medvirket. Forfatteren har hatt fri medvirkning til hovedpersonen, familie, bandmedlemmer inkludert
Clarence Clemons i hans siste store intervju av Springsteen. Der fremkom han som forbausende intim og levende portrett av rockeikonet.. Det er første gang på 25 år at dette skjer.

Med tekster som snakker rett til hjertet, og musikk som snakker rett til kroppen, har Bruce Springsteen fylt stadioner verden rundt og solgt 120 millioner album siden 1970-tallet. I mer enn fire tiår har han på en bunnløs og ærlig måte, reflektert hjertet og sjelen til Amerika i sangene sine. Men han har vært svært så hemmelighetsfull når det gjelder sitt eget liv.

Carlin tegner et portrett av en mann, som både kjemper med sin egen berømmelse og som ofrer alt for publikum. Bruce Springsteen har i tillegg to Golden Globes og en Oscar.
Han har blitt en innflytelsesrik stemme innen amerikansk kultur og politikk, til og med nåværende nåværende president Barack Obama innrømmer: « Jeg er president, men han er sjefen».

Biografien er bygget på flere års forskning og som tidligere nevnt, enestående tilgang til hovedpersonen og hans indre sirkel. Bruce Springsteen har hatt en fullastet livserfaringskonto lastet med mange nært avslørende tragedier innen sin familie i sin oppvekst. Han har en enorm dedikasjon til sitt artisteri, en besettelse for å lykkes, og en altoppslukende lidenskap for berømmelse og innflytelse til sitt Amerika. Med denne biografien, våger han å blottlegge overfor The E Street Band sine medlemmer, følelser som rådet ved den bråe avskjeden i 1989, og hvordan Bruce Springsteens ambivalens nesten kantret ved gjenforeningen i 1999. Carlin sporer behendig Springsteens ofte
opprivende personlige liv: Fra hans lavere arbeiderklasse barndom i Freehold, New Yersey, gjennom sin sta klatring til berømmelse og flokete romantiske liv, og til slutt, hans forsøk på å erobre demoner som nesten ødela hans far.

I boka "Bruce" tegner forfatteren Carlin bredden i Springsteens forbløffende karriere, og utforsker den interne driften i en mann, som klarte å redefinere generasjoner av musikk.
De ville påfunnene, de innerste historiene, eller saftige om du vil... om rockehistorien.
Biografien representerer det jeg vil kalle en omhyggelig granskning av en av de mest komplekse og fascinerende artistene innen amerikansk musikk.
Boka er et must for alle ensvorne fans.
Anbefales!

"Hånden" av Henning Mankel

Hånden
Henning Mankel
Sjanger: Krim
141 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2013

Henning Mankell er født i 1948 og bosatt i Sverige og Mosambik. Han er Sveriges mest leste forfatter. Mest kjent i Norge er han for sine kriminalromaner; samtlige bøker i seren om førstebetjent Kurt Wallander i Ystad er utgitt på norsk.
Henning Mankell har mottatt en rekke priser for sine bøker, bl.a. Astrid Lindgren-prisen, Glassnøkkelen, The Gold Dagger Award og Rivertonklubbens internasjonale ærespris.
Bøkene om Wallander er oversatt til 40 språk, og solgt i mer enn 40 millioner eksemplarer.
Denn nye boken om Wallander, "Hånden", skiller seg likevel ut fra de foregående bøkene i serien. Dette er nemlig ikke en nyskrevet historie som starter der forrige bok sluttet. Nei, historien i "Hånden" utspiller seg kronologisk i tiden før "Den urolige mannen" (fra 2009).

Kurt Wallander er sliten. Han har arbeidet i politiet i over 30 år og strever med motivasjonen. Nå vurderer han å ta en tur til Mallorca, men innser at han ike får fred i sjelen selv om solen skinner.

Tidlig en søndag ringer hans kollega Martinsson og vil selge ham et lite hus på landet. Motvillig går Wallander med på å ta en kikk. Kanskje det er dette skiftet av omgivelser han trenger.
Han får nøklene og drar av sted til eiendommen. Han går inn hageporten og står blant epletrær, bærbusker og høstløv. På vei inn i huset snubler han i noe. Først tror han det er en trerot eller en gammel rive, men det viser seg å være skjelettet av en hånd som stikker opp av jorden.
Hånden er en kort og intens fortelling om Kurt Wallander. Den har ikke vært utgitt på norsk etterpå.


Jeg var ikke klar over at denne boken er en novelle, så jeg ble nok litt skuffet over at historien ikke var lengre. Men samtidig så er jo dette en historie om Wallander, den eneste politimannen som jeg kan tilgi for å være sur og hissig, eller for å drikke whisky og høre på opera. Så til sist var jeg likevel fornøyd. Hånden var et trivelig gjensyn med Wallander. Boken vil nok passe best for de som tidligere har lest hele serien.

Jørn Lier Horst har skrevet etterordet til Hånden. Horst skriver at han leste den første boken om Wallander, "Morder uten ansikt" når han studerte på Politihøgskolen:
"En slik politimann ville jeg også bli. En etterforsker med samvittighet, integritet og menneskelighet og med tro på at han kan være med å skape en bedre verden. Slik sett var det Kurt Wallander som var med på å stake ut min karrièrevei i politiet."

Anbefales!

"Easy" av Tammara Webber

Easy
Tammara Webber
Sjanger: Roman
Målgruppe: 16-30 år
Oversetter: Cecilie Winger
Antall sider: 336
Cappelen Damm
2013
Tammara Webber er en amerikansk, bestselgende forfatter. Hun har bl.a. skrevet ungdomsbok-serien Between the Lines. Boken Easy ble utgitt 2012.
Hun beskriver seg selv som en håpefull romantikker som forguder romaner med en lykkelig slutt. Hun begrunner dette med at det er mange nok triste avslutninger i det virkelige liv.
Før hun begynte å skrive på heltid, jobbet hun bl.a. som student veileder, økonomisk rådgiver og kontorsjef. Hun er gift med sin ungdoms kjæreste og er mor til tre voksne barn.

Jacqueline er en klassisk musiker. Hun bestemmer seg for å følge med sin mangeårige kjæreste til et akademisk universitet. Kun uker etter studiestart dumper han henne. For Jacqueline er kjærlighetssorgen uutholdelig.
I et forsøk på å muntre henne opp, drar hennes bestevenn henne med til en Halloween fest. Men på denne festen skjer det noe skremmende, og nærmest tragisk med henne.

På dette punktet begynner livet hennes å ta noen uventede vendinger, og med hjelp fra to nye bekjentskaper, Landon og Lucas, klarer hun endelig legge forholdet til ekskjæresten bak seg.
Via økonomi professoren blir Jacquelines kjent med veilederen Landon. De to blir gode venner.
Problemet er bare at den eneste kontakten de har, er over mail. Til å begynne med virker Landon noe nedlatende, men snart utvikler mailene seg til å bli både av det vittige og uformelle slaget. Noen ganger hun tror Landon flørter med henne, men i hennes noe skjøre emosjonelle tilstand, er hun ikke helt sikker.
Samtidig blir hun avstandsforelsket i økonomi klassens bad boy, Lucas. Han er mystisk og reservert, men ekte.
I det hun føler at hun trenger å ta en avgjørelse mellom de to, blir hemmeligheter avslørt for henne.

Lucas er nok bokens mest interessante og komplekse karakter. Fra å være en nærmest ikke-eksisterende fyr, for deretter å være nesten overalt. Landon var også en fin fyr, og det var nok han som holdt Jacquelines bein trygt plantet på bakken. Men det var Lucas som varmer hennes hjerte.
Lucas har en svært mørk fortid. En hendelse har formet den han har blitt.
Han har blitt skadet, men likevel blitt styrket i ettertid, noe hans beskyttende natur overfor Jacqueline vitner om.
Det var rett og slett en vakker leseopplevelse å se de to helbrede hverandres sår!
Jeg er særdeles imponert over Tammara Webbers diktning, spesielt måten hun har håndtert et veldig mørkt og følsomt tema på. Hvis Easy er en pekepinn på hennes kommende bøker, kan jeg ikke annet enn å vente i spenning.
Anbefales!

"Det blir pinlig uansett" av Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland

Det blir pinlig uansett
Forfattere:  Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland  
Nivå: Barn (12-16 år)
Sider: 111
Språk: Bokmål/Nynorsk
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2013


 
Bjørn Sortland:
Født 1968 i Bergen, oppvokst på Bømlo. Han debuterte i 1992 med boken "Det er ikkje natta".
Bjørn Sortland har skrevet en rekke barne- og ungdomsbøker, blant dem serien om Kunstdetektivene, kunsthistorieboken "Raudt, blått og litt gult" og "Alle har eit sultent hjerte", som han fikk Kritikerprisen for i 2008.
Har mottatt mange priser både i Norge og utlandet.
Bøkene hans oversatt til 20 språk

Tyra Teodora Tronstad:
Født i 1972 i Elverum, bor i Oslo Hun debuterte i 2007 med diktsamlingen "Mandag morgen står de døde i kø", og har siden det blant annet utgitt ungdomsromanene "Hvis det er flere som juger nå" og "Hundetanker".

Hun heter Susanne og han heter Elias. Han har sett henne på 37-bussen opp mot Helsfyr i mange uker, uten å tørre å ta kontakt. Men han har notert seg epostadressen hennes, som han oppdaget på en blå plastmappe hun har i fanget. Og når hun en dag ikke lenger dukker opp på bussen, tar han mot til seg og sender henne en melding.

"OK. Eg har tenkt i ein månad cirka på om eg skulle senda deg denne mailen, men har latt det vera. Det er sikkert mange grunner til å la vera. Ein av dei er at eg er redd for at du trur eg er ein nynorsk-psyko-maniac-stalker som etablerer kontakt med deg, og som til slutt kuttar deg opp i små bitar med ei dårleg elektrisk sag frå Claes Ohlson og hiv deg oppi seks bereposar frå Coop som blir fordelt i ulike konteinerar på Alnabru. Sorry, har livleg fantasi."
Og Susanne svarer:
"Jeg fortalte venninna mi om mailen din og hun sa det var originalt å ha en nynorskstalker. Men hun er medlem av Rød Ungdom, og der elsker alle nynorsk uansett."

Ifølge forlaget hadde Bjørn Sortland og Tyra Teodora Tronstad aldri møtt hverandre før de startet dette bokprosjektet. Han er en av våre mest etablerte og feirede barne- og ungdomsbokforfattere, hun er ferskere i gamet, men med mange godord for sine to ungdomsromaner. Forfatterne snakket etter sigende heller ikke sammen under skrivingen, de skrev i vei uten en plan.
Det kunne blitt riktig pinlig.
Nå blir ikke den hundre siders lille romanen verken pinlig eller uvesentlig. Det merkes at ikke struktur og plot er lagt opp på forhånd, javisst. For her er nok av utspill som ikke følges opp, tilløp til samtaler som kunne blitt noe mer.

"Elias. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver til deg. Du leser jo ikke det jeg skriver. Du bare skriver videre om noe helt annet."
(Side 33)

Men nettopp det at vi ikke vet hvor ordene fører oss, gir historien en egen autentisitet. Leserne får følelsen av å være med på en faktisk mailutveksling, der det noen ganger går litt kjapt, andre ganger mer i dybden, svarene kan komme brått eller la vente på seg.
Små bagateller og det store, altomfattende alvoret behandles side om side, og det jeg sitter igjen med, er en opplevelse av at noe står på spill.
Det handler om mot - for i "Det blir pinlig uansett" åpner de to ungdommene seg mot hverandre, begge stiller seg selv til skue, inn til beinet ærlige - kanskje nettopp fordi de ikke kjenner hverandre, og tror de aldri skal møtes?

Den evinnelige troverdigheten:
Men er de så ærlige som det høres ut? Elias skriver i en epost - når Susanne har røpet sin pinlige og ubehagelige historie (som for øvrig kunne vært utlagt enda tydeligere, så vi faktisk skjønner hvorfor Susanne opplever den som så vond):
"Det som er trøblete med å maila, er at vi kan sminka sjela og vere morsomme og kule og djupe og vaksne og leikne og glade i kunst og modige og kloke og ekte og einsame og passe slemme osv. På ein gong. (Og det går pitle meg ikkje an!)"
(Side 90)

Nei, det går pitle meg ikkje an! Sortland tar på forhånd brodden av den smule kritikk som måtte komme - for også i skjønnlitteraturen står det oss fritt til å sminke sjela. Men er ikke det en del av litteraturens vesen? Det sminkes - eller forstørres - både det som er vakkert og det som er stygt. I "Det blir pinlig uansett" inkorporeres kunnskap om hvordan vi tolker oss selv i verden. Det sminkes, men med erfaring og nennsomhet.

Modernisert tradisjon:
En post-roman er ikke noe nytt. Brevromanen var en klassisk genre, som var spesielt utbredt på 1700- og 1800-tallet og som er i slekt med dagboksromanen. Det er en type fortelling som kan synes stillestående, men en genre der vi kommer inn bak pannebrask og brystkasse på de(n) som skriver. Her kan de innerste følelser slippes frem, akkurat slik Susanne har skrevet ned sine helt private tanker i den blå mappen som nå er blitt borte.
Det er ikke Elias som har tatt den. Han blir i stedet den som redder mappen tilbake, som gir Susanne livet hennes tilbake.
Også i denne romanen skinner Bjørn Sortlands innforlivelse i kunst gjennom: Elias er kunstskoleelev med sans for performancekunstneren Marina Abramovic. Det skal vise seg at hennes kunstprosjekt, der hun apatisk utsetter seg for publikums vilje, har mer å gjøre med Susanne enn Susanne selv skulle tro. Og for oss, leserne, skal det vise seg at den "planløse" samtalen henger mer sammen enn vi kanskje skulle tro.
De tre fotografiene som er med i boken, et ikon, et foto fra Abramovic-konseptet og ett av fotspor i våt snø, bidrar alle til en diskusjon, ikke bare om kunst, men om noe så grunnleggende som livsanskuelser.

Gjennomført:
Bjørn Sortland og Tyra Teodora Tronstad er eksempler på en type forfattere som kvalitetssikrer teksten helt ned på ord-nivå. Bygdegutten Elias bor i en "sikringsboks" på Tøyen og er redd for å bli arrestert av "Rastløysepolitiet", slik som han strener hvileløst opp og ned Karl Johan. Susanne mener han i alle fall bør holde seg unna Frognerparken, et sted for "rosajoggere".
Nynorsk møter bokmål, bygd møter by, gutt møter jente. Ikke så originalt, kanskje. Men setningene er originale, skikkelsene er originale. Om de nå er utstyrt med et lett lag av sminke eller ei.

Det er ikke noe nytt at flere forfattere skriver bok sammen. Jeg tror nok det stadig blir mer utbredt.
Om det taler til produktets fordel, vet jeg ikke. Men, den siste krim skrevet av to, der jeg med en gang kunne se hvem som hadde skrevet akkurat den delen. Ble en skikkelig nedtur for meg (Jeg kunne ikke ha gitt den mer enn 3, og da droppet jeg det).
Å skrive bok sammen tror jeg veldig ofte foregår på e-post, så når det her hjertelig informeres, stemmer dette virkelig!
Dersom vi ser så godt vi klarer, inn i ungdommens sinn, skal det uansett mot til å ofre seg slik. – Å vandre til de grader ut av komfortsonen. Fordi: Hovedpersonene stiller seg med ekthet til skue, er inn til beinet ærlige. Det er de små bagatellene og det store altomfattende alvor som behandles side ved side. Jeg sitter igjen med at noe står på spill. Jeg tror ungdommene våger dette nakne: Da de nok er i den tro, at de ikke skal møtes. De kjenner jo ikke hverandre.
Terning: 6







søndag 22. september 2013

"Kjære dumme dagbok" av Jim Benton

Kjære dumme dagbok
Jim Benton
Antall sider: 242
Målgruppe: 9-12 år
Cappelen Damm, 2013

Jim Benton (født 31. oktober 1960) er en amerikansk forfatter og illustratør. Han begynte sin karriere i en klesbutikk der han tegnet ulike karakterer på t-skjorter. Samtidig tegnet han illustrasjoner for magasiner og aviser. Han har også laget gratulasjonskort og arbeidet i forlagsbransjen.
Han har bl.a skrevet bokserien "Franny K. Stein" og "Mad Scientist". Han har også skrevet 15 bøker i bokserien "Kjære dumme dagbok". Flere av bøkene hans har ligget på New York Times bestselgerliste.
Benton bor i Michigan, hvor han arbeider fra sitt eget studio. Han er gift og har to barn.

"Kjære dumme dagbok" er en bokserie, der hver bok er skrevet i førsteperson av en jente som heter Jamie Kelly.

I denne boken er to av de originale historiene om Jamie Kelly samlet i én bok:
"La oss late som dette ALDRI hendte"

"Buksa mi er forhekset"

Jamie Kelly er en ganske ordinær jente. Hun skriver en hemmelig dagbok, og i den forteller hun om det fryktelige livet på skolen, hvor den populære Angeline nærmest ødelegger alt, bare ved å være altfor pen.
Boken er realistisk fiksjon, og i en halvsprø dagbokform med illustrasjoner får leseren et innblikk i et ungt jentesinn.

"La oss late som dette ALDRI hendte" er den første boken i "Kjære dumme dagbok" serien.
Jamie Kelly er en ganske ordinær jente. Hun er elev ved Makrell Middle School (MMS), er middels populær, men har et sterkt ønske om å bli mer populær.
Angeline er Jamies rival og erkefiende. Hun er populær både blant jentene og de søteste guttene på skolen. Alt ved henne er nærmest perfekt. Klærne hennes er pene og håret er pent. I Jamies øyne er Angeline altfor pen. Og om ikke det var nok, er hun rik.
Jamies beste venninne er Isabella.
En dag får Angeline håret viklet inn i bling pynten som dingler fra ryggsekken hennes.
For å få det løst, må skolens helsesøster ved hjelp av en saks, klippe vekk store deler av håret hennes.  Nå ser ikke Angeline lengre ut som den vakreste jenta i verden, noe som er til stor glede for Jamie.

"Buksa mi er forhekset" kan nesten høres ut som en dum tittel på en bok, men jeg ler fortsatt! Etter å ha lest ferdig "La oss late som dette ALDRI hendte", visste jeg at jeg måtte lese den neste så snart som mulig. Jeg trodde ikke at denne ville være like underholdene, men der tok jeg grundig feil!
Her blir leseren vitne til at Jamies liv snus opp ned, ettersom Isabella hevder at hennes nye bukse er hjemsøkt.

Jeg tør påstå at "Kjære dumme dagbok" er en oppsiktsvekkende bok. Dette skyldes i hovedsak de fantastiske karakterene som Jim Benton har skapt. Han unnlater aldri å underholde leseren.
Dagbokstrukturen gjør teksten oppdelt i nokså korte og avgrensete episoder (eller kapitler om du vil). Tegnerseriepreget er ivaretatt i bøkene i og med at de er rike på enkle, strek- og karikaturliknende tegninger. Skrivestilen er enkel og personlig, med en slags naiv ironi. Det hele handler om gjenkjennelige, hverdagssituasjoner både for unge jenter, deres foreldre og søsken.
Jeg likte boken svært godt. Karakterene er både unike og morsomme, og for målgruppen vil det være lett å kjenne seg igjen i deres vaner og væremåter. Den vil nok passe best for jenter i alderen 9 til 12 år.
Jeg vil anbefale "Kjære dumme dagbok" til alle jenter som liker en morsom og lettlest bok. Hvis du liker Pingledagbøkene og Dustedagbøkene er dette definitivt en bok for deg!


lørdag 21. september 2013

"Superdetektiven Smart og andre krimhistorier" av Manfred Mai

Superdetektiven Smart og andre krimhistorier
Manfred Mai
Illustratør:  Heribert Schulmeyer
Oversetter: Ute Neumann
Sjanger: Barnebok, 6-9 år
Cappelen Damm 
2013

Manfred Mai er født i 1949, og en tysk forfatter. Som student begynte han å skrive historier og dikt inspirert av sin egen barndom.
I 1978 ble de første tekstene hans publisert. Siden da har han utgitt utallige bøker. Han har skrevet bøker både for barn, ungdom og voksne.
Manfred Mai foretrekker å skrive for barn. Dette skyldes i hovedsak at han tidligere har arbeidet som lærer i barneskolen og at han har to døtre. Han ønsker å hjelpe barn med sine historier og dikt, og til bedre å forstå sine omgivelser.

"Superdetektiven Smart og andre krimhistorier" er en bok i Lesepirater-serien. Dette er en lettlest serie for barn som nettopp har knekt lesekoden. Lettlest tekst, fargerike og morsomme illustrasjoner og flere historier i samme bok gjør "Lesepirater" til en sikker vinner blant barna på småskoletrinnet.

Det er 22 utgivelser i salg i denne serien.

"Superdetektiven Smart og andre krimhistorier" inneholder flere korte krimhistorier:
Mamma gjemmer Davids gaver fordi Mamma vet at David liker å løse vanskelige saker. Derfor får han aldri bursdagsgavene på vanlig måte. Videre kan du lese om den gangen Mari og Jonas hjelper politiet med å fange en veskenapper. Eller du kan lese om støvelsporene under vinduet og tyver i butikken. Hvor er det blitt av ballen til Max? Og pennen til Sofie? Heldigvis er Mari og Jonas, Max og Nelli- og selveste Superdetektiven Smart på saken!
Mer kan jeg ikke røpe, da jeg vil ødelegge spenningen for de som skal lese boka.

Boka inneholder åtte små og spennende krimhistorier, trykt i store, lett synbare bokstaver med muntre og fargerike illustrasjoner. Den har som mål å motivere unge detektiver til å lese.
Men foreldre trenger ikke å være bekymret. Her er det ingen historier som er for skumle for bokens målgruppe. Forfatteren skriver godt. Språket er enkelt. Historiene er fulle av treffende formuleringer og enkeltscener. Boka egner seg ypperlig for barn som nettopp har lært å lese. Men den vil også passe for de litt yngre barna som blir lest for.
Dette er en bok som barn vil lese igjen og igjen, og den vil garantert gi mye glede. Den vil garantert skape nysgjerrige små lesere som vil kaste seg over de ulike historiene. På alle måter en helstøpt og god barnebok.
Anbefales!

 



"På liv og død - En leges bekjennelser" av Wasim Zahid

På liv og død - En leges bekjennelser
Wasim Zahid
Sjanger: Dokumentar/biografi
Kagge Forlag
2013
 
Det er flere år siden jeg leste en reportasje om forfatteren og hans familie. Spesielt la jeg merke til en stolt far.

Wasim Zahid, født i 1975, har i sitt unge liv jobbet som fastlege, legevaktslege og sykehuslege. For tiden spesialiserer han seg i indremedisin og kardiologi (hjertespesialist). Han er dessuten en engasjert samfunnsdebattant og blogger. Ikke minst er han aktiv på Twitter, der han blant annet arrangerer "mediequiz", som presenterer medisinske problemstillinger for et allment publikum.

Forlaget beskriver den som: Berørende, engasjerende og ærlig om en leges hverdag. Noe jeg støtter 100 %.
For meg, har det å være lege vært selve yrkesdrømmen! For legen er tilstede i våre mest dramatiske øyeblikk. Selvfølgelig gjelder dette også sykepleiere, hjelpepleiere og annet helsepersonell i helsesektoren. Men, som det er riktig definert, er vakthavende selve ankermannen på laget. Han eller hun som tar den endelige beslutningen og


følgelig det tunge ansvaret i en akutt situasjon. En lege jobber i team. Han ser det beste i alle sine kollegaer og bruker nettopp det i den akutte situasjonen. Og han må tenke i forkant, hele vakten. Å være lege er et langt, langt lerret som er bleknet i ensomhet, gjennom et hardt arbeid. Det er en grunn til at så få kommer inn på studiumet. Og slik må det faktisk være, ettersom man har selve et menneskeliv mellom hendene!

Boken favner livet. Den starter med et langt forord. Dernest atten kapitler. Hva de utgjør, vil jeg ikke nevne her og nå. Du må lese denne boken selv, og bli lærd! Jeg kan faktisk garantere deg, at du som meg, kommer til å bla i den flere ganger. Noe av det som han fremhever, gjelder for bestandig. Jeg kan garantere deg, at du etter å ha lest den, lar deg mindre skremme av fete typer som ofte dominerer i tabloid media. Fordi, forfatteren evner å forklare - alle - budskapet sitt.
Han er tilstede når et barn fødes. Når liv går tapt! De mest dramatiske øyeblikk.
Det første som slo meg var det brilliante, konsise språket. Det bærer hele boken. Dernest de sterke historiene han presenterer i spennet mellom liv, sykdom og død. Med det engasjementet, som når den lille poden gjennomgår en vellykket kreftoperasjon.
Tilfredstillelsen over når legen stiller korrekt diagnose og behandling. Som du vil se, er dette overhodet ikke lett. Til tider kan det være det reneste detektivarbeid ved hjelp av elementeringsjobb, gjerne flere timer etter at vakten egentlig skulle vært avsluttet.
De vonde stunder hører som livet selv er, med. Den tunge, tunge oppgaven i å informere på en slik måte at den syke og hans familie eller at en familie må informeres om at "dessverre". Ingenting så sårt i helsesektoren som å ta bort håpet. Det kan jeg selv skrive under på. Selv dette, klarer jeg å forstå gjennom måten Wasim Zahid ordlegger seg på. Du får den følelsen av at hver eneste en betyr mye for han! Og det gjør inntrykk!

Boken favner det lille barnet. Den minste av oss. Den eldre ensomme gentleman, som midt i høytiden trygler om hjelp.
En av historiene under den kroniske lidelsen og sykdommen fikk frem tårene. Er det mulig tenkte jeg? Ja, for en lege som er født til å være nettopp det, er alt mulig. Og Wasim Zahid er nettopp en slik lege.
Han er det mest grunnleggende av alt: Ydmyk!
Det som i boken vil bestå, kanskje for alltid, er valget av de etiske retningslinjer som berøres. Det er viktige dilemmaer som går langt utover komfortsonen, men som er nødvendig. Legg deg på hjertet disse dilemmaer og forsøk å tenke deg inn i legerollen? For, det er rolle som berører mesteparten av døgnets timer..
Når må et liv avsluttes?
På hvilke måter kan helsepersonell jobbe optimalt, under stadig strengere kostnadseffektivisering?

Det, jeg til slutt tror du vil merke med denne enestående boken, er det som står mellom linjene. Selve paradokset til det briljante, signifikante språket som følger fra første til siste linje, er den mellommenneskelige, nære beretningen han omtaler fra sitt virke i hverdagen på sykehuset.

søndag 15. september 2013

    Leseløve serien består av 124 bøker.

"Emil i snekkerbua" av Astrid Lindgren

Emil i snekkerbua
Forfatter: Astrid Lindgren
Oversetter: Jo Tenfjord
Illustratør: Björn Berg
Cappelen Damm
2011

Astrid Lindgren (født Ericsson) var en svensk forfatter. Hun er kjent over hele verden for sine barnebøker om bl.a. Pippi Langstrømpe, Emil i Lønneberget og Karlsson på taket.
Bøkene hennes er blitt oversatt til nærmere 90 språk i 100 land og har solgt i over 100 millioner eksemplarer. Mange av bøkene har også blitt filmatisert.
Hun har mottatt en rekke nasjonale- og internasjonale priser for sine bøker.

Bøkene om Emil handler om Astrid Lindgrens eget Småland og historiene er inspirert av hennes fars barndomsminner. De er høyt elsket, ikke minst takket være Björn Bergs flotte illustrasjoner.

Emil er en gutt i 8-årsalderen som bor sammen med lillesøsteren Ida, familien sin og arbeidsfolkene deres. De bor på bondegården Katthult som ligger i grenda Lönneberga i Småland (Sverige). Handlingen finner sted tidlig på

1900-tallet.

En lørdagskveld sitter Emil i snekkerbua og spikker på sin tremann nummer ett hundre. Det var ikke helt slik han hadde tenkt seg jubileumsfesten. Kan han noe for at pappa satte tærne der Emil hadde plassert en rottefelle? Eller at blodklubbrøra tilfeldigvis havnet rett i ansiktet på pappa når han lå og hvilte seg? Stort sett blir det bråk når Emil bare vil være hjelpsom.
Og på toppen av det hele sitter lillesøster Lina og niklemmer på Emils egen Alfred! Nei, nå skal han virkelig vise folk i Katthult hvem de har med å gjøre.

Stakkars Emil! Han havner alltid i trøbbel.

Dette er en herlig bok. De fleste barn har nok en eller flere ganger selv havet i trøbbel, og kan derfor kjenne seg igjen i historien. Illustrasjonene til Björn Berg er flotte og gir en god visualisering av historien. Både skriftstørrelse og linjeavstand er god. Boka er både enkel og lettlest. Historien inneholder ingen kjedelige partier og er heller ikke for lang.
"Emil i snekkerbua" er en klassisk fortelling om Emil som tåler å bli lest mang en gang. Den vil nok passe best for barn i alderen 3-6 år.
Anbefales varmt!

onsdag 11. september 2013

"Sønnen til læreren 1 - Den nye læreren" av Bjørn Ingvaldsen

Sønnen til læreren 1 - Den nye læreren
Bjørn Ingvaldsen
Sjanger: Barnebok
128 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2012

Bjørn Ingvaldsen er født i 1962 i Odda, Hordaland, og bor på Høle i Sandnes. Han er en norsk forfatter, og har bl.a. skrevet en rekke barnebøker.
Ingvaldsen har bakgrunn fra Televerket og har arbeidet ved Det norske utvandrersenteret og Arkeologisk museum i Stavanger. Han har også vært journalist.
Han debuterte i 1995 med novellesamlingen Landskap med gul Lada. Ingvaldsen mottok i 1998 Rogaland fylkes litteraturstipend og i 2004 mottok han Arks barnebokpris for boka Nei vel, da. I 2011 mottok han Rasmus Løland-stipendet.
Bjørn Ingvaldsen ble valgt som leder av organisasjonen Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere fra 2011. I perioden 2004 til 2010 var han styremedlem av samme organisasjon. Bøkene hans er bl.a. oversatt til tysk, italiensk, dansk og fransk.


Sønnen til læreren 1 - Den nye læreren, er den første boka i en serie. I følge Ingvaldsen er tanken først og fremst å underholde leserne med morsomme situasjoner og pinlige episoder, ikke ulikt en oppskrift han har brukt i andre serier. Bøkene skal være lettleste, underholdene og episode basert. De skal heller ikke ha dypt innhold. "Dette er bare for gøy" har han sagt i et intervju.

Allerede fra første side forstår jeg at dette er en høyst uordinær barnebok, i positiv forstand. Her blir man så og si kastet inn i handlingen.
Det hele starter med at den 12 år gamle Viktor og hans pappa Tom midt på natten må forlate huset der de bor. Viktors pappa har nemlig ikke betalt husleien til huseier Stordal.
Pappa er arbeidsledig. Dessuten er han glad i raske biler, og spill, pengespill. Han spiller nemlig mye poker og han taper alltid penger, noe som medfører at han alltid er pengelens. Dessverre har dette gjort at pappa har blitt nokså flink til å lyve, lure og stjele. Han er en mester til å komme ut seg av vanskelige situasjoner som de havner i. Det hører nærmest med til hverdagen deres. Pappa har til og med sittet i fengsel noen ganger.
De kommer seg unna med huseierens hestehenger på slep. De trenger nemlig noe som de midlertidig kan sove i. Til de kommer i orden et annet sted.
Viktor er lei av å måtte flytte hele tiden fordi pappa må gjemme seg. Han ønsker seg et liv der pappa har en ordentlig jobb og at de har et hus å bo i. Han ønsker å kunne gå på en ordinær skole og ha venner uten å måtte reise fra dem.  
Viktors pappa har en tvillingbror Roy, som bor og jobber i Uganda, og som har planer om å være der i et par år. Pappa mener derfor at de kan låne huset hans. Problemet er at det bor noen der fra før av. Pappa tar seg likevel inn i brorens hus, uten at de som nå bor der legger merke til han. Han kommer ut igjen med et brev til broren. Brevet inneholder et kredittkort og tilbud om lærerjobb på øya Hogna (som ligger ute i havgapet). Pappa øyner raskt muligheter til både penger og jobb ettersom han og tvillingbroren Roy er eneggede, og derfor av utseendet ser helt like ut.
Men pappa er hverken lærer eller arabisk talende, noe som er en forutsetning da han (eller egentlig Roy) bl.a. skal få i oppgave å ta i mot et guttelag fra Egypt som har deltatt på Norway cup. Dette blir selvsagt problematisk, og det oppstår en rekke forviklinger. Likevel løser han denne oppgaven,
overraskende nok med bravur, både ved hjelp av flaks, men ikke minst ved hjelp av Viktor.

Det er en god stund siden jeg lo så godt av en barnebok. Historien innholder morsomme ordvekslinger, og den fører Viktor og hans pappa inn en rekke i pinlige situasjoner. Dette gjør boka til en latterkule av de sjeldne. Men samtidig må jeg innrømme at jeg syntes temmelig synd på Viktor, og hvordan han hele tiden måtte forholde seg til sin nokså irriterende pappa.
Bokas skriftstørrelse er passe stor og linjeavstanden god. Boka er både enkel og lettlest. Den har ingen kjedelige partier og er heller ikke for lang. Boka er dessuten dønn ærlig i å beskrive hvordan det er å ha en pappa som ikke helt er som andre fedre.
Både store og små vil garantert like denne boka. Den vil nok passe aller best for barn i alderen 8 - 10  år.

Anbefales!

søndag 8. september 2013

"Kaptein Nero" av Ingvar Ambjørnsen

Kaptein Nero
Samson og Roberto nr. 4
Ingvar Ambjørnsen
Illustrert av Per Dybvig
sider: 120 sider
sjanger: barnebok
Cappelen Damm
2013

Ingvar Ambjørnsen er født i 1956. Han er bodd i Hamburg i Tyskland siden 1984. Han debuterte i 1981 med boka "23-salen". Siden har han utgitt en rekke bøker i ulike sjangre (romaner, kriminalromaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker og essaysamlinger). Hans store gjennombrudd kom i 1986 med romanen "Hvite niggere". Ambjørnsens bøker er solgt til flere land, og mange av dem er filmatisert med stor suksess.
Samson og Roberto er en serie for de yngste barna. Her møter vi den lurvete hunden Samson og den smarte katten Roberto som driver Fjordgløtt Pensjonat. Et pensjonat som de noe uventet arvet i seriens første bok, "Arven etter onkel Rin-Tin-Tei". Den ble utgitt i 1998 og ble siden fulgt opp av ytterligere to bøker ("Krakilske kamerater" i 1999 og "Pater Pietros hemmelighet" i 2000). Alle er illustrert med Per Dybvigs artige tegninger. De tre bøkene ble en suksess hos både voksne og barn, og har blitt trykket i et samlet opplag på nærmere 30 000. Bøkene er også utgitt i en rekke andre land, og er nå oversatt til hele ti språk.


Etter en pause på nærmere tretten år har Ambjørnsen igjen tatt turen til Fjordgløtt pensjonat. "Kaptein Nero" er den fjerde boka om radarparet Samson og Roberto. Historien er som i de foregående bøkene rikt illustrert av Per Dybvig.

På bokpermen har forlaget skrevet følgende tekst:

"De tre første bøkene om Samson og Roberto er elsket av både små og store lesere. Den smarte katten, Roberto, og den snille hunden, Samson, som arvet Fjordgløtt pensjonat, lever et fredelig liv på pensjonatet sammen med piccologrevlingen Greta. Alt-mulig-oteren Olli kommer innom når noe trenger å repareres.

En av gjestene, gåsen enkefru Gåthaug er nervøs og depressiv. Hun tror at verdens ende er nær. Etter hvert viser det seg at det skjer merkelige og skremmende ting ute på havet. Flere har sett et digert, lysende, øye og da fyrvokteren Fredrik, en kraftig og vettskremt saubukk, kommer roende i vill fart, forstår alle at noe er galt.

En liten ekspedisjon, som foruten Samson og Roberto, består av storken von Struts og avisrotta Benny bestemmer seg for å finne ut hva det er som skremmer så mange. Dette fører dem ut i livsfarlige situasjoner, store overraskelser og uventede hendelser."

I denne boka går det forholdsvis tøft for seg på Fjordgløtt Pensjonat. Dessuten er ikke alle dyrene hva de utgir for å være. Samson og Roberto, storken von Struts og avisrotta Benny ønsker å finne ut hva det er som skremmer så mange. Dette fører dem ut på ekspedisjon. Men som nevnt på bokpermen venter både "livsfarlige situasjoner, store overraskelser og uventede hendelser" på dem ute i fjorden.

Noe jeg likte godt, foruten spenningen og humoren, var de artige karakterene. De er også helstøpte og tydelige, uten å bli for karikerte. Her får vennskap, vennlighet og et godt måltid mat være i begivenhetens sentrum.

Historien bugner av fortellerkunst og -glede. Og ingen må beskylde forfatteren for å være forutsigbar. Her gjemmer det seg nær sagt en tvist bak ethvert hjørne.

"Kaptein Nero" er lett å lese. Ambjørnsen skriver godt. Historien drives fremover uten dødpunkter, men ikke i et slikt tempo at leseren faller av. Han har plass for de detaljene som skaper liv og lokker fram latteren. Det merkes at han har et budskap. Ingenting er meningsløst.Karakterene er flere, men de er enkle å skille. Det er lett å holde orden både på navn og dyrearter. Dette er en morsom bok som garantert vil få både store og små lesere til å smile og le! Boka kommer garantert til å glede alle
gamle og nye Samson og Roberto-fans.
Anbefales!

"Skumle saker og mystiske mordere" av Cecilie Winger

Skumle skurker og mystiske mordere
Cecilie Winger
sjanger: faktabok for barn i aldere 9-12 år
Illustrert av Reidar Kjelsen
123 sider
Kagge Forlag
2013

Cecilie Winger (født 19. januar 1964) er en norsk forfatter, forlagsredaktør, litteraturkritiker og oversetter. Hun er utdannet cand. philol. med hovedfag i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, 1990. Hun bor på Grünerløkka i Oslo. Winger ble valgt til leder i Norsk oversetterforening 20. mars 2010. Hun har jobbet som forlagsredaktør, kritiker, oversetter og forfatter, og har skrevet tre faktabøker for barn.









Bibliografi:
2003: Godteriboka, faktabok for barn – Gyldendal. Illustrert av Ellen Christina Sjøwall
2007: Historiske helter, faktabok for barn – NRK Aktivum. Illustrert av AKFF!
2007: Jeg vil vite – Bondegården, faktabok for barn – Schibsted forlag. Illustrert av Charlotte Helgeland

Som forfatterens tidligere bøker, er "Skumle skurker og mystiske mordere" en faktabok for barn. Her kan du lese om ulike typer forbrytelser opp gjennom historien.
Du kan bl.a. lese om damer som har tatt livet av sitt eget spedbarn, blodtørstige massemordere, kranglete naboer, griske pirater og nådeløse hekseprosesser. Du kan lese om rettferdige, og ikke fullt så rettferdige lover, og om de forferdeligste straffemetoder. Og du kan også lese om Norges verste forbrytere og straffene som de fikk.

Boka begynner rundt år 900 med vikingtiden, og fortsetter til langt opp mot slutten av 1800-tallet. I bokpermen finner du et Norgeskart der alle stedene forfatteren har klart å spore opp forbrytelser, er merket av.

På bokpermen har forlaget skrevet følgende tekst:

"Ikke alt var bedre før! Les om de verste skurkene Norge har fostret.
I denne boka møter du noen av de verste forbryterne i norgeshistorien. Her er postrøveren Gunder og kvegtyven Potetbror. Og kanskje verst av alle: seriemorderen Belle som dro til Amerika og drepte alle sine ektemenn, kjærester, barn og stebarn. Her møter du pirater og ranere, og Anne, Norges mest kjente heks.
Før i tida var det kanskje lettere å gjemme seg bort fra politiet om du hadde gjort noe galt. Men ble du tatt, var straffen både hard og brutal.
Dette er en lettbeint, morsom og kunnskapsrik bok, rikelig illustrert og med kart over åstedene. Hvem vet, kanskje foregikk noen av forbrytelsene på stedet der du bor?"

Forfatteren prøver på enkelt vis å forklare hva som fikk folk til å bli forbrytere? Det kunne f.eks. være hat, misunnelse, dovenskap eller for mye brennevin. Men som oftest var det mangel på mat og varme klær som fikk folk til å bryte loven. Det var ikke uvanlig at foreldre måtte stjele for å skaffe mat til barna sine. Når straffen skulle bestemmes, tok man heldigvis hensyn til slike formildende omstendigheter.
Leseren vil fort forstå at forbrytelser har blitt straffet på ulikt vis etter som tidene har skiftet. Før i tiden ble nemlig de verste forbrytelsene straffet med døden. Det var derimot mildere straff, ofte en bot, for mindre alvorlige forbrytelser.

"Skumle saker og mystiske mordere" er et godt verktøy for de av barna som vil lære mer historie. Boka er derfor et godt supplement til skolen. Den er skrevet i populær form, og krever ingen forkunnskaper. Boka er svært lærerik, og du vil finne mye informasjon på hver side.
Dette er en bok jeg hadde likt og hatt når jeg var liten. Den vil nok passe best for de litt større barna. Og det kan sikkert være lurt å ha en voksen i nærheten som kan forklare.
Den oversiktlige teksten er illustrert med artige tegninger. Hovedtemaene er spesielt markert. Her finner du alt du har lett etter om norske forbrytere i gamle dager  – og mye mer. 
Anbefales!

"Klart jeg kan!" av Terje Krogsrud Fjeld

Klart jeg kan!
Førskoleboka
Terje Krogsrud Fjeld
Barnebok: 3 til 6 år
95 sider
Kagge Forlag
2013

Denne boka er skrevet av Terje Krogsrud Fjeld. Han er født i 1969, utdannet førskolelærer, og jobber som Journalist i Aftenposten Junior. Tidligere har han jobbet 14 år som lærer i barneskolen og 2 år i barnehage. Det er hans iver etter barnas motivasjon til å lære som ledet til "Klart jeg kan!". - En forfatter som tar barnas ståsted på alvor.

"Klart jeg kan!" er en bok for lek og aktivitet knyttet til bokstaver og tall. Den inneholder oppgaver som både store og små familiemedlemmer kan være med på å besvare. I boka finner man morsomme leker med rim og regler, skilt og skrift, mengder, mål og størrelser.
Oppgavene er satt inn i en pedagogisk ramme. De er både morsomme og lærerike.. Her er det mye spennende å ta fatt i for alle nysgjerrige barn.
Boka er beregnet på førskolebarn (barn som ennå ikke har begynt på skolen) og foreldre som ønsker å forberede barna sine til skolestart.

Og hvilken bok dette er. Jeg simpelthen elsker den!
Innholdet, helt kort:
----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Norsk
s.11-31
Matte
s. 33-57
Natur, miljø og samfunnsfag
s. 59-73
Engelsk
s. 75-87
Skolestart
s. 89-94
s.95 inneholder en liste henvisninger til brettspill og andre spill, apper og nettsteder med oppgaver.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Skremte innholdsfortegnelsen deg?
Ta det helt med ro!
Boka er full av forslag til læringsaktiviteter, og hver eneste side er illustrert med tegninger og tall i glade farger. Noe av det viktigste vi voksne kan gjøre for å forberede våre barn til skolehverdagen, er å gi dem mestringsfølelse. Denne boka kan definitivt bidra med det.
Anbefales!


lørdag 7. september 2013

"Sikre tegn på din død" av Torkil Damhaug

Sikre tegn på din død
Torkil Damhaug
416 sider
Sjanger: Thriller
Cappelen Damm
2013

Boka "Sikre tegn på din død" er skrevet av forfatteren og legen Torkil Damhaug. Han ble født på Lillehammer i 1958. Han studerte medisin i Oslo, og har bl.a. jobbet som lege i Lofoten, og ved ulike psykiatriske institusjoner.
Damhaug debuterte som forfatter med Flykt, måne i 1996. I 2009 ble kriminalromanen "Døden ved vann" utgitt. Den fikk en fantastisk mottagelse i pressen. I 2011 ble Damhaug tildelt Rivertonprisen for "Ildmannen".
Damhaug skriver svært godt og har en helt egen evne til å komme inn under huden på leseren. Gang på gang leverer han fremragende bøker, og han evner å kombinere spennende historier med kunnskap. Med rette har han markert seg som en av de mest løfterike forfatterne i moderne norsk spenningslitteratur.

Lovordene hagler over forfatterens utgivelser. Allikevel skrider jeg til dette verket med åpent sinn. Enhver bok har som kjent sin egen historie.
"Sikre tegn på din død" er den siste i en serie av 4 bøker.

Jeg synes at både handling og persongalleri er komplekst – og det er vanskelig å gi noen smakebit av handlingen som kan pirre nysgjerrigheten, uten samtidig å fortelle for mye. Jeg gjengir derfor det forlaget har valgt å skrive bak på omslaget:

"En pasient forsvinner på Akershus universitetssykehus. Samme natt blir han funnet i et kott i kjelleren, med strupen skåret over. Spor peker i flere retninger, blant annet til et brutalt gjengmiljø i bydelen Rosengård i Malmö. Tidligere rettsmedisiner Jennifer Plåterud blir tilkalt for å undersøke liket, men vet ingenting om hvor tett involvert hun selv er i drapet. I det ubarmhjertige sommerlyset blir hun tvunget til å se sammenhenger hun helst vil lukke øynene for."

Med denne boka kunne Torkild Damhaug fint ha holdt seg til en evt. tidligere mal. Det har han dog ikke. Her er spenningskurven for bratt. Flere parallelle handlinger du med en gang vil vite hvordan ender.
Språket er brilliant. Du verden så heldige vi er at forfatteren er norsk. Jeg har i min korte karriere sett nok av forringelse av oversatt utenlandsk litteratur.
Han skriver fra sitt eget miljø. Persongalleriet favner internasjonalt. I tillegg støtter jeg litteraturkritikeren Pål Gerhard Olsen i at historien er innovativ. Jeg fatter rett og slett ikke hvordan Torkil Damhaug får det til!

"Sikre tegn på din død" er en flott og helstøpt bok som jeg uten problemer kan anbefale!
Gled eder!

"Kristoffer Blink - Driblekongen" av Ronny Solvik Engebretsen

Kristoffer Blink - Driblekongen
Ronny Solvik Engebretsen
Barne-/ungdomsbok, 9-13 år
158 sider
Kagge forlag
2013

Bokas forfatter, Ronny Solvik Engebretsen er født i 1975, oppvokst i Drammen og nå bosatt i Asker. Han arbeider med merkevarebygging og markedsføring. Som mange andre fotballspilllernde barn drømte også Ronny om å bli fotballproff i England. Men til tross for mange treningstimer, ble det med drømmene, akkurat som for de fleste andre unge dagdrømmere.
Fotballinteressen er derimot fremdeles like stor nå i voksen alder, og han følger samtlige serierunder fra England med stor interesse.

Driblekongen er andre bok i en serie som heter Kristoffer Blink. Helten er Kristoffer, en gutt på 11 år, med et stort forballtalent. Han bor sammen med moren sin, og han spiller fotball for klubben Gamlesiden FK. Den store drømmen hans er å bli proff og spille for favorittlaget Manchester United. Men laget han spiller for er ikke spesielt gode. De har elendige baneforhold, og treneren er en lite fotballkyndig korpsdirigent. Sønnen til kommunens ordfører spiller for den

rivaliserende  naboklubben Nysiden. Derfor er det lite håp for at kommunen vil gjøre noe med Gamlesiden FKs baneforhold.
Så en dag dukker en litt mystisk mann opp i nabolaget. Kristoffer oppdager at mannen er svært god til å trikse. Han finner også ut at mannen både har vært proffspiller og trener i England. Han heter Nico, og sier til slutt seg villig til å trene Gamlesiden FK. Samtidig går det et rykte om at en russisk millionær vil bygge både kjøpesenter og stadion i byen. Men for at Kristoffers klubb Gamlesiden FK skal kunne få ny fotballbane, må de slå Nysiden i en turnering .

Forfatteren forteller en historie med et klart, godt og enkelt språk. Han skaper nok en litt enkel og kanskje naiv verden der de snille er snille, de håpløse virkelig håpløse og de slemme, slemme. Altså en verden i en karikert utgave. For en voksen leser er historien både trivelig og forutsigbar.
Boka forteller en artig historie, som er full av fortellerglede, og mange vil helt sikkert ha stor glede av den. Målgruppen er barn og ungdom i alderen 9-13 år. Den vil nok passe best for dem som liker fotball, og kanskje spesielt for de som holder med Manchester United. Dette er en bok som formidler både strategier i fotball, og i livet generelt.
Anbefales!

"Den lange, hvite skyens land" av Sarah Lark

Den lange, hvite skyens land
Sarah Lark
718 sider
Sjanger: roman
oversatt av Ute Neumann
originaltittel: Im Land der weissen Wolke
Bazar forlag
2013

Sarah Lark er født i 1958. Hun er tysk, men bosatt i Spania. Hun har tidligere jobbet som lærer og guide (bl.a. flere år i New Zealand). "Den lange, hvite skyens land" er den første boka hun har skrevet hvor handlingen finner sted i New Zealand. Boka ble en stor suksess både i Tyskland og Spania. I Tyskland lå den på bestselgerlistene i hele 50 uker! Rettighetene til boka er solgt til 19 land, og den har solgt mer enn 2,5 millioner eksemplarer.
Sarah Lark har tidligere skrevet en rekke prisvinnende bøker om hester. En av dem ble nominert til den tyske ungdomsbokprisen. Sarah Lark er forøvrig et pseudonym.

Historien dreier rundt livet til to unge kvinner som reiser til New Zealand for å møte sine respektive fremtidige ektemenn. Vi er i året 1852. De to kvinnene møtes på overfarten til Christchurch og blir venner, til tross for klasseforskjellen dem i mellom. Helen Davenport har arbeidet som guvernante i en velstående familie, mens den vakre Gwyneira Silkham er en rikmannsdatter fra Wales.

Helen skal gifte seg med en sauebonde i New Zealand som hun aldri har møtt, bare brevvekslet med. Gwyneira derimot skal giftes bort til sønnen av en mystisk baron. Han vant henne etter at hun ble brukt som innsats i et kortspill. Familien hans er skandalisert, men Gwyneira er likevel glad for å begynne et nytt liv i New Zealand, langt fra sosietetslivet i Wales.

De to kvinnene har håp og drømmer for sin framtid, men det glade, komfortable og bekymringsløse livet som de så sterkt ønsker, får de ikke oppleve. Det er et fiendskap mellom deres to nye familier i New Zealand, men likevel klarer de å treffe hverandre ofte og ta vare på vennskapet. Dette er en av historiens få velsignelser.
Både tilværelsen og ektemennene på New Zealand viser seg å være helt annerledes enn de hadde forestilt seg. Slit, tragedier og den ene vanskeligheten etter den andre vil komme til å prege livene deres.

Jeg visste ikke helt om jeg skulle applaudere kvinnenes utholdenhet , eller bli frustrert på deres manglende evne til å unnslippe situasjoner. De to må uansett hjelpe hverandre med å skape det livet de hadde håpet på.
Avslutningen på historien var nokså tilfredsstillende, men selvfølgelig var også den sammenflettet med en tragedie. Men nå i en mer forventet grad. Jeg antar at det egentlig ikke ville ha vært særlig troverdig på annet vis.
Dette er en roman om to kvinner og deres aldri sviktende optimisme. Det er en historie om sterke kvinner, livslangt vennskap, kjærlighet og overlevelse i et nærmest øde landskap.
Historien er jordnær, men likevel svært spennende. Den gir livslyst, og er lærerrik. Lite ante jeg om maorikultur, kolonialisme, sauehold, hesteoppdrett, hval-, selfangst eller gullgraving før jeg leste denne boka.
Hverken Helen eller Gwyneira er hjelpesløse. Selv om Gwyneira kommer fra sosieteten i Wales, er hun likevel en kvinne med ben i nesa.
Helen er også tøff, selv om hun blir satt ut når hennes nye mann tar henne med til hjemmet sitt.
Mitt hjerte ble virkelig fanget av livene til disse to kvinnene, og derfor ender jeg på et høyt terningkast. Den får en 5-er!