torsdag 17. august 2017

"Vanvittig skyldig" av Liane Moriarty

Vanvittig skyldig
Liane Moriarty
Roman
592 sider
Oversatt av Solveig Moen Rusten
Panta Forlag
2017

Liane Moriarty (f. 1966) er født i Sydney, Australia. Så lenge hun kan huske, har hun skrevet eller lest bøker. Hun husker ikke hvilken bok som var den første hun skrev, men hun husker godt den aller første bokavtalen hun inngikk. Det var en avtale med hennes far. Hun skulle skrive en roman, og han betalte 1 dollar i forskudd. Romanen ble en episk triologi - The Mystery of Dead Mans Island. Etter endt skolegang gikk hun inn i reklamebransjen, og etter hvert jobbet hun lenge som frilans tekstforfatter for alt fra reklamefilmer til hjemmesider. Nå er hun forfatter på heltid, og har gitt ut seks bøker for voksne. I tillegg til flere barnebøker. Bøkene hennes er oversatt verden rundt, og da "Ektemannens hemmelighet" gikk rett inn som nummer én på New York Times' bestselgerliste, ble det feiret med mye champagne.

"Vanvittig skyldig" ble kåret til årets beste roman av Goodreads Choice Awards.

Handlingen i "Vannvittig skyldig" er satt til Sydney, Australia, og skildrer tidsrommet før, under og etter en hagefest, en

søndag ettermiddag. Den følger konsekvensene av en hendelse som skjer på hagefesten, og forteller hvorledes den påvirker tre involverte par og deres barn, samt en uskyldig tilskuer. Romanens sentrale tema er plikt og skyld, der disse er representert gjennom en rekke sosiale relasjoner, men hovedsakelig via det kompliserte vennskapet mellom de to venninnene Erika og Clementine.

Sam og Clementine Hart lever et godt liv, selv om de har en travel hverdag. De har to små jenter, Sam har nettopp startet i drømmejobben og Clementine forbereder seg til en audition, som kan få avgjørende betydning for hennes videre karriere som cellist. Clementine og Erika har vært bestevenninner siden de var små, til tross for at de er svært så ulike og lever vidt forskjellige liv. Når Erika og hennes ektemann Oliver inviterer dem med til en hagefest hos sine naboer, Tiffany og Vid, en søndag ettermiddag, henger selvfølgelig Clementine og Sam seg på. Tiffany og Vid er fargerike personligheter og således et kjærkomment tilskudd til festen. Seks ansvarlige voksne. Tre søte barn og en hund. Hva i all verden kan gå galt? Ganske mye, viser det seg.

I "Vanvittig skyldig" setter Liane Moriarty sitt knivskarpe blikk på tre tilsynelatende lykkelige familier. Hun forteller om kjærlighet, ekteskap, foreldrerollen og vennskap, og viser hva skyldfølelse kan gjøre med de sterkeste relasjoner.

Allerede fra første side, blir det gjort klart at det under hagefesten hos Tiffany og Vid, skjedde noe tragisk og uventet som nå, to måneder etterpå, fortsatt ryster alle som var tilstede, og som gjør at hverken Clementine og Sam greier å slippe tanken: Bare de aldri hadde dratt på den hagefesten...

Mens vi venter på å finne ut av hva det var som skjedde, noe så fryktelig at skyldfølelsen gnager i karakterene, lar forfatteren oss bli kjent med dem. Hun serverer små historier om hver og en av dem, især den vakre Tiffanys usikkerhet og Vids store kjærlighet til henne, til tross for hennes noe brokete fortid. Vi får også kjennskap til Erika og Olivers kamp mot barnløshet, Erikas sykelige samlemani, hvorledes Clementine og Sams ekteskap sakte brytes ned, og deres grunnleggende tvil på egne evner. I tillegg blir Erika og Clementines livslange vennskap satt på en alvorlig prøve.

Liane Moriarty skriver i et enkelt og flytende språk som gjør boken lettleselig. Den er dessuten skrevet slik at man virkelig kommer under huden på de involverte karakterene. Fortellerperspektivet endres kontinuerlig, noe som utover å belyse hendelsene fra flere sider, også gir historien spenning og dybde.

I visse bøker kan det være forvirrende å komme nært innpå så mange karakterer og samtidig evne å holde dem fra hverandre, men det opplever jeg ikke med denne boken. Foruten å være levende og svært realistiske i all sin menneskelighet, har nemlig karakterene tydelige fortellerstemmer. På mange måter er de også nokså ulike, noe som gjør det enkelt å holde dem adskilte.

I et vekselvis retrospektivt handlingsforløp, fra og med dagen den skjebnesvangre hagefesten fant sted, til et "nå", noen måneder senere, bretter Moriarty ut sin historie. Det er en spennende historie om relasjonstematikk som vennskap og kjærlighet, men for det meste, og fremfor alt om skyldfølelse. Hvordan kan man gå videre i et ekteskap etter en forferdelig hendelse, uten å skylde på hverandre eller seg selv? Og hvordan håndterer man den største skyldfølelsen av dem alle?

Moriarty fyller alltid bøkene sine med stor innsikt, og hun er flink til å skildre mennesker og hverdager. "Vannvittig skyldig" handler om relasjoner, selvinnsikt, og ikke minst hvordan det er å leve med en vanskelig barndom i bagasjen. Hun er ytterligere i stand til å formidle viktige moralske og etiske problemstillinger, iblandet et plott som både er underholdende og spennende.

Videre fokuserer hun på relevant og lett gjenkjennelig tematikk som karriere, familie relasjoner og ekteskap. Hun skriver ikke klissete kjærlighetshistorier, men virkelige historier. Noe som kunne ha skjedd med oss alle.

"Vannvittig skyldig" er en særdeles velfortalt og gripende roman med overbevisende personkarakteristikker og et uforutsigbart plott. Jeg vil anbefale den til alle med interesse for mellommenneskelige relasjoner, for selv om dette er fiksjon, er nemlig problemstillingene dessverre stadig aktuelle.

Dette er Liane Moriartys beste roman hittil!

lørdag 12. august 2017

"Drømmevokteren" av E. E. Fossum

Drømmevokteren
E. E. Fossum
Fantasy/Ungdomsbok
652 sider
Liv Forlag
2016

Ellen E. Fossum (f. 21.03.1983 i Tønsberg) er en debutforfatter fra Horten. Hun har bachelor i engelsk, og har studert folkloristikk/kulturhistorie og kunst- og håndverk, og har jobbet som tolk for politi og rett, oversetter og engelsklærer.

Når blir man for gammel til å lese fantasy? Kanskje aldri. Selv om jeg er godt voksen, har jeg nemlig hatt stor glede av å lese Ellen E. Fossums bok: "Drømmevokteren".

"Drømmevokteren" er en frittstående fantasyroman for ungdom og unge voksne, som forteller historien om den unge mannlige studenten Orian. Som de fleste unge mennesker dagdrømmer han stadig. Problemet er at dagdrømmene hans er mer som nattedrømmer; de er utenfor hans kontroll, og det er som om han virkelig sover når de kommer over ham. Orian har alltid sett på synene sine som drømmer, men selv om de er underlige, føles de skummelt virkelige. Det er som han virkelig er der, i en fremmed verden som likevel oppleves som mye mer kjent og riktig enn den han lever i.

Victoria, som er en av hans få lojale venner, lurer på om drømmene hans kan være minner. Deler av Orians fortid ligger nemlig i mørke. Det første han husker av livet, er en kald vinterdag i en grøft. Han husker den bare så vidt, men han var visst naken og alene. På sykehuset kom de fram til at han var omtrent fem år, men han kan ha vært noe eldre. Han var underernært og svak, så det var ikke enkelt å si. Hukommelsen hans var borte og ingen dukket opp som kunne fortelle hvem han var eller hvor han kom fra.

Politiet sendte bilde av ham vidt omkring da han var liten; han var til og med på nyhetene et par ganger. De forsøkte alt, men ingen hadde noe informasjon å komme med.

Derfor har Orian alltid hatt en fornemmelse av at han ikke hører til noe sted. Han klarer ikke å slå seg til ro. Verden føles både fremmed og overveldende ut. Til og med hans egen kropp virker ukjent, og det prikker og brenner i ansiktet hans titt og ofte.

På sykehuset har de tatt prøver og undersøkt ham flere ganger. Så langt har ingen prøver gitt svar, og ingen lege har kunnet komme med en god forklaring på hva som er galt med ham.

Men én universitetslege har ved en feiltakelse sendt et par av Orians blodprøver til en forskningslab som driver med avansert genforskning. Resultatene derfra sier at Orian ser ut til å være en kimære. En tilstand hvor man har to eller flere sett med DNA i kroppen.

Orians søken etter svar sender ham på en reise bortenfor tid og rom, til et rike med monstre og mennesker, magiske vesener og dystre hemmeligheter. Mens hukommelsen hans sakte vender tilbake, begynner han å forstå at skjebnen til det landet han drømmer om, Emineo, er knyttet tett sammen med hans egen - og med de mystiske drømmevokterne.

Dette er historien om hvordan selv de mektigste kan falle for mørket i et hatefullt og grådig hjerte - og om hvordan ydmykhet, mot og kjærlighet kan redde en hel verden fra å gå til grunne.

"Drømmevokteren" er en underholdende fortelling fylt med magi og drama. Og med sitt gode språk og sin fengende fortellerstil, fanger Fossum stemningen fra første sekund.

Selve historien er i ulike varianter blitt fortalt mange ganger før, og som i alle gode fantasyhistorier er det fundamentale også denne gangen en kamp mellom det gode og det onde. Men når det som i "Drømmevokteren" blir til den ultimate blandingen av så mange elementer, som vel å merke fungerer sammen, kan man ikke annet enn å overgi seg.

For meg var nemlig dette spennende lesning fra aller første side.

Historien foregår vekselvis i vår verden og Emineo. Emineo er en slags parallell verden som er fremmed og underlig, bebodd av mektige skapninger, men som likevel har flere merkbare trekk
.
Karakterene er veldefinerte. Særlig hovedpersonen Orian og vennene hans her på jorden, fremstår som levende og har sine egne særtrekk, noe som gjør dem unike, uten at det blir overdrevet.

Historien er sterk, gjennomført og velfortalt. Den tar flere uforutsette og særdeles overraskende vendinger, og blir av den grunn hverken kjedelig eller langtrukken på noe tidspunkt. Dessuten er selve avslutningen fin.

Jeg synes at Fossum har svært god kontroll på sitt univers, de forskjellige skapningene og selvfølgelig plottet, så jeg håper og tror vi vil høre mye mer fra henne i fremtiden.

For øvrig er boken utrolig lekker. En flott forside gjør den vanskelig å ignorere. Videre er typografien på topp. Forholdsvis store bokstaver og god linjeavstand gjør at det ikke spiller noen rolle at den er temmelig omfangsrik.

Jeg synes dette er en meget god norsk fantasyroman, som jeg vil anbefale til alle som liker fantasy, både ungdom og voksne.

"Drømmevokteren" er en handlingsmettet fantasyroman som med sprudlende overbevisning viser hvorfor sjangerens popularitet er økende.

mandag 31. juli 2017

"Tåkens hersker" av Carlos Ruiz Zafón

Tåkens hersker
Carlos Ruiz Zafón
Ungdomsbok
240 sider
Oversatt fra spansk av Kjersti Velsand, MNO
juritzen forlag
2017

Carlos Ruiz Zafón (født 25. september 1964 i Barcelona, Spania) er en spansk forfatter.

Han ble verdensberømt etter at "Vindens skygge" kom ut i Spania i 2001, og siden i de aller fleste land.

Som barn pleide Ruiz Zafón å fortelle skrekkhistorier til klassekameratene sine til de gråt, og mødrene deres kom løpende til fru Zafón og ba henne få sønnen til å holde opp, fordi barna deres fikk mareritt. Ruiz Zafón har studert informasjonsvitenskap og arbeidet med PR, inntil han en dag bestemte seg for bare å skrive. Den første romanen hans, ungdomsboken El príncipe de la niebla ("Tåkeprinsen"), ble raskt en bestselger og ble tildelt Edebé-prisen i 1993. Ruiz Zafón har også skrevet ungdomsromanene El Palacio de la Medianoche ("Midnattspalasset"), Las Luces de Septiembre ("Lyset i september") og Marina. I dag bor han i Barcelona. "Vindens skygge" har til nå solgt i flere millioner eksemplarer i hele verden og mer enn 200 000 solgte i Norge. I 2008 kom oppfølgeren, "Engelens spill".

Året er 1943, andre verdenskrig herjer, og vi befinner oss i Spania. Familien Carver flytter fra storbyen til en mer fredelig landsby ved Atlanterhavskysten. De har kjøpt et gammelt hus ved stranden.

Familiens tre barn, Max, Alicia og lille Irina, finner raskt ut at det er noe mystisk ved huset. Huset er nemlig hjemsøkt av de tidligere beboerne, især av sønnen Jacob, som under mystiske omstendigheter døde i en drukningsulykke.

Sammen med deres nye venn, den jevngamle Roland, som bor i enden av stranda, i fyrtårnet, begynner Carver barna å etterforske Jacobs dødsfall, og på deres vei møter de Tåkens hersker - en djevelsk skikkelse som har returnert fra skyggenes verden for å oppkreve en gjeld fra fortiden.

De tre barna blir trukket inn i et eventyr som vil forandre livene deres for alltid.

"Tåkens hersker" forteller en spøkelseshistorie som forutsetter at det er mer mellom himmel og jord, men som likevel kan leses av alle som liker en god historie. Selv om jeg fant handlingen litt rotete, var det flere sekvenser der jeg måtte holde pusten.

Som ofte er tilfelle med ungdomsbøker, flyr handlingen avgårde for å nå inn til selve kjernen; nemlig mysteriet, spenningen og forløsningen.

Det sentrale handlingselementet er det godes kamp mot det onde.

Det er en enkel historie som fortelles, og som på mange måter minnet meg om Narnia-bøkene til C.S. Lewis.

Boken er velskrevet. Selv om språket ikke er noe spesielt originalt, er det likevel fengende, og i høy grad malende, om enn på en litt barnlig måte.

Dessuten er flere av karakterene mer nyanserte, enn man ofte opplever i ungdomsbøker.

"Tåkens hersker" er en svært stemningsfull og fartsfylt fortelling, noe som gjør den umulig å legge fra seg. Boken er primært en ungdomsroman, men kan også lett underholde et voksent publikum.

Den vekket iallfall den barnlige lesegleden i meg.

En anbefalelsesverdig ungdomsbok, som jeg håper mange vil kaste seg over.

fredag 28. juli 2017

"Ett skritt for langt" av Tina Seskis

Ett skritt for langt
Tina Seskis
Thriller
352 sider
Oversatt av Sidsel Mellbye
juritzen forlag
2017

Tina Seskis er en britisk forfatter. Hun bor i Nord-London sammen med sin mann og sønn.

Har du noen gang vurdert å stå opp om morgenen, sette deg på toget og forlate alt? Starte på nytt i en ny by, med nytt navn, ny jobb, nye venner. Rett og slett et nytt liv, der ingen vet om fortiden din?

Emily synes å ha funnet lykken med sin mann Ben, deres nydelige lille sønn Charlie, deres solide karrierer og vakre hjem i Manchester. Hennes barndom var litt kaotisk - faren var nærmest fraværende i foreldrerollen og moren virket ganske enkelt overveldet. Emilys tvillingsøster, Caroline, var et vanskelig barn - men har blitt en enda vanskeligere voksen. Men hva var det som fikk Emily til å forlate alt det hun hadde ønsket seg i livet, og slette samtlige spor av sitt gamle jeg?

Hun starter et nytt liv i London under navnet Cat, og det er ingen som vet at hun egentlig er en annen. Men noe kan aldri slettes: Fortiden og minnene. Og for Emily nærmer det seg en dato som kan forandre alt...

"Ett skritt for langt" er uten tvil en intrikat komponert thriller. Gjennom tilbakeblikk blir vi kjent med Emilys fortid. Hennes eneggede tvillingsøster, Caroline, som hun aldri har hatt et nært forhold til. Kampene deres som raste lenge før de ble født, og som ble forverret av foreldrenes uvitenhet om at de ventet tvillinger, i stedet for ett barn. Dermed fikk moren aldri noen spesiell tilknytning til Caroline. Det, i tillegg til det ekstra stresset med et ulykkelig ekteskap, hadde en meget stor innvirkning på de to søstrene som etter hvert utviklet seg til å bli svært ulike. Emily vokste opp til å bli en vellykket ung kvinne. Men for Caroline har hennes uplanlagte og uønskede eksistens vært en tung bør å bære.

Forfatteren klarer å bevare spenningsmomentet, slik at det er vanskelig å regne ut noe som helst. Fra første side har man en fornemmelse av at noe er galt. Det er bare ikke så lett å sette fingeren på hva det er. Dette er en psykologisk thriller, som er godt skrevet, ikke for beskrivende men likevel slik at man hele tiden fornemmer spenningen. Jeg beundrer også forfatterens evne til å skru et plott sammen, som ikke bare er godt, men som på elegant vis fører leseren gjennom flere overraskende vendinger.

Historien virker å være meget gjennomtenkt, om enn en smule urealistisk, men dette bør ikke skremme bort de som liker en god krim eller thriller. Den fortelles i et rolig og solid tempo, som bygger seg opp til et spennende klimaks. Man har hele tiden en følelse av at noe er fryktelig galt.

Personbeskrivelsene er gode. Bokens hovedperson, Emily (eller Cat) blir vi godt kjent med, og dette til tross for at det er mulig å begynne å tvile på hvem den virkelige Emily er, da hun av ulike årsaker endrer karakter flere ganger. På mange måter er Emily en svært selvopptatt kvinne og ikke alltid særlig sympatisk. Handlingen ses fra hennes synspunkt stort sett hele boken igjennom.

I utgangspunktet mislikte jeg Emily. Jeg kunne ikke forstå hvorfor hun hadde valgt å reise fra et liv som tilsynelatende virket å være svært godt. Hun brydde seg heller ikke om at hun hadde forlatt mennesker som var glad i henne og som var bekymret for hennes velvære. Men etter hvert som historien skred frem, forsto jeg at det lå så mye mer bak enn det jeg først trodde.

"Ett skritt for langt" er en intens og uforutsigbar psykologisk roman som krever en viss tålmodighet av sine lesere, ettersom det overordnede plottet gradvis blir avslørt. Vi presenteres for Emily, og lærer om hennes tidligere "jeg" i tilbakeblikk. Til å begynne med hadde jeg store problemer med å forstå at de to ulike utgavene av denne karakteren kunne være en og samme person. Heldigvis blir alt forklart før siste side, og alle løse tråder blir bundet sammen. Det hele skjer på et følelsesmessig og hjerteskjærende, men likevel oppløftende vis. Jeg lot meg iallfall imponere.

Dette er en velskrevet roman om skyld, forløsning og utvikling. Boken er svært så vanedannende, og jeg hadde tidvis store problemer med å legge den fra meg.

"Ett skritt for langt" er definitivt en anbefalelsesverdig bok, især for den som er glad i psykologisk spenning.

Tina Seskis er en forfatter for alle som elsker et godt psykologisk plott!

lørdag 22. juli 2017

"Jeg gikk meg over sjø & land" av Tina Marie Tsiplakis

Jeg gikk meg over sjø & land
Tina Marie Tsiplakis
Illustratør Charlotte Håkonsen
Forfatter Siddhant Rihel Kumar
Barnebok
60 sider
Mangfold Forlag
2017

De som står bak dette prosjektet håper denne boken vil bli et godt verktøy for foreldre og voksne til å kunne ta opp samfunnsrelaterte temaer med barn. Prosjektet startet ganske enkelt med spørsmålet "hva er en flyktning?", fra en 5 år gammel gutt. Tina Tsiplakis, som fikk ideen til boken, ville svare så fordomsfritt som mulig på dette viktige spørsmålet. Det ble utgangspunktet for denne boken ved starten av 2016.

Med liten kjennskap til bokbransjen, kastet Tina seg ut i det, og bygget opp et stort nettverk som kunne hjelpe henne med å skape boken. Charlotte Håkonsen, Siddhant Rihel Kumar og Aiman Shaquara ble en del av teamet for å realisere "Jeg gikk meg over sjø og land". Alle har lagt ned mye arbeid for å realisere dette prosjektet.

Denne boken har blitt til takket være folkefinansieringen gjennom funde.no.

Han kom fra et land hvor latteren var blitt til gråt. Men i det nye landet ville han kanskje finne latteren igjen?

Det er sjelden jeg leser en barnebok som både har åpenbare litterære og pedagogiske kvaliteter. "Jeg gikk meg over sjø og land" tilhører så absolutt denne kategorien.

Det gode ved boken er at forfatteren Siddhant Rihel Kumar klarer å skrive lettforståelig og lettleselig, mens leseren ledes gjennom en god og lærerik historie. Det er en vanskelig balansegang å være både enkel i sitt språk og fortelle en viktig historie. Og historien fenger og er interessant for leseren - den behandler tematikk som krig, det å være flyktning, vennskap og det å være redd for noe ukjent. Den egner seg derfor utmerket for videre samtale med barn.

Før Isak på 8 år kom til Norge, levde han et helt annet liv i et land med krig. Likevel var han lykkelig. Han elsket å leke med katten sin, Leo, og hadde mange gode venner. Han la merke til at ting skjedde rundt ham, selv om de voksne ikke pratet om det mens han var der. Plutselig en dag ble det skumle han hadde sett på TV veldig ekte. Isak og foreldrene måtte derfor legge ut på en reise med en usikker fremtid i møte. De måtte flykte. Derfor lever Isak og hans foreldre nå i Norge. Krig er skremmende, men det er også overveldende å måtte lære et nytt språk, få nye venner og begynne på en ny skole, og Isak må alt på en gang.

Er det mulig å skrive en barnebok som både er relevant og godt fortalt? Selvfølgelig, og i høy grad er "Jeg gikk meg over sjø og land" en slik bok. Historien om Isak og det han opplever er rørende. Det kan være vanskelig for norske barn å gjøre seg kjent med problemene som asylsøkere og flyktninger kastes ut i når de skal integreres i det norske samfunnet, men med historien om Isak får de muligheten til å bli informert uten å bli belært, da det hele serveres som en god historie, som de selv kan lese og forstå.

Det er befriende og forfriskende å lese en lettlest bok som rommer en så stor dybde at det er sannsynlig at historien vil ha stor innvirkning på barna som leser den. En ting er å lese - i teknisk forstand å dekode bokstaver og sette dem sammen til meningsfulle sammenhenger - en annen viktig og verdifull ting er å nyte det man leser og bli beriket av det. Så man får lyst til å vite mer.

Med Isaks egne ord hører vi om følelsene av fremmedgjøring og separasjon og lidelsene krig påfører flyktningebarn og deres familier, og det spinkle håpet som får dem til å holde ut i prøvelsene.

Isak betyr "Han som vil le". Hva vil det si å være flyktning? Å flykte fra fare og sorg med et håp om sikkerhet og glede er noe som gjelder for svært mange mennesker i verden. Denne fortellingen er skapt med et mål om å vise barn hva det betyr å være flyktning. Kanskje vi ikke er så ulike som vi tror? Vi vil vel alle le? Og et godt grunnlag for å le sammen, er å forstå hvorfor din venn gråter.

Boken tar for seg alvorlige tema, men forfatterens fengende og lette tone gjorde også at jeg smilte lett. Selv om Isak havner i en ulykkelig situasjon, gir han ikke opp. Dette gjorde at jeg noen ganger glemte alvoret i historien - men kanskje gjorde det også slik at historien var til å holde ut.

"Jeg gikk meg over sjø og land" forteller en historie som man bare ikke kan slippe. Hovedpersonen, Isak, er en person som man virkelig liker, og hans kamp for å overleve er både ikonisk og spennende. Med sine beskrivelser av krig, ødeleggelser og psykiske traumer, høres kanskje boken noe dyster ut i sitt utgangspunkt, men alt det mørke og uhyggelige beskrives så elegant og følsomt at boken ikke blir for dyster. Og det er litt av en prestasjon, når man tar i betraktning at målgruppen er barn.

For øvrig er "Jeg gikk meg over sjø og land" flott illustrert av Charlotte Håkonsen. Tegningene hennes puster liv i Isak og hans historie med både alvor og et smil om munnen.

Denne flotte historien med flere lag og interessant symbolikk, bør i likhet med alle andre gode barnebøker, også leses av voksne.

Anbefales varmt!



søndag 16. juli 2017

"Den perfekte reisen til Island" av Björg Thorhallsdottir

Den perfekte reisen til Island
Björg Thorhallsdottir
Reisehåndbok
237 sider
Pitch Forlag
2017

Björg Thorhallsdottir er en norsk-islandsk kunstner og en av Norges mest populære grafikere. I tillegg er hun en etterspurt foredragsholder og inspirator. Hun ble født i Isafjordur på Island i 1974, men familien flyttet snart til Norge, og hun vokste opp i Lommedalen i Bærum og Sørøst-Asia. Björg har tiårig kunstutdannelse fra blant annet kunstakademiet i Barcelona og Toulouse. Kunsten hennes er blitt utstilt både i inn- og utland. Hun har hatt en rekke separatutstillinger, og etterspørselen etter grafikken er stor. Hun har også utsmykket flere kirker og bygninger. I 2010 åpnet hun galleriet Lykkehaven i Sandvika. Björg beskriver kunstprosjektet slik:

Mitt store kunstprosjekt er å inspirere andre. Jeg lager bilder for å minne menneskene på hvor vakre de er, og hvor heldige vi er som har fått livet i gave.

Da Björg ble enke tretti år gammel og alenemor for to år gamle Tolli, etablerte hun Hjertefred på Allehelgensdagen i

2006, slik at sønnen og andre som har mistet noen skulle ha et sted å minnes sine kjære i glede. Hjertefred har vokst til å bli en landsforening, og i dag arrangeres Hjertefred over hele landet.

I tillegg til kunsten har Björg lansert sin egen Cava, Lykkebobler, og Skravlevin, produsert på vingårder i Spania og Italia. Hun har også skrevet og illustrert flere bøker, blant annet "Veien til lykke" som utkom i 2015. I 2017 er hun fast spaltist i magasinet Tara.

Det er så mange gode grunner til å besøke Island minst én gang i livet. Det vakre landet i Nord-Atlanteren har en natur som ingen andre kan tilby, en vakker hovedstad, massevis av opplevelser og imøtekommende mennesker.

Thorhallsdottir har samlet opplevelser, bilder og annet materiale i årevis for å kunne lage denne boken. I snart 25 år, siden hun var 18, har hun laget og planlagt turer til Island for venner.

Derfor gir "Den perfekte reisen til Island" deg en grundig introduksjon til dette landet, som ikke er så langt unna, men likevel er annerledes. I boken viser Thorhallsdottir deg sitt Island og tar deg med til steder du ellers ikke ville ha besøkt. Hun vil nemlig at flere skal få oppleve magien på sagaøya.

Björg Thorhallsdottir har med "Den perfekte reisen til Island" skrevet en reisehåndbok som henvender seg til lesere, som ønsker å vite mer om Island enn de vil kunne få i en ordinær reisehåndbok. Fra de som ønsker å bruke den som utgangspunkt for sin egen reise til Island; til de som ønsker å få et innblikk i både det gamle og det moderne Island; og til de som generelt er interessert i historie og kultur. Thorhallsdottir skriver også litt om islendingenes forhold til naturen, havet, turismen, kulturelle påvirkninger, nasjonal selvforståelse, økonomisk krise, og mye mer. Sånn sett er dette også en kulturell reisehåndbok som ikke bare gjør oss lesere klokere på islendingene, men som også setter deres kultur og selvbilde i perspektiv.

Thorhallsdottir har for øvrig en enestående evne til å finne de spesielle stedene; der hvor det ikke er så mange turister; enten det er en restaurant; et landskap eller et spesielt vakkert hjørne av Reykjavik.

I "Den perfekte reisen til Island" deler hun sine favorittsteder og sine hemmelige tips. Side for Side viser hun oss rundt og anbefaler butikker, restauranter, museer, folkebad, hoteller og alt hva hjertet ellers kan begjære.

Thorhallsdottir skriver likefremt og ærlig, med de detaljene som skal til, og jeg merker hele tiden et ekte menneske bak linjene.

Boken er dessuten illustrert med vakre foto og Thorhallsdottirs egen kunst.

"Den perfekte reisen til Island" er en intens nytelse. Og en øyeåpner. Se Island gjennom Björg Thorhallsdottirs øyne, og snart er du på vei ut døren med kofferten pakket! Boken er et must for de som kjenner og elsker Island, og en gave til dem som har det til gode.

Dette er en sjarmerende og svært usedvanlig reisehåndbok. En unik opplevelse i bilder, kunst og kloke ord. Anbefales på det varmeste!



søndag 9. juli 2017

"Mens vi venter på Bojangles" av Olivier Bourdeaut

Mens vi venter på Bojangles
Olivier Bourdeaut
Roman
160 sider
Oversatt av Agnete Øye
Cappelen Damm
2017

Olivier Bourdeaut (f. 1980 i Nantes) sluttet på skolen som 16-åring og hadde en rekke midlertidige jobber, bl. a. var han eiendomsmegler i mange år, før han bestemte seg for å satse på skrivingen.

"Mens vi venter på Bojangles" har på ett år solgt mer enn 300 000 eksemplarer. Den ble nominert til flere litterære utmerkelser, blant annet den prestisjetunge Goncourt-prisen for debutanter.

Boken er under oversettelse til 30 språk.

"Mens vi venter på Bojangles" er en sjarmerende og humoristisk oppvekstroman, men ikke uten alvor og dybde. Det handler om den store kjærligheten, frihet - og at vi har våre nærmeste bare på lånt tid.

To personer danser seg gjennom livet, og deres sønn forteller deres historie. En liten familie, med flere særegenheter enn de fleste, men med et samhold utover det vanlige.

"Mens vi venter på Bojangles" handler om en gutt som bor sammen med sin mor og far i en stor bygårdsleilighet i Paris. Men hans oppvekst er absolutt ikke som alle andres. Moren er en eksentriker som skifter navn hver dag, og hun holder seg unna hverdagslige ting som å gå på arbeid eller åpne posten. Men hun lever også med en sinnssykdom som iblant tvinger henne til taushet. Faren Georges, skriver på en roman og forteller skrøner om alt mellom himmel og jord. Leiligheten er innredet med alle slags merkelige ting, og familien har en afrikansk trane, de har gitt navnet frøken Overflødig, som husdyr. Gutten går på skole som barn flest, men når han kommer hjem, er ikke alt slik det skal være. Foreldrene har nemlig vendt ryggen til voksenansvar og konvensjoner for å gjøre hver dag til en fest og et eventyr. De har som oftest mange venner på besøk, og fester til langt på natt. Foreldrene elsker å danse. De danser hele tiden og overalt. Sammen med venner om kvelden, bare de to om morgenen og ettermiddagen. Og de danser til Nina Simones "Mr. Bojangles", som for øvrig er den eneste platen som får lov til å bli spilt på deres gamle grammofonspiller. All annen musikk er henvist til et mer moderne og litt kjedelig hi-fi-anlegg.

På skolen er gutten ofte trøtt og lærerne klager - da tar foreldrene ham ut av skolen. De bestemmer seg for å lære ham skolefagene i hjemmet.

Men én dag banker virkeligheten i form av skattevesenet på døren og det viser seg at alle de uåpnede konvoluttene inneholder ubetalte regninger. Moren blir sprø og sykdommen hun bærer på forverres. Hun sklir over grensen til galskap og ender opp på institusjon.

Hva gjør den unge hovedpersonen og faren da? Jo, de legger en storartet plan for å få henne ut - og dermed sitt gamle liv tilbake.

"Mens vi venter på Bojangles" er en flott og forunderlig roman som treffer rett i hjertet.

Romanen handler primært om følelser, som uttrykkes poetisk og fortelles i et lett tilgjengelig språk med eleganse.

Kapitlene veksler mellom den unge hovedpersonens historie og noen notater fra faren som er skrevet i kursiv. Dermed oppleves det hele fra to ulike perspektiv.

Karakterene skiller seg så definitivt ut, og den barnlige fortelleren får alt med seg, slik det fortoner seg gjennom hans tillitsfulle øyne: de mange festene, de glade gjestene, alkoholen, alt det morsomme og ville i foreldrenes liv. Men like under overflaten lurer bekymringene, for når festen er over, er det ikke alltid mat på kjøkkenet, de morsomme gjestene forsvinner, og når læreren bemerker at sønnen har vanskeligheter, blir han sporestreks tatt ut av skolen. Abrakadabra, vekk med den irriterende virkeligheten.

Og man trenger ikke å være psykiater for å se hvor ille ting er, mens guttens fortelling om det søte liv langsomt faller fra hverandre.

Allerede fra første side forsvant jeg inn i bokens univers, og ble grepet av en leseopplevelse, som ellers ligger fjernt fra den litteraturen, jeg normalt velger. Men jeg hadde ikke forestilt meg at den ville berøre meg så kraftfullt.

Man starter boken med å tro at man leser om en glad, men litt eksentrisk familie. Fortalt fra den unge guttens perspektiv, hvis navn og alder man aldri får vite, men som virker merkelig moden likevel. Han forteller om moren og faren som elsker hverandre ømt og hardt, og danser til Nina Simones "Mister Bojangles". De lever et vitterlig bekymringsløst liv, fullt av champagne og cocktailer, dansing og hensynsløs pengebruk.

Til alt går galt. For under bokens tilsynelatende bekymringsløse og lekfulle overflate ligger det nemlig en svært alvorlig tone om problemer knyttet til psykiske lidelser og hvordan en familie takler dem.

"Mens vi venter på Bojangles" er en herlig og melankolsk roman om livet og kjærligheten. Den gir en leseopplevelse utenom det vanlige, og kan varmt anbefales!