onsdag 8. mai 2013

"Barnehjemsbestyrerens sønn" av Adam Johnson


Barnehjemsbestyrerens sønn
Adam Johnson
Sjanger: Thriller/historie/kjærlighetsdrama
Oversetter (MNOF) fra engelsk, Inge Ulrik Gundersen
502 sider
Gyldendal Norsk Forlag, 2013.
Originaltittel: The orphan Master’s son.

Det er bare å gratulerer Adam Johnson, for han gikk av med intet mindre enn Pulitzerprisen i litteratur i år, for denne romanen.
Dette er på mange måter en eventyrlig, bisarr krønike om Nord Korea. Men, den er også en kjærlighetsroman. – Ja, under spesielle omstendigheter.

Hvem er så Adam Johnson, som innkasserer en av de mest prestisjefylte bokpriser, selveste Pulitzer: Adam Johnson bor til daglig i San Fransciso, hvor han underviser ved Stanford University. Hans tekster har vært publisert i bl. a. Granta og The Paris Review. Fra før har han utgitt bøkene Emporium og Parasites Like Us. Dette er hans tredje bok, og hans internasjonale gjennombrudd.
Boka er rystende. Det kan man nesten regne med når vi tross alt skriver, Nord Korea. -
Der propaganda og hjernevasking er normalen. Det er til å bli satt ut av, at en hel nasjon kan finne seg i så mye løgn, selvbedrag. Ja, fornektelse, må det være.


Pak Jun Do vokser opp på barnehjemmet «Lange morgendager» hvor hans far er bestyrer. – Et hjem hvor foreldreløse gutter jobber. Moren er borte. Dette savnet er tungt å bære. Forankringen i livet uteblir. Barnet får ingen forklaring på hvor hun har dratt. Men hun er hentet til Pyongyang, da hun har en fantastisk sangstemme -  Å være sønn av en innflytelsesrik bestyrer gir gutten ingen fordeler. Han blir satt til alle mulige forefallende oppgaver. Da skriver vi hakking av frossen urin fra gulvet. Hans trøst synes ene og alene å gjøre sine oppgaver med flid.
I en alder av 14 år råder det stor hungersnød i landet. Med det resultat at far og sønn mister hjemmet sitt. Men guttens flid er alt lagt merke til av det despotiske regimet. Pak Jon Do tar fatt på andre oppgaver.  Han starter sin karriere som tunnelsoldat. I 8 år, trener han på kamp i jordas mørke. Ved en tilfeldighet finner offiser So han og rekrutterer han til et spesialoppdrag. De kjører båt over sundet mot Japan, der de blir kidnappet av japanere, en om gangen i nattas mulm og mørke. På Soung- basen der de blir innkvartert på sykestua er det ingen pleie å få. Med trusselen om at de vil bli tappet for 4 liter blod dersom de ikke klarer å komme seg ut av senga, innen to dager. Det er ingen bønn.

Møtet med sivilisasjonen i Japan får Jun Do til å undre seg. Aldri før har han f.eks. sett en uteligger sove på en benk i parken. Maskiner, hundehold, penger er uvant i Nord Korea.
Etter år med tro tjeneste som kidnapper, blir Pak Jun Do forfremmet. Han får sin belønning for tro tjeneste, og blir sendt på språkskole. Han lærer seg engelsk og blir satt til å være etterretningsoffiser. Han blir med en fiskebåt ut, og får ansvar for å ta innmeldinger.

Sakte men sikkert innser han det korrupte samfunnet. Og at det ikke finnes noen vei ut. – Mao ingen returbillett. Livet er rett og slett å yte sitt ytterste av det kroppen kan tåle.
Pak Jon Do tar opp kampen mot selveste Kim Jung 11. Han har forelsket seg i en kvinne. Han vil redde henne. Hun er en legendarisk skuespillerinne, så uskyldsren at hun ikke en gang vet hvordan utmagrede mennesker ser ut.

Hvis du fortsatt henger med, skal du vite at det er nå ting skjer.
Frem til side 80 er historien kronologisk. I del II blir historien annerledes. Flere jeg-stemmer, tidsaspektet hopper i for- og nåtid, alt ettersom Ga forteller om ting som har hendt.

Historien er sterk, og verdt hver eneste time i sin spenning, sin sjel, sin innlevelse. Jeg ble beriket, og det håper jeg inderlig at du og blir.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar