onsdag 13. desember 2017

"Bestefar på rømmen" av David Walliams

Bestefar på rømmen
David Walliams
Illustrert av Tony Ross
Barnebok, 9-12 år
464 sider
Oversetter: Sverre Knudsen
Aschehoug
2017

Barnebøkene til den britiske forfatteren og komikeren David Walliams ligger på bestselgerlistene i flere land, og hylles av kritikerne. Flere omtaler David Walliams som den nye Roald Dahl, og han er tre ganger nominert til Roald Dahl Funny Prize. Bøkene er oversatt til 46 språk.

David Walliams har solgt over 130 000 bøker i Norge.

"Bestefar på rømmen" forteller en spennende, men også, på mange måter, en lærerik historie.

Historien foregår i 1983. Det var en tid før Internett, mobiltelefoner og dataspill man kan holde på med i ukevis.

Den handler om et spesielt familieforhold - båndet mellom en ung gutt og hans kjære bestefar.

Jack er en tolv år gammel gutt som trives best alene, inne på rommet sitt. Han er sjenert og har ikke så mange venner. I stedet for å tilbringe dagene med å spille fotball i parken sammen med klassekameratene sine, holder han seg innendørs. Der sitter han og bygger på modellflysamlingen sin, som han er så glad i. Favorittene er fra 2. verdenskrig: Lancaster bombefly, Hurricane, og selvfølgelig bestefarens gamle fly, den legendariske Spitfiren.

Å være sammen med bestefaren gjør ham alltid glad.

En gang i tiden var nemlig bestefaren pilot i Royal Air Force, og under krigen fløy han en Spifire.

Det var ingenting bestefaren hadde større glede av enn å fortelle og dele eventyrene sine fra 2. verdenskrig, den viktigste perioden i livet hans. Det var en tid da modige RAF-piloter som ham kjempet for fedrelandet i slaget om Storbritannia.

Bestefaren, eller oberstløytnant Bunting, som han het under krigen, er fullstendig overbevist om at 2. verdenskrig fortsatt pågår.

Bestefaren er nemlig veldig forvirret, slik enkelte gamle mennesker er. Han har begynnende demens. Det er alvorlig, og dessverre finnes det ingen kur. Det kommer sannsynligvis bare til å bli verre og verre, helt til han en dag ikke engang ville huske sitt eget navn.

Jacks foreldre har sørget for at bestefaren snart skal få bo på aldershjemmet, Skumringen Slott, slik at han kontinuerlig blir tatt vare på.

Men én natt har bestefaren forsvunnet fra der han nå bor. Jacks far må dra ut for å lete etter ham, og når han ikke lykkes, følger Jack og moren etter for å se etter bestefaren. Jack er redd for at politiet vil bli involvert, og begynne å stille spørsmål. Skjemaer må fylles ut, og den gamle mannen vil bli "et problem". Leger vil plukke og pirke på ham, og på grunn av bestefarens tilstand vil han sannsynligvis bli sendt rett til aldershjemmet. For en som bestefaren, som har levd et fritt liv fylt med eventyr, vil det være som en fengselsdom. De er bare nødt til å finne ham.

Så husker Jack noe som bestefaren har fortalt ham, og som vil hjelpe dem med å finne det gamle flyveresset...

Jeg har lest flere av bøkene til Walliams og synes at "Bestefar på rømmen" er blant hans beste.

Den har en morsom og underholdende historie som gir god mulighet til å dykke ned i flere forskjellige dilemmaer og problemstillinger som lett kan knyttes til hverdagen, og som kan danne grunnlaget for samtale.

Boken formidler også følsom tematikk, som de følelser og beslutninger en familie som har blitt rammet av Alzheimers sykdom må forholde seg til. Jacks kjærlighet og respekt for bestefaren og hans fantastiske måte å samhandle med ham på og hjelpe ham, setter et godt eksempel for andre.

Det er for øvrig rikelig med nyttig informasjon om  2. verdenskrig i historien som fortelles.

"Bestefar på rømmen" er veldig lang, faktisk 464 sider, men det er ikke så ille fordi det også er mange sider med tegninger og fordi den er så artig å lese.

Den egner seg utmerket for høytlesning, eller som de litt eldre barna selv kan lese. Tony Ross' karakteristiske, litt sprø, kantede og humoristiske strek pryder forsiden og illustrasjonene, og gir god appetitt til videre lesing.

Boken har dessuten en god, stiv innbinding og en fornuftig papirkvalitet som det er enkelt å bla i.

"Bestefar på rømmen" er en flott bok som både underholder og gir noe så sjelden som velmenende moral. En meget anbefalelsesverdig bok.



tirsdag 12. desember 2017

"En pingles dagbok - Ferieparadiset" av Jeff Kinney

En pingles dagbok
- Ferieparadiset
Jeff Kinney
Barnebok, 9-13 år
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss, MNO
224 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2017

Jeff Kinney har toppet bestselgeristen i New York Times og har vunnet Nickelodeons pris for mest populære barnebok hele seks ganger. Time Magazine utropte Jeff til en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer. Han står også bak Poptropica, som Time Magazine kåret til et av de 50 beste nettstedene i verden. Han tilbrakte barndommen i Washington D.C. og flyttet til New England i 1995. Jeff bor i Massachusetts sammen med sin kone og to sønner, hvor de har en bokhandel som heter An Unlikely Story.

Det er desember, og Greg gleder seg skikkelig til jul. Men moren og faren hans begynner å bli stresset fordi det er så mye som må ordnes i stand. De ligger lang etter med pyntingen, og ingenting går som det skal. De kunne sikkert ha greid å bli ferdige til jul, men så bestemmer de seg for at familien skal droppe julen og i stedet dra til et varmt sted, bort fra det kalde været. Nemlig til Isla de Corales, stedet hvor de hadde vært på bryllupsreise. Foreldrene mener at noen dager i paradis kommer til å gjøre underverker for dem alle. Når Greg spør hvordan de skal få med seg gavene dit, sier moren at turen er gaven deres.

Greg synes det høres ut som en elendig idé. Likevel må han innse at det ikke blir en vanlig hjemmejul denne gangen. Men det Greg virkelig misliker, er at de må fly dit. Han har aldri vært i et fly og er ikke akkurat ivrig etter å sitte innelåst i et metallrør i seks timer.

Klokken åtte om morgenen på julaften bærer det av sted. Men flyet er så forsinket fra flyplassen, at det som skulle ha vært et morgenfly, er i ferd med å bli et nattfly.

Dessuten bruker Greg så mye krefter på å overleve flyturen at han helt glemmer å tenke på hvor de skal. Men når han omsider går ut av flyet, på Isla de Corales, er det som å trå inn i en ny verden. Han må innrømme at når han kjenner den tropiske solen på huden, skjønner han hvorfor foreldrene var så gira på å komme vekk fra kulden hjemme.

Han får dårlig samvittighet fordi han har vært så negativ til turen, og sier unnskyld til foreldrene. Det skulle han aldri ha gjort...

For det tar ikke lang tid før familien Heffley forstår at paradiset ikke lever opp til forventningene. Solforbrenning, diaré og giftige udyr truer idyllen. Kan resten av oppholdet reddes, eller vil turen til ferieparadiset få katastrofale følger?

"En pingles dagbok - Ferieparadiset" er den tolvte boken i denne populære serien.

Bøkene i "En pingles dagbok"-serien er lettleste og morsomme - kanskje ikke så dype, men derimot fullstappet av humor og vitser. "En pingles dagbok - Ferieparadiset" er ikke noe unntak. For når Greg Heffley og hans familie drar av sted på ferie til en øy, venter nemlig en uke full av katastrofer.

Historien er godt skrevet med episodiske og korte kapitler.

Karakterene er unike og morsomme, og det vil for målgruppen være lett å kjenne seg igjen i deres vaner og væremåter.

Som sedvanlig, tilfører illustrasjonene noe ekstra til historien. De er mange, og gjør en god jobb med å formidle historien. Til tross for den litt enkle stilen, evner de likevel å være ganske uttrykksfulle.

Den håndskrift lignende teksten appellerer til å bli lest. Her er noe for jenter og ikke minst gutter, som liker å lese en morsom og underholdende bok.

Hvis du kjeder deg og mangler en god, morsom og spennende bok, vil jeg anbefale denne. Den har nemlig god humor, artige tegninger, gode beskrivelser og når du leser den, er det nesten som at du selv er Greg.

Dette er en bok med lattergaranti!

- Geniale! Så kort kan Jeff Kinneys hylende morsomme fortellinger om Greg Heffley beskrives.



"Perfekte dager" av Raphael Montes

Perfekte dager
Raphael Montes
Thriller
266 sider
Oversatt av Kaja Rindal Bekkejord, MNO
Bazar Forlag
2017

Thrilleren "Perfekte dager" er skrevet av den brasilianske forfatteren og juristen Raphael Montes (f. 1990). Dette er hans første bok på norsk.

Téo (eller Teodoro som han egentlig heter) er medisinstudent. Han bor hjemme hos sin mor, Patrícia, som han må ta seg av. Hun er lam etter en trafikkulykke, og sitter derfor i rullestol. Av natur er Téo sjenert og litt av en einstøing. Jentene holder han seg i hvert fall langt unna. Det finnes heller ingen blant dem som han liker, og han har aldri opparbeidet nok følelser for noen til å kjenne savn; han bare lever.

Hans favoritt fag på studiet er anatomi, og han føler seg nært knyttet til Gertrudes, som han kaller et av de likene han dissekerer.

Men én dag, på en grillfest, møter han Clarice. Téo blir hodestups forelsket i henne.

Hun studerer kunsthistorie på universitetet, men trives ikke noe særlig på det studiet. Det er nemlig manusskriving som er hennes greie. Og nå holder hun på med å skrive et manus som heter Perfekte dager, hvor historien foregår på veien.

Clarice er Téos rake motsetning. Hun er utadvendt, frigjort og selvsikker.

Téo føler seg vanligvis ikke vel sammen med så selvsikre kvinner. For ham fremstår de som overlegne, nærmest uoppnåelige.

Dessuten representerer egentlig Clarice alt han tar avstand fra. Likevel blir han fullstendig betatt og besatt av henne.

Men hun gjengjelder ikke følelsene hans...

Téo begynner av den grunn å stalke henne, og plutselig virker det helt logisk for han å dope Clarice ned med Thiolax, kidnappe henne, og stappe henne inn i en stor rosa Samsonite-koffert, som han lar en glipe være åpen i, slik at hun får puste.

Han legger kofferten i morens gamle Opel Vectra og drar av sted til et motell i Teresópolis, i fjellene overfor Rio de Janeiro. Til et sted der han kan ha henne helt i fred, hvor de kan bli bedre kjent og legge planer for en felles fremtid. Hun kommer til å elske ham. Hun vil slå seg til ro og bli hans kjærlige hustru. Vil hun ikke?

Det er for øvrig ingen grenser for hva han utsetter Clarice for i et desperat håp om å vinne hennes hjerte. Hun derimot prøver alt mulig for å komme seg fri. Men det hjelper ikke så mye.

Når de to omsider begynner å tiltrekke seg oppmerksomhet på motellet, stapper Téo på nytt Clarice inn i kofferten og tar henne med seg til en øde del av en øy, slik at han forhåpentlig kan vinne kjærligheten hennes.

"Perfekte dager" er en brutal, gjennomført og velskrevet thriller som er vanskelig å legge fra seg.

Historien er uforutsigbar, og som leser vet man aldri hva neste side bringer.

På mange måter er dette en nokså horribel roman, med svært så dyptgående skildringer av de overgrepene som Téo begår, som i grunnen ikke er noe annet enn kvinnehat forkledd som kjærlighet og besettelse. Men pussig nok fortsetter man å lese videre om alt det skrekkelige, spent på hvordan det hele vil ende.

Boken er både nifs, morbid, rå, grotesk og foruroligende, men også fascinerende og spennende, ikke minst på grunn av dens ukonvensjonelle og svært så uhyggelige hovedperson.

Skildringen av Téo, som er sykelig besatt av Clarice, er nemlig både velskrevet og fascinerende.

Han er en kald, kynisk, psykopatisk og dyktig medisinstudent med en sykelig interesse for anatomi, og en forskrudd måte å se virkeligheten på.

Téo er ikke som de fleste og han er fullstendig klar over det selv. Likevel gjør han sitt ytterste for å passe inn og følge normene. Selv om han eksempelvis ikke er noe spesielt glad i sin mor, er han ikke desto mindre en pliktoppfyllende sønn som kysser henne på pannen hver eneste morgen, slik en kjærlig sønn skal opptre.

Selve plottet er originalt, og det ligner lite på noe jeg tidligere har lest: Téo kidnapper Clarice, men forstår ikke at han bryter noen grenser ved å gjøre det. Tvert imot er han sikker på at når Clarice ser hvor god han er for henne, vil de bli lykkelige sammen. At hun motarbeider ham underveis, er i hans øyne bare normalt. For enhver relasjon handler jo om å gi og ta.

For øvrig lar forfatteren historien ta en uventet og særdeles overraskende vending mot slutten av boken.

Hvis du ikke har dårlige nerver, vil du høyst sannsynlig bli underholdt underveis. Dette er nemlig en av de bøkene som er vanskelig å legge fra seg fordi du vil vite hvordan den ender, men som ikke desto mindre er vanskelig å lese ferdig på grunn av den detaljerte og omhyggelige gjennomførte brutaliteten.

Raphael Montes skriver svært godt, med stor psykologisk innsikt og forståelse for menneskesinnets kompleksitet.

"Perfekte dager" er så absolutt urovekkende, men selv om boken er uhyggelig, er den likevel svært så leseverdig på grunn av dens annerledeshet.

onsdag 6. desember 2017

"Skjulestedet" av Pam Jenoff

Skjulestedet
Pam Jenoff
Roman
329 sider
Oversatt av Miriam Claire Lane
Cappelen Damm
2017

Pam Jenoff har gitt ut flere historiske romaner, og "Skjulestedet" gikk rett inn på New York Times' bestselgerliste da den kom ut i USA. Den er under oversettelse til flere språk. "Skjulestedet" er Pam Jenoffs første bok på norsk. Hun bor sammen med mann og tre barn i nærheten av Philadelphia.

Noa Weil er en seksten år gammel nederlandsk jente som har blitt gravid med en tysk soldat. Hun har bodd på et mødrehjem i Wiesbaden i Tyskland siden foreldrene oppdaget at hun var gravid, og kastet henne ut hjemmefra. Selv om Noa er nederlandsk, blir hun regnet for å være arisk, og barnet hennes, som ellers ville ha blitt fordømt som et uekte barn, unnfanget utenfor ekteskap, kan kanskje tas opp i Lebensborn-programmet og oppdras av en god tysk familie. Mødrehjemmet er - om ikke akkurat imponerende - moderne og rent, innrettet for å levere friske barn til Det tyske riket.

En kald oktobermorgen går vannet, men når babyen, en liten gutt, til slutt kommer ut med et skrik, får sykepleieren et merkelig uttrykk i ansiktet. Legen forsikrer at alt er bra og at barnet er friskt, men at det overhodet ikke ligner det perfekte raseidealet. Gutten har nemlig mørke øyne og lysebrun hud. Han kommer derfor ikke til å bli tatt opp i Lebensbornprogrammet.

Likevel blir Noa fratatt barnet, og senere fortalt at han er blitt sendt til et godt hjem. Det er umulig for henne å vite om de snakker sant.

Nok en gang kastes hun på dør. Noa får seg arbeid på en jernbanestasjon, hvor hun må skure gulv om dagen og sove i et lite rom om natten. I det minste er hun glad for å ha tak over hodet. Etter å ha vært der i nærmere fire måneder, får hun øye på en jernbanevogn full av jødiske spedbarn, tatt fra familiene sine, som skal transporteres til en konsentrasjonsleir i øst. Synet minner henne på barnet som ble tatt fra henne. Hun har mot nok til å ta et av spedbarna, som omtrentlig er på hennes egen sønns alder, og flykter inn i skogen med det i armene.

Hun løper i flere timer til hun kollapser i snøen. Hadde de ikke blitt funnet av Peter, klovnen på Sirkus Neuhoff, som har vinterkvarter i nærheten av skogen, ville de to ha frosset i hjel.  Peter introduserer Noa for herr Neuhoff, eieren av sirkuset. Han tilbyr ly til Noa og babyen - som hun kaller Theo og hevder er hennes bror - med den forutsetning at hun må være villig til å trene som luftartist og opptre med sirkuset, som snart skal ut på turne.

Herr Neuhoff ber Astrid Sorrell, sirkusets luftartist-stjerne og Peters kjæreste, om å trene Noa til å opptre i den flygende trapesen, nummeret som inntil nå har vært Astrids. Astrids vrede mot Noa er åpenbart; men hun vil ikke motstå seg Herr Neuhoff siden hun står i stor gjeld til ham.

Astrid, hvis opprinnelige navn er Ingrid, er vokst opp i et konkurrerende sirkus eid av hennes jødiske far. Flere år før krigen forlot hun familien og deres sirkus for å gifte seg med Erich, en tysk offiser, som hadde forelsket seg i henne mens hun opptrådte i trapesen. Men da Hitler kom til makten, endret forholdene seg, og Erich ble tvunget til å skille seg fra henne. Hun returnerte hjem fra Berlin, men fikk der rede på at familien hennes hadde forlatt området og at faren var blitt tvunget til å oppløse sirkuset. Til tross for at det hadde blitt ulovlig å ansette jøder, tok herr Neuhoff henne inn i varmen, forandret navnet hennes fra Ingrid til Astrid, og hyret henne til å opptre som Sirkus Neuhoffs luftartist-stjerne.

Forholdet mellom Astrid og Noa utspilles med Sirkus Neuhoff som bakteppe, hvis eksistens er truet av økonomisk knapphet, og av nazistene og deres grusomme mål om å utrydde såkalte uegnede og indisponible mennesker. Når de to kvinnene må jobbe sammen med å forberede seg på akrobatiske øvelser i trapesen, lærer de seg å stole på hverandre og utvikler etter hvert et nært vennskap.

"Skjulestedet" er en overbevisende roman om kjærlighet, lojalitet og offer under andre verdenskrigs ødeleggelser og forfølgelser i Tyskland.

Jenoff forteller en uforglemmelig historie om to sterke kvinner som kjemper om å overleve og beskytte dem de elsker.

Boken er skrevet i et fremragende språk. Forfatteren bruker krigens gru som en barsk kulisse for de mange følelsene som flyter gjennom romanen. Og hun gjør det godt.

De to hovedpersonene Astrid og Noa fremstår lys levende for leseren, men også bipersonene får ansikter.

"Skjulestedet" fortelles fra to synsvinkler, av Astrid og Noa, og følger det gripende og tidløse vennskapet deres.

Til tider fant jeg skiftene frem og tilbake i synspunkt mellom Noa og Astrid noe forvirrende. Dessuten virket noen aspekter av sluttscenene en smule kunstige. Imidlertid er disse svakhetene ved boken så små at jeg ikke synes de forringer selve historien, eller er med på å gjøre den mindre engasjerende.

Pam Jenoff skriver i etterordet at hun ble inspirert av den tragiske historien om "de ukjente barna", og også av et tysk sirkus som skjulte jøder under andre verdenskrig. Disse to forbløffende historiene kom hun over i Yad Vashem-arkivene. Likevel er ikke "Skjulestedet" biografisk, den er fiksjon. Forfatteren har tatt seg store friheter, men påpeker at hun er inspirert av de virkelige menneskene hun har støtt på i løpet av sine undersøkelser.

Jeg vil anbefale denne boken, særlig til de av dere som liker historisk fiksjon.

torsdag 30. november 2017

Julehefter 2017

Julehefter
Egmont Publishing
2017














Juleheftene er her igjen! Dette særnorske fenomenet har siden 1911 vært en blanding av solid tradisjon og stadig fornyelse. Gamle klassikere som NR. 91 STOMPERUD står side om side med relative nykommere som PONDUS og FLÅKLYPA. Et bredt tilbud med noe for enhver smak, for unge og gamle, by og land.

Øverst i årets bunke finner vi et splitter nytt ASTERIX-album: Italia rundt på tvers. Parhestene Jean-Yves Ferri og Didier Conrad fører tradisjonen fra Goscinny og Uderzo videre, både respektfullt og stilriktig.

En rekke nyere, norske titler har på få år fått et stort publikum. Først og fremst PONDUS, selvsagt, som i år freidig erklærer: ”På mange måter må vi kunne kalle julen for fotballens høytid!” Populære NEMI fyller 20 år i år, og juleheftet holder fanen høyt. Kjell i LUNCH stresshandler julegaver i den splitter nye historien «Siste gave i boks», mens gjengen i RUTETID leverer én-ruters humor stappfull av jul. I FLÅKLYPA er det gullrush, falske Munch-malerier, nazigull, svenske sleipinger – og Steffen Kverneland.

På den mer tradisjonelle siden stiller juleheftekongen Håkon Aasnes med hele tre hefter: NR. 91 STOMPERUD, SMØRBUKK og TUSS OG TROLL. SMØRBUKK og Aasnes vant Sproing-prisen som beste norske tegneserie i 2016, og 2017-utgaven står ikke noe tilbake! TUSS OG TROLL byr på tradisjonelle eventyr i ny drakt. Her er huldrebryllup, troll og alt til faget henhørende!

Walt Disney har et stort publikum i Norge, og i år kan de glede seg over hele syv julehefter: I CARL BARKS’ JUL byr mestrenes mester på tre historier av beste merke. Arild Midthun og Knut Nærums NORSK DONALD: GAVEGRØSS er også et høydepunkt blant årets julehefter. For de som minnes sin barndoms Donald-blad er DONALD DUCK & CO rette valg. Mens de som venter på Disney-spesialen på TV på julaften, kan korte ned tiden med WALT DISNEYS JULEHEFTE, der både Skjønnheten og udyret og Alices Eventyrland gjør Donald selskap. Klassiske søndagssider av Al Taliaferro fyller DONALD DUCK GOD GAMMEL ÅRGANG fra perm til perm. Og for de yngre byr FROST på gjensyn med Elsa, Anna og Olav i helt nye historier. For ikke å forglemme boken DONALD DUCKS JULEHISTORIER, med 250 sider julefortellinger.

HELLIG JUL er fokusert på julens kristne innhold og har bidrag av bl.a. Sigrid Undset, Gro Dahle, Leo Tolstoj, Einar Skjæråsen og Per Arne Dahl. Nykomlingen JUL I NORGE tar for seg norske juletradisjoner og julefeiringens historie. Heftet kommer også i variantene JUL I BERGEN og JUL I TRONDHEIM.








Juleroser 2017

Juleroser 2017
Redaktør: Herborg Kråkevik
Julehefte
80 sider
Samlaget og Egmont
2017

Fra 1881 til 1944 kom Juleroser ut som nordisk hefte. Fra 2015 har Herborg Kråkevik (f.1973) gjenopplivet det tradisjonsrike juleheftet ved å lage vår tids hefte, med sterke bånd tilbake til opphavet sitt.

"Juleroser 2015" ble både en kunstnerisk og kommersiell suksess. Suksessen ble gjentatt i 2016.

Juleroser er et litterært julehefte med bidrag fra noen av de fremste forfatterne og kunstnerne i vår tid. Herborg Kråkevik, som er redaktør for det vakre juleheftet, vil gi leserne store kunstopplevelser til jul.

Også i årets Juleroser ønsker forleggerne å gi leserne store kunstopplevelser. "Juleroser 2017" har bidrag fra Suzanne Brøgger, Bjørn Eidsvåg, Geir Gulliksen, Kari Bremnes, Synnøve Macody Lund, Alf  Prøysen, Håkon Bleken og mange andre. Rikt illustrert med bidrag fra de beste billedkunstnerne. Tre vakre kunsttrykk inkludert.

For redaktør Kråkevik er Juleroser noe som har vært med henne hele livet:

«Juleroser låg alltid framme i jula då eg var barn. Eg opna dei med andakt, for dei var så skjøre og vakre, dei måtte takast varsamt i. Dei såg gamle ut, men historiene eg las, verka nye og relevante, sjølv om dei var skrivne i ei anna tid enn mi. No er dei her igjen, rosene. Eg håper, kjære lesar, at Juleroser kan gi deg jul i hjarta, slik dei gjorde for meg, og at vi har klart å lage noko som er så vakkert at det ikkje blir kasta ut med det brukte julepapiret, men held seg, både for auga og for sinnet, for både deg og dei som kjem etter.» 

"Juleroser 2017" er et samarbeid mellom Samlaget og Egmont, og er til salgs over hele landet.


onsdag 29. november 2017

"Inntrengeren" av Tana French

Inntrengeren
Tana French
Krim
544 sider
Oversatt av Line Gustad Fitzgerald
Cappelen Damm
2017

Tana French har vokst opp i Irland, Italia, USA og Malawi. Siden 1990 har hun bodd i Dublin. Hun er utdannet skuespiller fra Trinity College i Dublin og arbeider med teater og film ved siden av å skrive bøker. Med sin debutroman "Skogen" (2007) plasserte hun seg rett i den internasjonale toppklassen av krimforfattere. Hun har siden den gang vunnet en rekke priser: Edgar, Anthony, Macavity, Barry og ICVA Clarion Awards. "Inntrengeren" er sjette roman i serien om etterforskerne Antoinette og Stephen i Dublin-politiets drapsavdeling.

Utgivelser på norsk: "Skogen" (2007), "Lik" (2009), "Flukt" (2011), "Utrygg havn" (2013), "Flokkdyr" (2016), og "Inntrengeren" (2017).

"Inntrengeren" er en rå og intelligent krimroman fra Tana French.

I det Antoinette Conway og Stephen Moran en januarmorgen er i ferd med å avslutte nattskiftet, havner en drapssak på deres bord. I stedet for at saken går til det innkommende skiftet, insisterer deres overordnede ved Dublin-politiets drapsavdeling at Antoinette og Stephen tar saken.

Det synes å være en opplagt partnerdrapssak, en kjærlighetskrangel som har endt fryktelig galt.

Et bord i en gjennomdesignet stue er dekket for to. En ung kvinne (Aislinn Murray) med stiletthæler og en tettsittende koboltblå kjole, som har falt og slått hodet mot kaminen. Bakhodet er knust, og skaden ser ut til å passe med hjørnet på kaminen. Ingenting tyder på et innbrudd, ingenting tyder på et ran. En forutsigbar variant av en gammel historie, og den type sak som blir gitt til de som befinner seg på bunnen av rangstigen ved drapsavdelingen.

Men Antoinette er overbevist om at noe ikke stemmer, og at hun har sett Aislinn før. Når avdødes kjæreste i avhør forteller at han tror at Aislinn var i fare, sprekker det opplagte bildet. Og alle spor herfra får dem til å så tvil om at kvinnens liv var så glamorøst som det først kunne se ut som.

Kanskje dette er saken Antoinette har ventet på? Saken som vil være avgjørende for hennes videre karriere i politiet.

Som den eneste kvinnen og den eneste ikke-hvite kriminaletterforskeren på drapsavdelingen tvinges hun stadig til å kjempe mot fordommer og trakassering, og mot følelsen av at alle bare venter på at hun skal mislykkes.

Samtidig som Antoinette blir mer sikker på at noen saboterer saken, dukker en mystisk mann opp utenfor huset hennes. Er hun bare paranoid eller er det noen som forfølger henne?

"Inntrengeren" er en velskrevet roman, som i tillegg til å være elementært spennende, leverer gode dialoger og fremragende miljøbeskrivelser.

Tana French er utdannet skuespiller, og kanskje nettopp derfor, er språket hennes så levende med velfungerende dialoger. Selv om spenningen er bygget opp på upåklagelig vis, med innebygde overraskelser underveis og en velbegrunnet avslutning, har boken mange andre kvaliteter.

Plottet er intenst og fengslende, ikke minst fordi alt er viktig for oppklaringen. Forfatteren er eminent til å bygge opp stemninger, og som leser blir man fanget fra første atmosfæriske side, for deretter å bli ført rundt i mindre sjarmerende deler av Dublin og av den menneskelige natur.

Karakterene fremstår ikke som endimensjonale, men rommer flere fasetter. Og på troverdig og strålende vis graver French seg helt inn i sine karakterers psyke.

Denne boken handler ikke bare om å oppklare et mord, men også om Dublin-politiets drapsavdeling og hvordan de som jobber der opererer. Antoinette er den eneste kvinnen i avdelingen og til tross for at hun har jobbet der et par år, blir hun ikke akseptert. Hun trakasseres på det groveste: Rapporter forsvinner til stadighet fra pulten hennes, noen spytter i kaffen hennes, og hun får slengt etter seg ekle bemerkninger som vedrører utseendet hennes eller som er av mer seksuell karakter. Hun føler at kollegene prøver å sabotere for henne. Hun stoler ikke på noen unntatt partneren Stephen Moran, og selv ham stoler hun ikke helt på. Karrieren hun alltid hadde ønsket seg i politiet, har ikke blitt helt slik hun forventet, og hun vurderer et karriereskifte.

"Inntrengeren" er en helstøpt og uvanlig velskrevet krim. Hvis du bare vil lese en krimbok i julen, bør det være denne.

For Tana French er en glimrende forteller som holder leseren fanget til siste side. I mine øyne kan hun lett måle seg med de beste krimforfatterne.

Anbefales på det sterkeste!