lørdag 21. oktober 2017

"Hans og Grete" av Neil Gaiman

Hans og Grete
Neil Gaiman
Illustrert av Lorenzo Mattotti
Barnebok, 6+
53 sider
Oversatt av Stian Omland, MNO
Vigmostad & Bjørke
2017

Neil Gaiman ble født i England i 1960, men har de siste årene bodd i USA. Etter at han slo gjennom med tegneserien "Sandman", har han skrevet en rekke kritikerroste bøker for barn og voksne, inkludert "Neverwhere - London Under", "Stjernestøv", "Amerikanske guder", "Kirkegårdsboken" og "Coraline". Han har en stor tilhengerskare over hele verden og blir av mange regnet som en av de største fornyerne av fantasysjangeren.

Lorenzo Mattotti er en italiensk tegneserieskaper og kunstner. Han har illustrert forsider til publikasjoner som New York Times, Le Monde, Vogue og Vanity Fair og regnes for å være en av de mest nyskapende illustratørene innenfor bransjen. Han vant den prestisjetunge Eisner-prisen for tegneserieromanen "Dr. Jekyll & Mr. Hyde" og samarbeidet med Lou Reed om en gjendiktning av Edgar Allen Poes "The Raven".

"Hans og Grete" ble utgitt for første gang i 1812, i Grimm-brødrenes første samling av tyske folkeeventyr, "Fortellinger

for barn og hjem". Historikere mener at fortellingen kan ha sin opprinnelse i middelalderen, da hungersnøden i 1315 drev vanlige mennesker til å forlate barna sine og spise menneskekjøtt.

Som så mange folkeeventyr er "Hans og Grete" full av symbolsk betydning. For eksempel symboliserer knokkelen Hans bruker til å lure den gamle damen styrke, ettersom knoklene er noen av kroppens mest varige deler, så oppmerksomme lesere kan føle seg trygge på at Hans kommer til å overleve fangenskapet. Den gamle damen dør på en måte som illustrerer hvor enormt ond hun er - å bli brent var den vanligste henrettelsesmetoden for hekser, mens jern, som i ovnsdøren, ifølge overtroen hadde makt til å beskytte mot onde ånder.

Det er egentlig litt rart at et slikt makabert eventyr om svik og ondskap har fascinert så mange barn og voksne gjennom årenes løp. Men siden brødrene Grimm publiserte eventyret om Hans og Grete, har det blitt gjenfortalt flere ganger av forskjellige forfattere, men også i ulike medier som film og teater, og det har blitt illustrert i utallige barnebøker og eventyrsamlinger.

Neil Gaiman og Lorenzo Mattotti har nå gått sammen om en enestående gjendiktning av dette kjente eventyret.

Neil Gaiman har gang på gang vist at han er en mesterlig forteller for alle aldersgrupper, og med eventyret om Hans og Grete beviser han det til det fulle.

Som nevnt ovenfor har Hans og Grete sin rot i grufulle historier fra middelalderens mørke tidsalder om hungersnød og fattigdom. I Grimms versjon av dette eventyret, etterlater faren barna i skogen. Den første gangen finner de veien hjem med hjelp av småstein, som den ukuelige Hans har etterlatt seg som spor. Den andre gangen derimot finner de ikke tilbake siden skogens dyr har spist sporet av brødsmuler, og de er nå helt alene i den skumle skogen. Etter en lang vandring ender de opp ved det uimotståelige pepperkakehuset, som de begynner å spise av, sultne som de er. Og derfra følger Hans og Gretes tøffe kamp for overlevelse.

Gaiman forteller eventyret i en mer virkelighetsnær versjon uten en ond stemor eller heks, der mennesker vi vanligvis ser på med kjærlighet og varme følelser, har blitt forvandlet til onde karakterer: En følelseskald mor står bak planen om å sette barna ut i skogen, og i pepperkakehuset bor det en gammel dame som hungrer etter å sette tennene sine i Hans. Dette gjør historien ikke mindre skummel. Tvert imot. Det gir nemlig gysninger gjennom kroppen å lese om den fryktelige moren som upåvirket ofrer sine egne barn for å unngå å bli sulten, eller om den skumle gamle damen som mer enn gjerne spiser seg mett på menneskekjøtt.

De fengslende og trolske illustrasjonene av Lorenzo Mattotti understreker uhyggen og passer veldig godt til historien.

Nesten enhver historie ville ha vært i gode hender med Neil Gaiman, men han virker spesielt godt egnet til oppdraget med å bringe en foruroligende, men likevel virkelighetstro "Hans og Grete" til dagens barn. For Gaiman har skapt en eksepsjonell historie, eminent illustrert av Lorenzo Mattotti. Eller mer korrekt sagt; en velfortalt og moderne nyfortolkning av Brødrene Grimms eventyr fra 1812, som helt klart lever opp til eventyrets tradisjon om å skremme og fortrylle sine lesere på en og samme tid.

Hvis du allerede har eventyret om Hans og Grete i bokhylla, er det ikke for tekstens skyld du bør gå til anskaffelse av denne utgaven, men derimot for illustrasjonene som virkelig understøtter historien perfekt.

Denne boken gir deg en flott versjon av eventyret i en særdeles lekker layout. De markerte og skumle tegningene gir historien ekstra dybde. Både illustrasjonene og omskrivningen, henvender seg mot barn som er litt eldre enn typiske bildebok-barn.

Hvis du ønsker å gi noen en litt skummel bok til Halloween, bør du definitivt vurdere Gaiman og Mattottis "Hans og Grete"!


"Norrøne guder" av Neil Gaiman

Norrøne guder
- fra Yggdrasil til ragnarok
Neil Gaiman
Ungdomsbok
312 sider
Oversatt av Stian Omland, MNO
Vigmostad & Bjørke
2017

Neil Gaiman ble født i England i 1960, men har de siste årene bodd i USA. Etter at han slo gjennom med tegneserien "Sandman", har han skrevet en rekke kritikerroste bøker for barn og voksne, inkludert "Neverwhere - London Under", "Stjernestøv", "Amerikanske guder", "Kirkegårdsboken" og "Coraline". Han har en stor tilhengerskare over hele verden og blir av mange regnet som en av de største fornyerne av fantasysjangeren.

"Norrøne Guder - fra Yggdrasil til ragnarok" gikk rett til topps på salgslistene både i Storbritannia og i USA. Boken er Gaimans gjenfortellinger av historiene fra Edda-diktningen.

I denne gjenfortellingen av gamle norrøne myter begynner Gaiman på klassisk vis med verdens skapelse - og ender med ragnarok. Men med sin komprimerte og humoristiske fortellerstil får Gaiman frem nye sider ved historiene. "Norrøne guder - fra Yggdrasil til ragnarok" er en fantastisk introduksjon til norrøn mytologi for dem som ikke allerede kjenner den - og en ny og annerledes tilnærming for andre.

Den norrøne mytologien er myter om et kaldt sted, med lange, lange vintre og endeløse sommerdager, myter om mennesker som ikke helt stolte på, eller engang likte, gudene sine, selv om de respekterte dem og var redde for dem. Så vidt vit vet, kom gudene i Åsgard fra Tyskland, spredde seg inn i Skandinavia, og videre ut til de delene av verden som vikingene dominerte - til Orknøyene og Skottland, Irland og Nord-England - der inntrengerne etterlot seg stedsnavn oppkalt etter Tor eller Odin. På både engelsk og norsk har gudene etterlatt seg navnene sine i ukedagene vår. De gamle norrøne mytene har inspirert nyere historier, som Tolkiens Ringenes Herre, Game of Thrones og Marvels tegneserieunivers.

"Norrøne Guder - fra Yggdrasil til ragnarok" er gamle historier for nye lesere! Men Neil Gaiman gir dem en ny og annerledes tilnærming. Med utgangspunkt i bøker som Snorre Sturlassons Den yngre Edda og Den eldre Edda, gjenforteller han de mektige mytene og diktene; deres eventyr, kjærlighetsforhold, intriger og onde plutselige dødsfall. Boken begynner med Yggdrasil og fødselen av de ni verdener og slutter med Ragnarok - endetiden som består av en rekke betydelige hendelser, blant annet et stort slag som er forutbestemt og til sist fører til at en rekke av de største og viktigste æsene (de norrøne gudene) dør og går under, blant annet Odin, Tor, Frøy, Heimdall og Loke. 

I "Norrøne Guder - fra Yggdrasil til ragnarok" møter vi Odin - den mektigste av de mektige, vis, modig og beregnende; Tor - Odins sønn, utrolig sterk, men ikke den smarteste; og Loke - sønn av en jotne, men samtidig Odins fostersønn og en luring og manipulator. Vi vet hvordan Lokes tre barn; Fenrisulven, Midgardsormen (Jormundgand) og Hel stjal fra jotnenes rike, hvordan Odin ofret sitt øye i Mimes brønn, hvordan Idunns ungdomsepler - de magiske eplene - ble returnert til Åsgard og flere historier fra vikingetidens trossystem. 

I norrøn mytologi er Loke listig, sjarmerende og klok, men også full av djevelskap. Uten skikkelig grunn dreper han den vakre og rettferdige Balder. Ikke nok med det, han får nemlig Balders blinde bror Hod til å skyte det avgjørende skuddet. Historien om Balders død og andre klassiske historier om de norrøne gudene har Neil Gaiman samlet i denne boken, gjenfortalt med hans sedvanlige humor. 

"Norrøne Gunder" er en samling av de mest kjente historiene fra Edda. Her er røverhistorien om når Tor må kle seg ut i dameklær for å få tilbake hammeren sin Mjølner og historien om hvordan Odin skaffet gudene skaldekunstens mjød, eller da han ofret et øye for å drikke av Mimes brønn (kunnskapens brønn). Gaiman skriver bl.a. om Lokes barn, og når Tor taper en brytekamp mot jotunkvinnen Elle. Selvfølgelig er også Balder og hans skjebne med.

Man har det morsomt når man leser, men er du en stor Neil Gaiman-fan, hadde du kanskje foretrukket litt mer av Gaiman i historiene. Men hans lunefulle humor kommer derimot meget godt frem i denne norske oversettelsen.

Gaimans bøker har stort sett pageturner kvaliteter, det samme kan sies om "Norrøne guder". Hvert kapittel i boken er en frittstående novelle, men involverer for det meste de samme karakterene. Og med hver historie, vil du som leser, gradvis få et større bilde av de norrøne gudene, deres verden og innbyrdes relasjoner. Gaiman gjør også hver enkelt historie frisk og spennende i måten han skriver dem på. Noen av historiene fortelles i en lunefull stil, andre er mer bygget opp som klassiske eventyrfortellinger, og han avslutter det hele med et stort epos.

Neil Gaiman har et veldig livlig språk, som etterlater tanker og spor, som slår seg løs i fantasien.

Boken kunne godt ha vært noe lengre, med tanke på det omfattende kildematerialet. Jeg skulle likt å se at Gaiman hadde rettet litt mer oppmerksomhet mot noen av de mer fordunkle karakterene og hendelsene i dette universet, i stedet for å bruke flest sider på Odin, Tor og Loke. Likevel gjør boken hva den har til hensikt å gjøre, nemlig å gi deg en idé om eller en introduksjon til norrøn mytologi og dens største, mest kjente karakterer.

"Norrøne guder - fra Yggdrasil til ragnarok" er en velskrevet bok som passer godt for barn og voksne som ønsker å fordype seg i eller få gjenfortalt de gamle norrøne mytene. 

Dette er både en underholdende og anbefalelsesverdig bok. Gaiman kan sitt fag og presenterer sin versjon av den norrøne mytologien med overbevisning og glimt i øyet.

fredag 13. oktober 2017

"Da Tina ble drept" av Erlend Frafjord

Da Tina ble drept
- en kriminaldokumentar
Erlend Frafjord
Sakprosa
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Erlend Frafjord (f. 1972) er journalist og forfatter. Han er utdannet siviløkonom fra NHH i Bergen, og har arbeidet som journalist i bl.a. Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Magasinet Plot.

"Da Tina ble drept" er en dokumentarisk beretning i medrivende stil.

Norge er et forholdsvis fredelig land, hvor det årlig kun begås få mord. De fleste drapssaker oppklares innen en relativt kort periode, mens kun et fåtall aldri oppklares. En av de mest omtalte - og stadig uoppklarte - drapene i nyere tid fant sted natt til søndag 24. september 2000 på Sølyst i Stavanger.

Den 20 år gamle Tina Jørgensen forsvant sporløst natt til 24. september 2000 da hun var på vei hjem fra Stavanger sentrum til leiligheten sin på Grasholmen. En måned senere, den 26. oktober, ble hun funnet drept og dumpet i en

dreneringskum ved Bore kirke i Klepp. Drapet har aldri blitt oppklart til tross for omfattende etterforskning. Forfatteren, Erlend Frafjord, arbeidet som journalist i Stavanger Aftenblad da dette drapet rystet Norge. Siden har han gjennom mange år inngående beskjeftiget seg med saken, og har kartlagt og intervjuet dens sentrale aktører, og gått igjennom over 8000 sider saksdokumenter. Han har aldri klart å få drapet helt ut av tankene. Hvem drepte Tina? Hva hendte i hennes siste timer i live? Hva var kjærestens rolle? Hvem var de to mennene som sto ved en BMW og sa «Ta det rolig, hun er godt gjemt»? Våren 2017 ble Frafjord intervjuet av politiets Cold Case-team om sitt kjennskap til saken. Han har for øvrig som eneste journalist kommet i direkte kontakt med noen av politiets mest aktuelle kandidater.

I denne boken kommer vi nærmere inn på Tina og hennes mulige drapsmenn enn noen andre tidligere har gjort. Den beskriver i detalj forløpet og etterforskningen, men kritiserer på enkelte områder også politiets arbeid. For mange opplysninger ble holdt tilbake for lenge, og det kunne kanskje ha kommet nye viktige spor, hvis man eksempelvis hadde offentliggjort fantomtegningen av den ukjente mannen Tina skal ha snakket med utenfor Burger King ca. klokken 01.30 natten hun forsvant. I tillegg kommer Frafjord med flere kvalifiserte teorier om hvem morderen kan være. Boken er dessuten ispedd bilder (noen av dem fra private album), samt vitnemål og korrespondanse som vedrører saken.

Cold Case-enheten i Kripos går for tiden gjennom etterforskningen i Tina Jørgensen-saken på nytt for å se om det kan være mulig å løse drapsgåten ved hjelp av moderne teknologi og nye etterforskningsmetoder. For Kripos er det svært viktig å få oppklart Tina-drapet. Dette er ett av kun tre overfallsdrap på kvinner i Norge utendørs de siste 30 årene hvor gjerningsmannen fortsatt går fri. Bare drapene på Birgitte Tengs på Karmøy i 1995 og på Trude Espås i Geiranger i 1996 er i samme kategori.

Som krimjournalist i Stavanger Aftenblad fikk Erlend Frafjord førstehåndskjennskap til drapet, og han har siden aldri klart å få ut av hodet tankene på hva som kan ha skjedd natt til søndag 24. september 2000. Hvem tok livet av Tina, bare 200 meter fra leiligheten der hun bodde? Og hvorfor ble liket skjult flere mil unna åstedet?

I boken avslører Frafjord mye som ikke har vært offentlig kjent, blant annet hvilke kandidater politiet fremdeles regner blant de mest aktuelle gjerningsmennene. Han har også gravd frem flere interne politidokumenter som viser hvordan politiet fra 2003, skandaløst nok, destruerte mesteparten av beslagene i saken, inkludert det biologiske materialet som ble funnet på den drepte Tina. For Kripos blir jobben utvilsomt mer komplisert når mye av det tekniske bevismaterialet er kastet av politiet selv.

Åstedsgranskerne fra Kripos gjorde funn de mente pekte i retning av et seksuelt motiv, noe som retter oppmerksomheten mot ustabile drapsmenn utenfor Tinas bekjentskapskrets. Kan en uberegnelig seksualforbryter ha kjørt etter Tina over bybrua i Stavanger og slått til idet hun var på vei ned den avsidesliggende bakken mot Grasholmen hvor hun bodde? Frafjord mener at det absolutt er mulig. I boken dokumenterer han at det på drapskvelden befant seg flere farlige seksualforbrytere i Stavanger sentrum som oppførte seg påfallende i tidspunktet rundt og etter drapet. Han forteller historiene om disse mennene, og hva de - hver for seg - gjorde i Stavanger denne kvelden og helgen. Forfatterens inntrykk er at etterforskningen mot dem ikke har vært intensiv nok.

Å kjøre så langt som fra Stavanger til Bore kirke i Klepp for å dumpe liket i en kum, en tur på nesten tre mil, avviker fra overfallsforbryteres normale handlingsmønster. De etterlater vanligvis offeret i nærheten av åstedet. Hvorfor var det så viktig for den som drepte Tina å få henne bort fra Sølyst i stedet for å skjule henne i nærområdet? Dette er et av de viktigste spørsmålene i saken, og politiet mener svaret kan være at drapsmannen hadde en tilknytning til Grasholmen som det var viktig å få dekket over. En mulighet var Tinas daværende kjæreste - i boken anonymisert som "Erik Aspevik" - som politiet tidlig fattet interesse for. En kandidat som dukket opp senere i saken, og som offentligheten aldri har fått høre om, var en forretningsmann som hadde flere leiligheter på Grasholmen. Han viste seg å være en sadist som holdt ofrene sine innesperret, skamslo dem, for så å voldta dem. Etter at Tina ble funnet drept, fikk han bråhast med å flytte fra Stavanger. I boken skriver Frafjord om hvordan han havnet på politiets toppliste.

Fire menn med tilknytning til Lyngdal i Vest-Agder, alle i siste halvdel av 30-årene, ble i 2015 siktet for Tina-drapet. Siktelsene bygget utelukkende på tilståelsen til den ene, en barndomsvenn av Tina fra tiden da hun ferierte sammen med familien sin på en campingplass utenfor Lyngdal sentrum. Straffesaken mot de fire ble henlagt i 2016, da politiet mente at tilståelsen var falsk. I boken ser Frafjord nærmere på dette sporet, avdekker hva som ble sagt, og hva som var bakgrunnen for mannens forklaring. Den rettsmedisinske kommisjon konkluderte med at tilståelsen ikke nødvendigvis var oppspinn, men holder spørsmålet åpent. Forfatterens oppfatning er at politiet bør undersøke videre hvilke motiver Tinas tidligere venn hadde for å vikle seg selv og flere andre, blant dem sin egen søster, inn i drapssaken. Mannen var mørksinnet og tiltaksløs, preget av en ungdomstid med rus, men han var ikke alvorlig psykisk syk. Han har aldri ønsket å snakke med journalister, men i mai besøkte Frafjord ham i Lyngdal, hvor han nå er i jobb igjen, og hadde en lengre samtale med ham. I boken forteller han hvilke tanker han har om tilståelsen, to år etter at han kom med den.

"Da Tina ble drept" er en god og levende bok. Den gir en svært inngående og virkningsfull skildring av en av de mest medieomtalte sakene i nyere norsk kriminalhistorie. En rekke kilder har gjennom årenes løp bidratt med mye detaljert informasjon om etterforskningen, noe som har vært avgjørende for at Frafjord kunne skrive boken. Hele saken i all dens detaljerte gru avdekkes, og politiets metoder og undersøkelser beskrives slik at vi som lesere kommer tett på. Erlend Frafjord er flink til å få alle detaljer med, og nye opplysninger kommer frem som få har vært klar over, selv 17 år etter drapet. For første gang får offentligheten dyptgående kjennskap til alle de løse trådene i Tina-saken. 

Til tross for flere avhør og tekniske undersøkelser, har drapet forblitt et uoppklart mysterium. Forfatterens håp er derfor at denne boken kan bidra til det avgjørende tipset som løser drapsgåten. Jeg er veldig imponert over hans iherdighet i kampen for sannheten.

"Da Tina ble drept" er en meget velskrevet og informativ kriminaldokumentar. Tina-saken er svært profilert og boken vil sikkert trekke lesere utelukkende av den grunn. Dessuten vil mange utvilsomt finne den utrolig interessant fordi det er virkeligheten som beskrives godt og grundig i både ord og bilder.

En meget vellykket og fengslende bok! Jeg kan ikke annet enn å gi den mine varmeste anbefalinger.

onsdag 11. oktober 2017

"The Hate U Give" av Angie Thomas

The Hate U Give
Angie Thomas
Ungdomsbok
448 sider
Oversatt av Vibeke Saugestad (MNO)
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Angie Thomas er født, oppvokst og bor fremdeles i Jackson, Mississippi. Hun er en tidligere tenåringsrapper hvis største prestasjon var å få skrevet en artikkel om seg selv i Right On!-magasinet. Hun har en BFA i Creative Writing fra Belhaven University. "The Hate U Give" er hennes første roman.

Angie Thomas' sterke debut om en helt vanlig jente, som havner i en uvanlig situasjon, tar for seg temaer som rasisme og politivold med intelligens, hjerte og urokkelig ærlighet.

Inspirasjonen til "The Hate U Give" kommer fra bevegelsen Black Lives Matter. BLM er en internasjonal bevegelse som forsøker å bekjempe vold og systematisk rasisme av svarte. Men Angie Thomas er også inspirert av rapperen Tupac og hans uttrykk THUG LIFE – akronym for ‘The Hate U Give Little Infants Fucks Everyone’.

Filmatiseringen er i gang med blant andre Amandla Stenberg ("Hunger Games") og Common i rollene.

"The Hate U Give" blir omtalt som årets viktigste ungdomsroman. Boken er nominert til National Book Award, den har ligget på toppen av NY Times bestselgerliste i 27 uker og har fått enestående anmeldelser. Den blir kalt en moderne klassiker.

En av de viktigste fordelene, og største gledene, ved å lese bøker, er at det åpner for nye og flere perspektiver; vi ledes inn i karakterenes liv og tilbringer tid med dem, noe som fører til mer forståelse for andre mennesker, deres tenkemåter og syn på verden. I "The Hate U Give" blir vi kjent med Starr Carter, en seksten år gammel afro-amerikansk jente som bor i et mindre bemidlet, tøft og ghettofisert område.

Starr bor sammen med sine foreldre og to brødre i Garden Heights, en bydel med hovedsakelig en svart befolkning i lavere sosiale klasser, der narkotikaproblemer og gjengopprør er vanlig. Starr er vant til å høre skudd i nabolaget. Faren hennes satt i fengsel da hun var liten, og derfor bestemte foreldrene seg tidlig for å gi Starr og brødrene hennes en sjanse til å komme seg vekk fra området. De går derfor på den prestisjetunge skolen Williamson som ligger i forstaden, hvor de flest elevene er hvite, velstående og privilegerte.

"The Hate U Give" begynner med at Starr blir vitne til at barndomsvennen Khalil blir skutt og drept av en hvit politimann kort tid etter at de har vært på en fest. Khalil var ubevæpnet.

Men når hun i ettertid snakker med politiet i forbindelse med deres etterforskning av drapet, får hun ikke bekreftet annet enn det hun allerede vet - Khalils liv er ikke verdt noe. For dem er det viktigste å renvaske den involverte politimannens navn og rykte.

Handlingen følger Starr i hennes sorg og tar del i reaksjonene til menneskene rundt henne. Garden Heights bryter ut i voldsomme demonstrasjoner, media spekulerer i den dødes forbindelse til narkotikahandel og om han var bevæpnet. Starrs forhold til vennene blir testet, spesielt siden noen av dem fra skolen antyder at Khalil kanskje fortjente det. Kan hun fortelle dem at hun er det anonyme vitnet som det snakkes om i media?

Alle vil vite hva som skjedde, men det Starr velger å si - eller ikke si - kan ødelegge lokalsamfunnet, vennskap og sette hennes eget liv i fare.

"The Hate U Give" er en gripende roman om et tema som dessverre er svært aktuelt. Det er nemlig ikke uvanlig i USA at hvite politifolk og svart ungdom støter sammen. Det skjer daglig. Og noen ganger blir skudd avfyrt.

Romanen utforsker tematikk som rasisme, klassetilhørighet og lojalitet. Den beskriver med intellektuell skarphet hvilke problemer som oppstår når klasse- og raseforskjeller blir avgjørende, ikke bare når alvorlig kriminalitet etterforskes, men også sosialt: Forutinntatte meninger og rekonstruksjoner redder den hvite mannen, selv når den svarte mannen har blitt drept. Hverdagsrasisme og fordommer preger mange svartes liv.

Men "The Hate U Give" er også en bok om vennskap, familiebånd og ikke minst den vanskelige tenårskjærligheten.

Boken er godt skrevet. Språket er tilgjengelig og dialogene troverdige. Den bærer et tydelig preg av slang og gatespråk fra et røft miljø. Oversetteren, Vibeke Saugestad, har gjort en fabelaktig jobb med å gjenskape det spesielle språket, som beskriver en spesifikk amerikansk kultur.

Persongalleriet er mangfoldig og det portretteres med omhu.

Hovedperson og forteller Starr er en jente det er umulig å ikke like.

Hennes familie beskrives med stor varme og humor, både når de tuller med eller trøster hverandre. De står alltid på Starrs side og vil hennes beste - selv om hun ikke bestandig forstår det. Starr og brødrene er oppdratt til å være sterke, respektfulle og å ha kjennskap til de svartes historie i Amerika. Foreldrene har gjort det beste de kan for å lære dem gode verdier, gi dem muligheter og sørge for at de er trygge.

Etter å ha bevitnet mordet på Khalil utvikler Starr en form for posttraumatisk stress. Dessuten er hun engstelig for å bli plassert i en vitneboks foran en jury, noe som kolliderer med hennes vilje til å påvirke samfunnet rundt seg og hedre barndomsvennens minne. Hun føler skyld og maktesløshet. Hun ønsker å gjøre noe, men vet ikke hva.

Når Starr beveger seg mellom det fattige svarte lokalmiljøet der hun bor og den finere privatskolen i forstaden, opplever vi hvorledes disse oppfatter hverandre; de subtile fordommene og misforståelsene, men også en gjensidig interesse for og ønske om å forstå hverandre, og finne fellesnevnere.

Jeg sitter ikke igjen med et inntrykk av at forfatteren forsøker å være belærende. Hun forteller oss ikke hvordan vi skal leve våre liv eller behandle andre, hun gir bare en høyst trengende stemme som formidler på hvilken måte en situasjon kan håndteres.

Selv om dette er en bok beregnet for ungdom, er det likevel en bok som også bør leses av voksne. Starrs opplevelser speiler nemlig mye av det som formidles i mediene, men Angie Thomas gir oss også et glimt av hva som skjer utenfor medienes verden, med familier og venner av de som blir offer for slike hendelser. Hun benytter fiksjonen til å vise en verden som dessverre er altfor ekte, en verden som mange heller vil ignorere enn å omfavne og ta tak i. For i utgangspunktet er det våre handlinger som definerer hvem vi er, selv når situasjonen spisser det til og alt ser mørkt ut.

Til tross for tragedien som preger mye av denne romanen, er det dens budskap som gir gjenlyd - et som forteller at også svarte fortjener den friheten, lykken og respekten som så mange av oss tar for gitt. Dette budskapet synes jeg at forfatteren evner å bringe frem på en meget god måte.

Jeg vil ikke nekte for at dette tidvis er en tøff bok. Men den inneholder også et vell av både morsomme, underholdende og rørende sekvenser som man ikke kan unngå å bli grepet av.

Denne svært aktuelle historien er intens og gripende, den er ekte og troverdig, og levendegjøres av mangfoldige karakterer man lett kan se for seg. Den er relevant, gjennomtenkt og nyansert.

"The Hate U Give" er en særdeles leseverdig roman med både hjerte og et budskap. Boken bør bli obligatorisk lesing for alle elever i den videregående skolen!

onsdag 4. oktober 2017

"Naboen" av Tatiana de Rosnay

Naboen
Tatiana de Rosnay
Thriller
240 sider
Oversatt av Hanne Hay Sætre
Bazar Forlag
2017

Tatiana de Rosnay er en av Frankrikes mest leste forfattere. Hun har skrevet 11 romaner, flere av dem store bestselgere. Hennes internasjonale gjennombrudd kom med "Saras nøkkel", som har solgt 9 millioner eksemplarer verden over og er utgitt i 42 land. Boken ble filmatisert med Kristin Scott Thomas i hovedrollen. I Norge har "Saras nøkkel" solgt i nesten 200 000 eksemplarer og lå på bestselgerlisten i to år. Tatiana de Rosnay er britisk-fransk, og skriver både på engelsk og fransk.

"Naboen" ble første gang utgitt i Frankrike i 2000, men ble gjenutgitt i 2010 etter at Tatiana de Rosnay hadde slått igjennom for alvor med "Saras nøkkel". Boken skriver seg flott inn i rekken av spennende domestic noir-romaner.

Colombe Barou har funnet den perfekte leiligheten for seg og sin familie i Paris. Men i kontrast synes ikke livet hennes å være like perfekt. Siden ektemannen Stéphane flere ganger i måneden er på forretningsreiser, er det hun som må ta

ansvaret i hjemmet og for de to tvillingene, Oscar og Balthazar. Hun jobber deltid som ghostwriter i et bokforlag og lider i stillhet når kjendiser får æren av velskrevne bøker som hun har skrevet. Hun drømmer om å skrive en egen roman, men mangler både tid og selvtillit. Hvorfor er hun så lite flink til å selge seg selv? Hun jobber for slavelønn. Men tanken på å be forleggeren om lønnsforhøyelse skremmer vettet av henne. Hvis hun bare hadde vært som lillesøsteren Claire. Hun tar avgjørelser, blir hørt og respektert. Et eller annet sted i livet, har Colombe mistet seg selv og sine drømmer. Hun føler seg mislykket.

Bortsett fra tvillingene, er den nye leiligheten det eneste hun elsker i livet. Men hver natt når ektemannen er bortreist, våkner hun av støy fra leiligheten i etasjen over.

Det virker nesten som at naboen ovenfor med forsett forsøker å forstyrre nattesøvnen hennes, når Stéphane er borte. Etter hvert mister hun nattesøvnen, og hverdagene blir stadig tyngre. Colombe vet ikke hva hun skal gjøre, og unngår all kontakt med naboen siden hun kvier seg for en eventuell konfrontasjon.

For øvrig er det ingen som tror på Colombe når hun klager på det nattlige bråket fra naboen. Når ektemannen eller søsteren Claire tilbringer natten i leiligheten, er det faktisk ingenting som høres fra etasjen over. Det er merkelig stille. Heller ikke de andre beboerne i bygningen blir forstyrret av naboen, alle beskriver han derimot som en rolig og svært hyggelig lege.

Hva er det som egentlig foregår? Innbiller hun seg alt, eller prøver virkelig naboen å drive henne til galskap? Selv som leser tviler man, og det er blant annet det som gjør denne boken så uhyggelig.

Til slutt er det få som kjenner igjen Colombe. Hun tar ikke lenger vare på seg selv, hun forsømmer både leiligheten og barna, og gjør rare ting mot ektemannen sin.

Men når lite forandres og situasjonen blir uutholdelig, tvinges Colombe til å gjøre noe.

Hun går fra å være stille og selvoppofrende, til å bli en dristig hevnsøkende kvinne. En psykologisk krig starter...

"Naboen" er en neglebitende thriller der spenningen kryper under huden på deg. Boken er kanskje ikke en like følelsesmessig sterk leseopplevelse som Tatiana de Rosnays foregående bøker, men den har definitivt kvaliteter som god underholdning.

"Naboen" forteller en dramatisk historie som i høy grad lyktes med kunsten å opprettholde min interesse gjennom hele boken. Det er tidvis en svært ubehagelig bok å lese, der grensene mellom fantasi og virkelighet viskes ut. Mangelen på søvn fører til utilsiktede konsekvenser og en slags selvstendighet som hovedpersonen Colombe ikke har opplevd før. Men dette er ikke bare en historie om en kvinne i krise, det er også en studie av hva som skjer med et menneske når det utsettes for mentalt press fra flere ulike hold på samme tid

Historien bygges langsomt opp, og vi får et detaljert innblikk i Colombes tanker. Etterhvert som handlingen skrider frem, stiger spenningen, og som leser er det svært vanskelig å regne seg fram til noe som helst. Mange overraskelser kommer i spill - og ikke alt er som det synes.

Jeg likte denne boken svært godt! Den var både spennende og interessant. Språket er flytende og består ofte av tanker og tale, som sammen med den forrykende handlingen gjør boken rask å lese. Og lysten etter å vite mer om den rare naboen, samt hva som ville skje med Colombe, gjorde det vanskelig å legge den fra seg.

Jeg likte dessuten Colombe som karakter siden jeg kunne gjenkjenne deler av meg selv i henne.

Alt i alt er "Naboen" en utmerket, men en noe annerledes thriller, med fokus på det psykologiske spillet mellom mennesker. En velskrevet psykologisk spenningsroman. Anbefales, men kanskje ikke før leggetid.

søndag 1. oktober 2017

"Natt på stranda" av Elena Ferrante

Natt på stranda
Elena Ferrante
Illustrert av Mara Cerri
Barnebok, 6-9 år
40 sider
Fra italiensk ved Kristin Sørsdal
Det Norske Samlaget
2017

Elena Ferrante har siden 1992 gitt ut flere kritikerroste romaner. Med Napoli-kvartetten fikk Ferrante et stort internasjonalt gjennombrudd. Elena Ferrante er et pseudonym. Ingen andre enn det italienske forlaget kjenner identiteten til Elena Ferrante.

Mara Cerri er en av Europas fremste illustratører og samarbeider med flere tidsskrift og aviser.

"Natt på stranda" er en høytlesningsbok om dukken Celina som blir glemt igjen på stranden og opplever en dramatisk natt, inntil katten Minú redder den.

Historien sentrerer rundt noe som er allmenngyldig for både store og små, nemlig grunnleggende følelser som sjalusi, frykt og kjærlighet.

Dette er en barnebok for 6-9 åringer, som fokuserer på mange barns frykt om å bli glemt igjen på et ukjent sted, sett fra en dukkes perspektiv.

Den fem år gamle Mati snakker mye til sin favortittdukke Celina, som hun tar med seg overalt. En dag de leker på stranden får Mati en kattunge av faren. Hun gir den navnet Minú, og blir så oppslukt av den, at hun glemmer å ta Celina med seg hjem om kvelden.

Celina er veldig sjalu på Minú. Hun er også veldig redd for å være på stranden helt alene. Det blir en lang og ensom natt der hun må gjemme seg fra Den Slemme Strandmannen og Den Store Raka med de grufulle tennene av skinnende jern. Etter mange hendelser, der Celina blant annet mister sitt navn på uhyggelig vis, kommer et mørkt lite dyr og plukker henne opp, akkurat i siste øyeblikk før Den Slemme Strandmannen får tak i henne. Det er nemlig kattungen som har sprunget ut for å finne henne. Det hele ender dermed godt. Celina kommer hjem og får tilbake sitt navn og sin elskede Mati, som åpenbart har savnet henne noe helt forferdelig.

Elena Ferrante har skrevet en nydelig høytlesningsbok som fra et barns synspunkt bør inneha det meste: vennskap, sjalusi og tilhørighet, og ikke minst kampen mellom det gode og onde som i alle avskygninger evner å utøve en evig fascinasjon på barn.

"Natt på stranda" er skrevet i et enkelt og lettforståelig språk som gjør den tiltalende for både barn og voksne. Den passende mengden uhygge mykes opp av Mara Cerris atmosfæriske og hjertevarme illustrasjoner og en fin emosjonell slutt.

Det er en glede i seg selv bare å bla i boken og studere de vakre tegningene. Cerri må gjerne illustrere flere barnebøker slik at vi kan nyte hennes myke, uttrykksfulle og dramatiske tegninger. Vi kan aldri få nok av dem til godnattlesingen med samtalen på sengekanten.

Historien blir fortalt av dukken Celina. Hun har blitt glemt igjen på stranden av sin fem år gamle eier, Mati. Celina må tilbringe natten alene. Hun blir konfrontert med ensomhet og frykt for en ukjent verden, samtidig med at hun plages med sjalusi overfor Matis nye kattunge, Minú. Siden dette er en historie for barn, ender heldigvis alt godt.

Jeg likte denne boken, men vil nok nøle med å kalle dette for en veldig koselig historie. Tonen er nemlig mørk og skummel, og kan således være tvilsom med hensyn til dens egnethet for små barn. Mitt råd vil derfor være å lese boken først, før du leser den for barna dine.

Med "Natt på stranda" har Ferrante skrevet en historie som innehar alle de essensielle elementene som hører hjemme i en historie for barn: eventyr, fare, litt magi og en lykkelig slutt med en søt vri.

En bok som vil sjarmere både yngre og eldre lesere!



onsdag 27. september 2017

"Verdens verste venn" av Marius Horn Molaug

Verdens verste venn
Marius Horn Molaug
Illustrert av Kristoffer Kjølberg
Barnebok, 9-13 år
108 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Marius Horn Molaug (født i 1976) er tegneserieskaper, forfatter og redaktør. Molaug har studert på Westerdals, og under studietiden ble han med i tegneserie- og kunstkollektivet Dongery. Han har siden bidratt i alle kollektivets felles fanzine-utgivelser. Da han var ferdig utdannet, begynte Molaug å jobbe som tekstforfatter, bl.a. for NRKs "Hallo i uken". I 2003 begynte han i Egmont-redaksjonen, og siden 2009 har han vært redaktør for Donald Duck & Co. I 2014 kom Molaugs første barnebok, "Verdens verste rektor". Boken er illustrert av Kristoffer Kjølberg og har fått tre oppfølgere.

Kristoffer Kjølberg er født i 1980. Han er en prisvinnende illustratør, designer og animatør, og er tilknyttet det kreative fellesskapet Dongery.

Stig er den nye gutten i klassen til Ruben. Han har lure øyne og tøff kløft i haken. Jentene liker ham, det samme gjør også Kent. Stig og Kent sitter ved siden av hverandre i timene og står på skateboard sammen i friminuttene. Det irriterer Ruben at Kent liker Stig så godt. Kent er nemlig bestekompisen til Ruben.

Han skjønner ikke hvorfor Kent vil være venn med den superdusten Stig. Det er uforståelig.

Noe må skje. Kent er i ferd med å bli bestevenn med Stig. Ruben er i ferd med å miste sin eneste venn. Det er på tide å ta grep. Stig må bort fra skolen, bort fra Kent og bort fra Ruben. Men hvordan får man noen til å forsvinne? Hvordan tar man rotta på noen?

Man lager en smart liste, selvfølgelig.
Ruben finner frem en penn og begynner å skrive.

Slik får du et barn til å forsvinne:

- Få ham til å drite seg ut
- Skrem ham vekk

Hjernen hans bobler over av grufulle knep. Det føles godt å få ut alt sinnet han har inni seg.

- Fang ham i en revesaks
- Kvel ham med brunsnegler
- Smør superlim på skateboardet hans og dytt ham ut i veien
- Putt skorpioner i skoene hans
- Lur ham ned i en kum
- Sett en gigantisk tegnestift på stolen hans
- Surr ham inn i bacon og kast ham til haiene

Ruben må innrømme at flere av forslagene ikke er helt perfekte. Det er ikke meningen å drepe Stig heller. Han begynner å stryke alle forslagene som innebærer drap, blod eller død. Til slutt står han igjen med:

- Få ham til å drite seg ut
- Skrem ham vekk

Drite seg ut. Det høres perfekt ut. Stig fortjener å drite seg skikkelig ut. Han fortjener å jekke seg noe alvorlig ned.

Dermed er Operasjon utdriting i gang. Han lager en plan! En genial en, som involverer et balltre, en slosskjempe og et forsvinningsnummer! Det MÅ jo gå bra! Eller?

For alt er lov i krig, kjærlighet og når noen stjeler bestekompisen din.

"Verdens verste venn" er en forfriskende og sjarmerende barnebok.

En grunn til at bøkene i Verdens verste-serien i så høy grad fanger min interesse, tror jeg skyldes dens markante annerledeshet enn mange andre barnebøker.

Forfatter Molaug synes nærmere bestemt ikke å være ute i noe pedagogisk-moralsk ærend. Det handler bare om å underholde leseren og skape en lett tilgjengelig og upretensiøs atmosfære. Ikke mer. Ikke mindre.

Og sjelden har jeg ledd så mye av en bok, som det jeg gjorde av "Verdens verste venn"! Boken er nemlig full av skjeve vinkler og rare innfall, som garantert vil underholde både barn og voksne.

For øvrig merkes det godt at boken er skrevet av en garvet forfatter. Molaug har en ekstremt god fantasi. Han skriver både direkte og underholdende, overdrivelsene fremmer bare det komiske og en lykkelig slutt gjør ingen skade.

Men det er ikke bare en morsom og søt historie han har skrevet. Den er også en historie mange barn kan relatere seg til.

Ruben er en rampete gutt som ikke alltid følger reglene. Dette er noe som barn lett kan forholde seg til.

Jeg liker også Kjølbergs illustrasjoner svært godt. De bidrar til å forsterke opplevelsen av den morsomme stemningen. Mange steder i boken er dessuten ord erstattet med artige og noen ganger litt pinlige tegninger, noe som gir en veldig morsom leseopplevelse.

"Verdens verste venn" fungerer både som en høytlesningsbok og som en les-selv barnebok.

Jeg kan bare anbefale deg å lese denne boken! Molaug har en fantastisk humor og han har virkelig skrevet en artig bok.

 

 

Mine anmeldelser av "Verdens verste ferie", "Verdens verste jul" og "Verdens verste bursdag":